Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
27 treff

Bokmålsordboka 13 oppslagsord

gevir

substantiv intetkjønn

Opphav

av tysk Geweih, opprinnelig ‘greiner’

Betydning og bruk

horn (1), takker på et hjortedyr
Artikkelside

krone 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt krúna, gjennom lavtysk og latin corona ‘krans, ring’; fra gresk opprinnelig ‘noe krummet’

Betydning og bruk

  1. ring- eller hjelmformet hodepryd som brukes som symbol på makt eller verdighet
    Eksempel
    • dronningen hadde krone på hodet;
    • bruden var pyntet med søljer og krone
  2. Eksempel
    • gjøre krav på krona;
    • krona eide mye jord i middelalderen
  3. topp(del), øverste punkt
    Eksempel
    • krona på en tann
  4. gevir på hjortedyr
    Eksempel
    • en hjort med diger krone
  5. Eksempel
    • være skallet øverst i krona
  6. indre krans av blader på blomsterdekke
    Eksempel
    • blomsten har krone med blå blad
  7. grener øverst på tre med lang, naken stamme
    Eksempel
    • konglene hang øverst i krona på treet
  8. del mellom hov og kode (1 hos hest
  9. myntenhet i Skandinavia og på Island;
    forkortet kr
    Eksempel
    • 1 krone = 100 øre;
    • betale med norske kroner;
    • buksa kostet 700 kr;
    • regne om til kroner og øre
  11. myntside med bilde av en krone (1, 1)

Faste uttrykk

  • kaste mynt og krone
    avgjøre en sak ved å kaste et pengestykke og se hvilken side som blir liggende opp
  • krona på verket
    det som fullender et arbeid eller gjøremål
    • han satte krona på verket ved å gå helt til topps
Artikkelside

takk 2

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

spisst framspring;
tagg, pigg
Eksempel
  • takkene på et gevir;
  • takkene på borgmuren
Artikkelside

tagg 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. kvass ende;
    pigg, spiss;
    Eksempel
    • en busk med tagger;
    • taggene på tannhjulene;
    • et gevir med fem tagger
  2. smalt framspring (langs en kant)
    Eksempel
    • taggene på et frimerke
  3. brukt som etterledd i betegnelse for strid person;
    jamfør sinnatagg
Artikkelside

spir 1

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som spire (1

Betydning og bruk

tagg på et gevir
Artikkelside

elghorn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • i gangen hang et digert elghorn
  2. materiale av elghorn
    Eksempel
    • utskårne plater av elghorn
Artikkelside

dåhjort

substantiv hankjønn

Opphav

førsteleddet av gammelengelsk da

Betydning og bruk

mellomstort dyr i hjortefamilien med rødbrun pels med hvite prikker på ryggen og skovlformet gevir hos hannen;
Dama dama
Artikkelside

hjortefamilie

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i bestemt form entall: familie av ville drøvtyggende, partåede klovdyr med kort hale og gevir;
Cervidae
Eksempel
  • elg, hjort, rein og rådyr tilhører hjortefamilien
Artikkelside

elgkolle

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

jamfør kolle (1

Betydning og bruk

hunn av elg som ikke har utviklet gevir;
jamfør elgku
Artikkelside

hjort

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hjǫrtr; beslektet med horn

Betydning og bruk

stort rødbrunt og mørkegrått hjortedyr med der hannen har stort, grenet gevir;
Cervus elaphus
Artikkelside

Nynorskordboka 14 oppslagsord

gevir

substantiv inkjekjønn

Opphav

av tysk Geweih, opphavleg ‘greiner’

Tyding og bruk

horn (1), takkar på hjortedyr
Artikkelside

krone 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt krúna, gjennom lågtysk og latin corona ‘krans, ring’; frå gresk opphavleg ‘noko krumma’

Tyding og bruk

  1. ring- eller hjelmforma hovudpryd som symbol på makt eller vyrdnad
    Døme
    • kongen hadde krone på hovudet;
    • brura er pynta med krone og sølv
  2. Døme
    • gjere krav på krona;
    • krona åtte mykje jord
  3. topp(del), øvste punkt
    Døme
    • setje krone på ei tann
  4. Døme
    • ein hjort med krone
  5. Døme
    • barbere håret på krona
  6. indre krans av blad på blomsterdekke
    Døme
    • blomsteren har raude blad på toppen av krona
  7. greiner og blad på tre med høg, naken stamme
    Døme
    • treet er tett i krona
  8. del mellom hov og kode (1 hos hest
  9. mynteining i Skandinavia og på Island;
    forkorta kr
    Døme
    • 1 krone = 100 øre;
    • betale tusen kroner;
    • danske kroner
  10. Døme
    • krona trilla over golvet
  11. myntside med bilete av ei krone (1, 1)

Faste uttrykk

  • kaste mynt og krone
    avgjere noko ved å kaste eit pengestykke og sjå kva for ei side som blir liggjande opp
  • krona på verket
    det som fullendar eit arbeid eller gjeremål
    • setje krona på verket med å vinne cupfinalen
Artikkelside

takk 2

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

spist framspring;
tagg, pigg
Døme
  • eit gevir med mange takkar;
  • takkane på blada minner om kvasse tenner
Artikkelside

tagg 1, tagge 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. kvass ende;
    pigg, spiss;
    Døme
    • ein busk med taggar;
    • eit gevir med ti taggar;
    • taggane på skjeret er rusta
  2. smalt framspring (langs ein kant)
    Døme
    • telje taggar på frimerke
  3. brukt som etterledd i nemning for kvass og strid person;
    jamfør sinnatagg
Artikkelside

spir 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med spire (1

Tyding og bruk

tagg på eit gevir
Artikkelside

elghorn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • elghornet vart hengt opp på veggen i hytta
  2. materiale av elghorn
    Døme
    • øks laga av elghorn
Artikkelside

dåhjort

substantiv hankjønn

Opphav

førsteleddet av gammalengelsk da

Tyding og bruk

mellomstort dyr i hjortefamilien med raudbrun pels med kvite prikkar på ryggen og skovlforma gevir hos hannen;
Dama dama
Artikkelside

hjortefamilie

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i bunden form eintal: familie av drøvtyggjande, partåa klauvdyr med gevir og stutt rove;
Cervidae
Døme
  • elg, hjort, rein og rådyr tilhøyrer hjortefamilien
Artikkelside

elgkolle

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør kolle (1

Tyding og bruk

hoe av elg som ikkje har utvikla gevir;
jamfør elgku
Artikkelside

ge-

prefiks

Opphav

frå lågtysk og tysk

Tyding og bruk

trykklett prefiks (1) i lånord frå tysk;
i ord som gebiss, gevir og gevær
Artikkelside
Side 1 av 2