Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
27 treff
Bokmålsordboka
13
oppslagsord
gevir
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
tysk
Geweih
, opprinnelig ‘greiner’
Betydning og bruk
horn
(1)
, takker på et hjortedyr
Artikkelside
krone
1
I
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
krúna
,
gjennom
lavtysk
og
latin
corona
‘krans, ring’
;
fra
gresk
opprinnelig ‘noe krummet’
Betydning og bruk
ring-
eller
hjelmformet hodepryd som brukes som symbol på makt
eller
verdighet
Eksempel
dronningen hadde krone på hodet
;
bruden var pyntet med søljer og
krone
som etterledd i ord som
brudekrone
kongekrone
kongemakt
(2)
Eksempel
gjøre krav på
krona
;
krona
eide mye jord i middelalderen
topp(del), øverste punkt
Eksempel
krona på en tann
som etterledd i ord som
murkrone
tannkrone
gevir på hjortedyr
Eksempel
en hjort med diger
krone
isse
Eksempel
være skallet øverst i krona
indre krans av blader på blomsterdekke
Eksempel
blomsten har
krone
med blå blad
grener øverst på tre med lang, naken stamme
Eksempel
konglene hang øverst i krona på treet
som etterledd i ord som
trekrone
del mellom hov og
kode
(
1
I)
hos hest
myntenhet i Skandinavia og på Island
;
forkortet
kr
Eksempel
1 krone = 100 øre
;
betale med norske kroner
;
buksa kostet 700 kr
;
regne om til kroner og øre
kronestykke
myntside med bilde av en
krone
(
1
I
, 1)
Faste uttrykk
kaste mynt og krone
avgjøre en sak ved å kaste et pengestykke og se hvilken side som blir liggende opp
krona på verket
det som fullender et arbeid eller gjøremål
han satte krona på verket ved å gå helt til topps
Artikkelside
takk
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
spisst framspring
;
tagg, pigg
Eksempel
takkene
på et gevir
;
takkene
på borgmuren
Artikkelside
tagg
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
kvass ende
;
pigg, spiss
;
takk
(
2
II)
,
tann
(2)
Eksempel
en busk med
tagger
;
taggene på tannhjulene
;
et gevir med fem tagger
smalt framspring (langs en kant)
Eksempel
taggene
på et frimerke
brukt som etterledd i betegnelse for strid person
;
jamfør
sinnatagg
Artikkelside
spir
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
samme opprinnelse som
spire
(
1
I)
Betydning og bruk
tagg på et
gevir
Artikkelside
elghorn
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
gevir
av
elg
Eksempel
i gangen hang et digert elghorn
materiale av
elghorn
Eksempel
utskårne plater av elghorn
Artikkelside
dåhjort
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
førsteleddet av
gammelengelsk
da
Betydning og bruk
mellomstort dyr i
hjortefamilien
med rødbrun pels med hvite prikker på ryggen og skovlformet gevir hos hannen
;
Dama dama
Artikkelside
hjortefamilie
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
i
bestemt form
entall: familie av ville drøvtyggende, partåede klovdyr med kort hale og gevir
;
Cervidae
Eksempel
elg, hjort, rein og rådyr tilhører
hjortefamilien
Artikkelside
elgkolle
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
kolle
(
1
I)
Betydning og bruk
hunn av elg som ikke har utviklet
gevir
;
jamfør
elgku
Artikkelside
hjort
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hjǫrtr
;
beslektet
med
horn
Betydning og bruk
stort rødbrunt og mørkegrått hjortedyr med der hannen har stort, grenet gevir
;
Cervus elaphus
Artikkelside
Nynorskordboka
14
oppslagsord
gevir
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
tysk
Geweih
,
opphavleg
‘greiner’
Tyding og bruk
horn
(1)
, takkar på hjortedyr
Artikkelside
krone
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
krúna
,
gjennom
lågtysk
og
latin
corona
‘krans, ring’
;
frå
gresk
opphavleg ‘noko krumma’
Tyding og bruk
ring-
eller
hjelmforma hovudpryd som symbol på makt eller vyrdnad
Døme
kongen hadde krone på hovudet
;
brura er pynta med krone og sølv
som etterledd i ord som
brurekrone
kongekrone
kongemakt
(2)
Døme
gjere krav på krona
;
krona åtte mykje jord
topp(del), øvste punkt
Døme
setje krone på ei tann
som etterledd i ord som
murkrone
tannkrone
gevir
Døme
ein hjort med krone
isse
Døme
barbere håret på krona
indre krans av blad på blomsterdekke
Døme
blomsteren har raude blad på toppen av krona
greiner og blad på tre med høg, naken stamme
Døme
treet er tett i krona
som etterledd i ord som
furukrone
del mellom hov og
kode
(
1
I)
hos hest
mynteining i Skandinavia og på Island
;
forkorta
kr
Døme
1 krone = 100 øre
;
betale tusen kroner
;
danske kroner
kronestykke
Døme
krona trilla over golvet
myntside med bilete av ei
krone
(
1
I
, 1)
Faste uttrykk
kaste mynt og krone
avgjere noko ved å kaste eit pengestykke og sjå kva for ei side som blir liggjande opp
krona på verket
det som fullendar eit arbeid eller gjeremål
setje krona på verket med å vinne cupfinalen
Artikkelside
takk
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
spist framspring
;
tagg, pigg
Døme
eit gevir med mange takkar
;
takkane på blada minner om kvasse tenner
Artikkelside
tagg
1
I
,
tagge
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
kvass ende
;
pigg, spiss
;
takk
(
2
II)
,
tann
Døme
ein busk med taggar
;
eit gevir med ti taggar
;
taggane på skjeret er rusta
smalt framspring (langs ein kant)
Døme
telje taggar på frimerke
brukt som etterledd i nemning for kvass og strid person
;
jamfør
sinnatagg
Artikkelside
spir
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
spire
(
1
I)
Tyding og bruk
tagg på eit
gevir
Artikkelside
elghorn
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
gevir
av
elg
Døme
elghornet vart hengt opp på veggen i hytta
materiale av
elghorn
Døme
øks laga av elghorn
Artikkelside
dåhjort
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
førsteleddet av
gammalengelsk
da
Tyding og bruk
mellomstort dyr i
hjortefamilien
med raudbrun pels med kvite prikkar på ryggen og skovlforma gevir hos hannen
;
Dama dama
Artikkelside
hjortefamilie
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
i bunden form
eintal
: familie av drøvtyggjande, partåa klauvdyr med gevir og stutt rove
;
Cervidae
Døme
elg, hjort, rein og rådyr tilhøyrer
hjortefamilien
Artikkelside
elgkolle
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
kolle
(
1
I)
Tyding og bruk
hoe av
elg
som ikkje har utvikla
gevir
;
jamfør
elgku
Artikkelside
ge-
prefiks
Opphav
frå
lågtysk
og
tysk
Tyding og bruk
trykklett
prefiks
(1)
i
lånord
frå tysk
;
i ord som
gebiss
,
gevir
og
gevær
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100