Bokmålsordboka
uvedkommende
прикметник
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | |
| uvedkommende | uvedkommende | uvedkommende | uvedkommende |
Значення та вживання
- som ikke vedkommer noen eller noe;
Приклад
- noe som er saken uvedkommende;
- trekke uvedkommende emner inn i ordskiftet
- som ikke har lov eller rett til noe;som ikke har med noe å gjøre
Приклад
- betro seg til uvedkommende mennesker
- brukt som substantiv:
- adgang forbudt for uvedkommende;
- sende vekk de uvedkommende som stod utenfor