Bokmålsordboka
kolle 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en kolle | kollen | koller | kollene |
| hunkjønn | ei/en kolle | kolla | ||
Opphav
norrønt kollaBetydning og bruk
hunndyr uten horn, særlig av storfe, elg og hjort