Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
75 treff

Bokmålsordboka 74 oppslagsord

fremmed

adjektiv

Opphav

av lavtysk vremede ‘borte, fjernet fra’, jamfør dansk fremmed; beslektet med fram

Betydning og bruk

  1. som hører til et sted langt borte;
    Eksempel
    • bo i et fremmed land;
    • lære fremmede språk;
    • ha kunnskap om fremmede kulturer;
    • fremmede styrker tok seg inn i landet
  2. ukjent på et sted eller for en person;
    kommet utenfra
    Eksempel
    • jeg er fremmed i denne byen;
    • plassere vilt fremmede mennesker sammen rundt bordet
    • brukt som substantiv:
      • en fremmed i bygda;
      • kjenne seg som en fremmed
  3. som gjelder eller hører til en annen;
    Eksempel
    • fremmed eiendom;
    • komme på fremmede hender;
    • en fremmed ubåt
  4. som en ikke forstår eller kjenner til;
    som ligger fjernt fra en;
    Eksempel
    • en fremmed håndskrift;
    • en fremmed verden;
    • slikt arbeid er fremmed for meg;
    • en slik tankegang er meg fremmed;
    • vi er blitt fremmede for hverandre
  5. som ikke hører til i et bestemt fysisk eller biologisk miljø
    Eksempel
    • fremmede arter;
    • fremmede organismer
  6. brukt som substantiv, i flertall: gjester
    Eksempel
    • det kom fremmede i går;
    • de venter fremmede
Artikkelside

innlate seg med noen

Betydning og bruk

innlede en samtale eller en forbindelse med noen, særlig med noen som har dårlig ord på seg;
Eksempel
  • innlate seg med fremmede;
  • det er straffbart å innlate seg med en fremmed makt
Artikkelside

fremmed fugl

Betydning og bruk

noe eller noen som føler seg eller oppleves fremmed i et miljø;
Se: fugl
Artikkelside

føle seg utenfor

Betydning og bruk

føle seg fremmed eller isolert;
Artikkelside

tale i tunger

Betydning og bruk

under ekstase tale lyder eller et fremmed språk som må tolkes for tilhørerne;
Se: tunge
Artikkelside

gli fra hverandre

Betydning og bruk

bli fremmed for hverandre;
miste kontakten;
Se: gli
Artikkelside

gli, glide 1

verb

Opphav

fra lavtysk; beslektet med glane

Betydning og bruk

  1. bevege seg mest mulig friksjonsløst;
    miste festet, skli
    Eksempel
    • skiene glir godt;
    • gli på isen;
    • gli ut av hendene på en;
    • sjalet gled ned fra skuldrene
  2. bevege seg jevnt og stille;
    skride, sige
    Eksempel
    • båten glir gjennom vannet;
    • blikket gled over klassen;
    • maten gled ned;
    • grunnen gled ut
  3. i overført betydning: flytte eller utvikle seg jevnt
    Eksempel
    • dagene glir over i hverandre;
    • han gled naturlig inn i gruppa
  4. fungere godt;
    gå lett
    Eksempel
    • få samtalen til å gli;
    • samarbeidet glir godt

Faste uttrykk

  • gli fra hverandre
    bli fremmed for hverandre;
    miste kontakten
Artikkelside

verve

verb

Opphav

fra lavtysk, jamfør norrønt hverfa ‘vende’

Betydning og bruk

  1. knytte til seg (som medlem, tilhenger, abonnent eller lignende)
    Eksempel
    • bli vervet som agent for en fremmed makt
  2. rekruttere en person til å bli profesjonell soldat

