Bokmålsordboka
plombe
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en plombe | plomben | plomber | plombene |
Opphav
gjennom fransk; fra latin plumbum ‘bly’Betydning og bruk
- plate av bly, sink, stål eller lakk brukt som forsegling (2)
- eldre betegnelse for fylling i tann