Bokmålsordboka
forkommen
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
forkommen | forkomment | forkomne | forkomne |
Betydning og bruk
sterkt medtatt eller utmattet;
redusert
Eksempel
- de fant henne sulten og forkommen;
- se blek og forkommen ut