Faste uttrykk

  • verve seg
    melde seg til militærtjeneste
Artikkelside

ved 2

preposisjon

Opphav

norrønt við, viðr

Betydning og bruk

  1. nær inntil;
    i nærheten av
    Eksempel
    • sitte ved bordet;
    • katten varmer seg ved ovnen;
    • hun har arr ved munnen;
    • de bor ved kysten;
    • slaget ved Fimreite
  2. brukt for å vise tilknytning til institusjon, arrangement eller lignende;
    jamfør på (5)
    Eksempel
    • studere ved universitetet;
    • være ansatt ved biblioteket;
    • være til stede ved en tilstelning
  3. brukt for å uttrykke at en viss egenskap eller et visst forhold er forbundet med noe eller noen;
    knyttet til
    Eksempel
    • se fordelene ved noe;
    • han hadde noe fremmed ved seg;
    • den omstridte siden ved saken
  4. brukt for å uttrykke en viss fysisk eller mental tilstand
    Eksempel
    • være ved bevissthet;
    • de var ved godt mot
  5. brukt for å angi et omtrentlig tidspunkt (eller en hendelse brukt som tidsreferanse)
    Eksempel
    • ved femtiden;
    • ved avreisen;
    • ved første anledning
  6. som følge av;
    Eksempel
    • miste alt ved brann;
    • bli reddet ved et hell;
    • le ved tanken på noe
  7. når det gjelder;
    Eksempel
    • det er ingenting å gjøre ved det
  8. brukt for å angi middel eller måte: gjennom, med
    Eksempel
    • klare seg ved egen hjelp;
    • holde seg i form ved å sykle;
    • nevne noen ved navn;
    • steke noe ved svak varme
  9. brukt for å angi den ansvarlige eller handlende i en bestemt sammenheng
    Eksempel
    • underholdning ved elever fra kulturskolen;
    • idrettslaget møtte ved formannen
  10. brukt som adverb i forbindelse med visse verb
    Eksempel
    • legge ved svarporto

Faste uttrykk

  • bli ved
    fortsette
    • jeg kan bli ved å være som jeg er
  • ikke komme noen/noe ved
    ikke angå noen eller noe
  • snakkes ved
    ta seg en prat
    • vi får snakkes ved om noen dager
  • stå ved
    vedkjenne seg
    • har du lovt det, må du stå ved det;
    • jeg står ved valget mitt
  • vare ved
    fortsette
    • konflikten varer ved;
    • en trampeklapp som varte ved
  • være ved
Artikkelside

valuta

substantiv hankjønn

Opphav

italiensk; av latin valere ‘være verd’

Betydning og bruk

  1. et lands myntsort
    Eksempel
    • fremmed valuta
  2. utenlandsk betalingsmiddel
    Eksempel
    • skaffe seg valuta til en utenlandsreise
  3. verdi som et verdipapir lyder på
  4. motverdi, vederlag
    Eksempel
    • få valuta for pengene

Faste uttrykk

  • hard valuta
    myntsort som står høyt i kurs
Artikkelside

Nynorskordboka 1 oppslagsord

framand

adjektiv

Opphav

av lågtysk vremede ‘borte, fjerna frå’, jamfør dansk fremmed; samanheng med fram

Tyding og bruk

  1. som høyrer til ein stad langt borte;
    Døme
    • bu i eit framandt land;
    • framande styrkar tok seg inn i landet;
    • ha innsikt i framande kulturar;
    • lære framande språk
  2. ukjend på ein stad eller for ein person;
    komen utanfrå
    Døme
    • snakke til vilt framande folk;
    • kjenne seg framand i miljøet
    • brukt som substantiv
      • han er ein framand i bygda
  3. som gjeld eller høyrer til nokon annan;
    Døme
    • det er ei framand ku i flokken;
    • kome på framande hender;
    • framand eigedom
  4. som ein ikkje skjønar eller kjenner til;
    som ligg fjernt frå ein;
    Døme
    • vere framand med eit arbeid;
    • dette er framandt for meg;
    • ei framand verd;
    • ein framand smak;
    • du er så framand i røysta;
    • dei er framande for kvarandre
  5. som ikkje høyrer til i eit visst fysisk eller biologisk miljø
    Døme
    • framande arter;
    • framande organismar
  6. brukt som substantiv, i fleirtal: gjester
    Døme
    • vi ventar framande;
    • dei fekk framande
Artikkelside
Side 1 av 8