Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
13 treff
Bokmålsordboka
6
oppslagsord
fylling
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
fylle
(
1
I)
Betydning og bruk
det å
fylle
(
1
I
, 1)
Eksempel
fylling av en beholder
noe til å fylle med
Eksempel
miste fyllingen i en tann
som etterledd i ord som
amalgamfylling
fyllmasse
Eksempel
fyllingen under jernbanesporet
plass der en tømmer avfall
Eksempel
kjøre sofaen på
fyllinga
som etterledd i ord som
søppelfylling
plate mellom rammene i en dør
;
speil
(3)
som etterledd i ord som
dørfylling
Artikkelside
fyllingsdør
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
dør med
fylling
(5)
Artikkelside
rotfylling
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å rotfylle
fylling lagt i rota på en tann
Artikkelside
tipp
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
tippe
(
3
III)
Betydning og bruk
lasteplan som kan skråstilles
Eksempel
lastebil med
tipp
fylling (der noe tippes)
Artikkelside
plombere
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
forsyne med
plombe
(1)
Eksempel
tollvesenet plomberte forsendelsen
tette hulrom
Eksempel
plombere rør
eldre betegnelse for å legge fylling i tann
Artikkelside
plombe
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
fransk
;
fra
latin
plumbum
‘bly’
Betydning og bruk
plate av bly, sink, stål eller lakk brukt som
forsegling
(2)
eldre betegnelse for fylling i tann
Artikkelside
Nynorskordboka
7
oppslagsord
fylling
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
fylle
(
2
II)
Tyding og bruk
det å
fylle
(
2
II
, 1)
Døme
fylling av ein tank
noko til å fylle med
Døme
skifte fylling i ei tann
som etterledd i ord som
amalgamfylling
fyllmasse
Døme
fyllinga under jernbanelinja
plass der ein tømmer avfall
Døme
køyre skrapet på fyllinga
som etterledd i ord som
søppelfylling
felt mellom rammene i ei dør
;
spegel
(3)
som etterledd i ord som
dørfylling
Artikkelside
plombe
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
;
frå
latin
plumbum
‘bly’
Tyding og bruk
plate av bly, sink, stål eller lakk brukt som
forsegling
(2)
(eldre) nemning for fylling i tann
Artikkelside
att
adverb
Opphav
norrønt
aptr
Tyding og bruk
attover
,
bakover
,
tilbake
,
bak
(
3
III
, 5)
;
akter
;
jamfør
att å ende
og
att å bak
Døme
gå att i båten
;
han sprang utan å sjå seg att
tilbake til same staden
;
igjen
(1)
Døme
kome heim att
;
ho fekk att det ho hadde lånt bort
tilbake,
igjen
(2)
(på same staden)
Døme
stå att
;
sitje att (på skulen)
om rest
eller
leivning:
igjen
(2)
Døme
gløyme att noko
;
er det langt att før vo er framme?
kaste det som vart att
;
no står det berre att å seie takk
som hender ein gong til
;
på nytt
;
igjen
(3)
Døme
dei har spurt etter deg att
;
friskne til att
;
dei har byrja å røre på seg att
;
så sette ho seg att
;
gjere noko opp att og opp att
om tilhøve
eller
tilstand som er slutt
eller
blir oppretta på nytt:
igjen
(4)
Døme
finne att
;
kjenne att
;
nå nokon att
;
rive ned att
;
byggje opp att
;
reise seg att
om stenging, fylling
eller
dekking av ei opning
og liknande
:
igjen
(5)
Døme
late att døra
;
kneppe att frakken
;
knyte att sekken
;
fylle att holet
;
vegen snødde att
(til)
vederlag
(for)
;
igjen
(6)
Døme
ha noko att for bryet
;
få mykje att for pengane
Faste uttrykk
att fram
bak fram
;
bakvend
ta på seg genseren att fram
att og fram
i rørsle mellom to punkt
;
fram og tilbake
(1)
gå att og fram på vegen
om og men
det var mykje att og fram før dei bestemte seg
gje att
om handel: gje vekslepengar
gje att på ein tiar
fortelje att
;
referere
(2)
gje att noko ein har høyrt
gå att
vise seg etter døden
historier om døde som går att
vise seg på nytt (fleire gonger)
;
stadig dukke opp
ei formulering som går att i mange avtalar
halde att
hindre ei rørsle framover
;
bremse ei utvikling
regjeringa tek ansvar ved å halde att på pengebruken
ikkje sleppe frå seg
forfattaren veit å halde att dei siste brikkene i krimgåta
;
visse typar utstyr blir stadig haldne att i leveransane
sitje att
måtte bli att på skulen etter skuletid som straff
;
sitje igjen
vite korkje att eller fram
vere rådvill
;
vere forvirra
han vart så forferda at han visste korkje att eller fram
Artikkelside
fyllingsdør
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
dør med
fylling
(5)
Artikkelside
plombere
plombera
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
forsyne med
plombe
(1)
Døme
plomberte jernbanevogner
tette holrom
Døme
plombere røyr
(eldre) nemning for å leggje fylling i tann
Artikkelside
dossering
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
dossere
skråning på fylling, demning
eller
veg
;
halling(svinkel)
Døme
ei bilbane med bratte dosseringar
Artikkelside
tipp
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
tippe
(
3
III)
Tyding og bruk
lasteplan som kan stillast skrått
fylling (der noko blir tippa)
Døme
hiv det på tippen
Artikkelside