Avansert søk

27 treff

Bokmålsordboka 13 oppslagsord

gevir

substantiv intetkjønn

Opphav

av tysk Geweih, opprinnelig ‘greiner’

Betydning og bruk

horn (1), takker på et hjortedyr

krone 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt krúna, gjennom lavtysk og latin corona ‘krans, ring’; fra gresk opprinnelig ‘noe krummet’

Betydning og bruk

  1. ring- eller hjelmformet hodepryd som brukes som symbol på makt eller verdighet
    Eksempel
    • dronningen hadde krone på hodet;
    • bruden var pyntet med søljer og krone
  2. Eksempel
    • gjøre krav på krona;
    • krona eide mye jord i middelalderen
  3. topp(del), øverste punkt
    Eksempel
    • krona på en tann
  4. gevir på hjortedyr
    Eksempel
    • en hjort med diger krone
  5. Eksempel
    • være skallet øverst i krona
  6. indre krans av blader på blomsterdekke
    Eksempel
    • blomsten har krone med blå blad
  7. grener øverst på tre med lang, naken stamme
    Eksempel
    • konglene hang øverst i krona på treet
  8. del mellom hov og kode (1 hos hest
  9. myntenhet i Skandinavia og på Island;
    forkortet kr
    Eksempel
    • 1 krone = 100 øre;
    • betale med norske kroner;
    • buksa kostet 700 kr;
    • regne om til kroner og øre
  10. myntside med bilde av en krone (1, 1)

Faste uttrykk

  • kaste mynt og krone
    avgjøre en sak ved å kaste et pengestykke og se hvilken side som blir liggende opp
  • krona på verket
    det som fullender et arbeid eller gjøremål
    • han satte krona på verket ved å gå helt til topps

takk 2

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

spisst framspring;
tagg, pigg
Eksempel
  • takkene på et gevir;
  • takkene på borgmuren

tagg 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. kvass ende;
    pigg, spiss;
    Eksempel
    • en busk med tagger;
    • taggene på tannhjulene;
    • et gevir med fem tagger
  2. smalt framspring (langs en kant)
    Eksempel
    • taggene på et frimerke
  3. brukt som etterledd i betegnelse for strid person;
    jamfør sinnatagg

spir 1

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som spire (1

Betydning og bruk

tagg på et gevir

elghorn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • i gangen hang et digert elghorn
  2. materiale av elghorn
    Eksempel
    • utskårne plater av elghorn

dåhjort

substantiv hankjønn

Opphav

førsteleddet av gammelengelsk da

Betydning og bruk

mellomstort dyr i hjortefamilien med rødbrun pels med hvite prikker på ryggen og skovlformet gevir hos hannen;
Dama dama

hjortefamilie

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i bestemt form entall: familie av ville drøvtyggende, partåede klovdyr med kort hale og gevir;
Cervidae
Eksempel
  • elg, hjort, rein og rådyr tilhører hjortefamilien

elgkolle

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

jamfør kolle (1

Betydning og bruk

hunn av elg som ikke har utviklet gevir;
jamfør elgku

hjort

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hjǫrtr; beslektet med horn

Betydning og bruk

stort rødbrunt og mørkegrått hjortedyr med der hannen har stort, grenet gevir;
Cervus elaphus

Nynorskordboka 14 oppslagsord

gevir

substantiv inkjekjønn

Opphav

av tysk Geweih, opphavleg ‘greiner’

Tyding og bruk

horn (1), takkar på hjortedyr

krone 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt krúna, gjennom lågtysk og latin corona ‘krans, ring’; frå gresk opphavleg ‘noko krumma’

Tyding og bruk

  1. ring- eller hjelmforma hovudpryd som symbol på makt eller vyrdnad
    Døme
    • kongen hadde krone på hovudet;
    • brura er pynta med krone og sølv
  2. Døme
    • gjere krav på krona;
    • krona åtte mykje jord
  3. topp(del), øvste punkt
    Døme
    • setje krone på ei tann
  4. Døme
    • ein hjort med krone
  5. Døme
    • barbere håret på krona
  6. indre krans av blad på blomsterdekke
    Døme
    • blomsteren har raude blad på toppen av krona
  7. greiner og blad på tre med høg, naken stamme
    Døme
    • treet er tett i krona
  8. del mellom hov og kode (1 hos hest
  9. mynteining i Skandinavia og på Island;
    forkorta kr
    Døme
    • 1 krone = 100 øre;
    • betale tusen kroner;
    • danske kroner
  10. Døme
    • krona trilla over golvet
  11. myntside med bilete av ei krone (1, 1)

Faste uttrykk

  • kaste mynt og krone
    avgjere noko ved å kaste eit pengestykke og sjå kva for ei side som blir liggjande opp
  • krona på verket
    det som fullendar eit arbeid eller gjeremål
    • setje krona på verket med å vinne cupfinalen

takk 2

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

spist framspring;
tagg, pigg
Døme
  • eit gevir med mange takkar;
  • takkane på blada minner om kvasse tenner

tagg 1, tagge 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. kvass ende;
    pigg, spiss;
    Døme
    • ein busk med taggar;
    • eit gevir med ti taggar;
    • taggane på skjeret er rusta
  2. smalt framspring (langs ein kant)
    Døme
    • telje taggar på frimerke
  3. brukt som etterledd i nemning for kvass og strid person;
    jamfør sinnatagg

spir 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med spire (1

Tyding og bruk

tagg på eit gevir

elghorn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • elghornet vart hengt opp på veggen i hytta
  2. materiale av elghorn
    Døme
    • øks laga av elghorn

dåhjort

substantiv hankjønn

Opphav

førsteleddet av gammalengelsk da

Tyding og bruk

mellomstort dyr i hjortefamilien med raudbrun pels med kvite prikkar på ryggen og skovlforma gevir hos hannen;
Dama dama

hjortefamilie

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i bunden form eintal: familie av drøvtyggjande, partåa klauvdyr med gevir og stutt rove;
Cervidae
Døme
  • elg, hjort, rein og rådyr tilhøyrer hjortefamilien

elgkolle

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør kolle (1

Tyding og bruk

hoe av elg som ikkje har utvikla gevir;
jamfør elgku

ge-

prefiks

Opphav

frå lågtysk og tysk

Tyding og bruk

trykklett prefiks (1) i lånord frå tysk;
i ord som gebiss, gevir og gevær