Bokmålsordboka
grøtete, grautet, grautete, grøtet
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| grautet | grautet | grautete | grautete |
| grautete | grautete | ||
| grøtet | grøtet | grøtete | grøtete |
| grøtete | grøtete | ||
Betydning og bruk
- som ligner grøt;
- uklar, utydelig
Eksempel
- en grøtete stemme;
- grøtete lyd
- brukt som adverb
- snakke grøtete