Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
13 treff
Bokmålsordboka
8
oppslagsord
fenge
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
beslektet
med
fange
(
3
III)
Betydning og bruk
ta fyr, fate
Eksempel
kruttet ville ikke
fenge
i overført betydning
: vekke interesse, slå an
Eksempel
finne et slagord som
fenger
Artikkelside
fenge
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
fenge
(
2
II)
Betydning og bruk
fengstoff,
tennsats
Artikkelside
rive med seg
Betydning og bruk
Sjå:
rive
trekke med seg
Eksempel
snøskredet river med seg flere hus
fenge, engasjere
Eksempel
artisten rev med seg publikum
Artikkelside
smitte
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
‘skitne til’
Betydning og bruk
gjøre syk ved
smitte
(
1
I)
Eksempel
bli
smittet
av tuberkulose
;
han
smittet
hele familien
påvirke
,
fenge
(
2
II)
;
farge av
Eksempel
også hun er
smittet
av politisk fanatisme
som
adjektiv
i
presens partisipp
:
en
smittende
latter
;
smittende
rytmer
Eksempel
malingen
smitter
av
Artikkelside
slå
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
slá
Betydning og bruk
svinge, bevege hånd, redskap
eller lignende
raskt (mot noe)
Eksempel
slå
i en spiker
;
slå
noe i stykker
;
slå
til en
;
slå
neven i bordet
;
slå
hesten med svepe
;
slå
en helseløs, i hjel
;
være helt
slått
ut av varmen
–
helt utenfor, satt ut av spill
;
slå
seg igjennom som musiker
–
overleve som
;
slå
seg for sitt bryst
–
se
bryst
(2)
;
slå
seg på brystet
–
se
bryst
;
slå
ut med armene
;
slå
med vingene
;
slå
takten
;
slå
inn 20 kr på kasseapparatet
;
slå
asken av sigaretten
;
slå
på harpe, tromme
;
slå
en pasning
–
i fotball
;
hesten slo bakut
hogge av, skjære
bjørnen slo fem sauer
–
drepte
;
slå
gress med ljå
støte
,
dunke
Eksempel
slå
seg fordervet
;
slå
ut en tann
;
slå
hodet mot noe
banke
(
2
II
, 3)
,
pulsere
Eksempel
mitt hjerte
slår
for deg
beseire
Eksempel
i overført betydning
:
japansk fotoindustri
slår
ut den amerikanske
;
bli
slått
ut i en turnering
–
satt utenfor
;
slå
en i samløp
;
fienden er
slått
tvinge
(
2
II)
slå
under seg store landområder
;
slå
angrepet tilbake
;
slå
fienden på flukt
ramme
(
3
III)
Eksempel
det slo meg at dette var noe å satse på
–
syntes plutselig klart
;
bli
slått
av en ulykke
som
adjektiv
i
presens partisipp
:
en
slående
karakteristikk
–
rammende
gjøre virkning
et teaterstykke som
slår
lage lyd, smell
Eksempel
seilene slo friskt i vinden
;
vinduet stod og slo
;
tordenen slo
;
klokka
slår
lage
,
frambringe
Eksempel
slå
leir
;
slå
krøll på halen
;
slå
en strek over
–
i overført betydning
: betrakte som glemt ; se
strek
;
slå
en sirkel
;
slå
en ring om noe
utføre
slå
mynt
–
prege; også: tjene penger ; se
mynt
(1)
;
slå
triller
;
slå
alarm
;
slå
ild
;
muren slo sprekker
;
slå
en tunnel
;
slå
stiften
–
se
stift
(
1
I)
binde, legge omkring
Eksempel
slå
armene rundt halsen på en
;
slå
papir rundt noe
;
slå
et tau rundt seg
knytte
(
2
II
, 1)
slå
knute på seg
;
slå
en knute
helle (raskt)
Eksempel
slå
lens
–
se
lens
(
2
II)
;
slå
i seg en dram
;
slå
en bøtte vann på varmen
bevege noe raskt
Eksempel
slå
øynene ned
–
rette
;
slå
opp, etter noe i et leksikon
–
åpne for å undersøke
;
slå
boka sammen
;
slå
opp boka
;
slå
opp døra
;
slå
døra igjen
bevege seg raskt
viseren slo ut
trenge
Eksempel
granatene slo gjennom jordvollen
i overført betydning
:
styrte, komme (farende)
en rar lukt slo mot oss
–
møtte oss
;
lynet slo ned
;
bølgene slo over båten
blaffe
flammene slo i været
fortelle
,
erklære
Eksempel
slå
av en prat
–
prate
;
slå
noen konkurs
gå
Eksempel
slå
et slag over golvet
baute
båten slo seg opp mot vinden
med ulik
betydning
i faste uttrykk:
Eksempel
dette vil
slå
ut i høyere priser
–
føre til
;
slå
ut i full blomst
–
springe ut
;
slå
sammen
–
forene
;
slå
av, på lyset, motoren
–
kople inn, ut
brukt
refleksivt
med ulik
betydning
Eksempel
slå
seg i lag med
–
gi seg i lag med
;
sykdommen slo seg på lungene
–
angrep
;
slå
seg til ro
–
roe seg
;
slå
seg til ro med
–
nøye seg med
vri
døra har
slått
seg
Faste uttrykk
få/slå kloa i
få tak i
slå kloa i den siste sjokoladebiten
;
politiet fikk kloa i skurkene
slå an
bli populær
;
fenge
teknologi som slår an
slå an på
flørte med
slå av på
gjøre mindre i størrelse, tall eller intensitet
;
redusere, minke
slå av på farten
;
slå av på prisen
;
de har slått av på kravene
slå bort
ikke ville snakke om eller tenke på
hun slo det bare bort med en spøk
slå en plate
fortelle en skrøne
;
bløffe
slå et slag for
gå i bresjen for
slå fast
konstatere
slå feil
mislykkes
slå fra seg
forsvare seg
slutte å tenke på
slå frampå om
antyde
;
foreslå
slå følge
gå eller reise sammen
de slo følge hjem
;
hun slår følge med kjæresten
slå gjennom
bli anerkjent (som kunstner, forfatter
eller lignende
)
bandet slo gjennom internasjonalt i fjor
slå i hjel tiden med
fordrive tiden med
slå inn på
begynne med
slå inn på noe annet
slå lag med
gå sammen med
slå ned
slå en person så hardt at hen går over ende og blir skadet
han ble slått ned på et utested
nedkjempe
;
knuse
(2)
opprøret ble slått ned
om lyn: treffe
om tanke, følelse eller hendelse: treffe brått og uventet med stor kraft
tanken slo ned i meg
slå ned på
gå til angrep på
slå noe fra seg
slutte å tenke på
slå om
skifte
slå om til engelsk
om vær: endre seg (brått)
det har slått om til mildvær
slå opp
brått bli åpen
slå opp øynene
;
han slo opp vinduet
åpne bok eller annen trykksak (for å finne en opplysning)
publisere med store underskrifter
saken ble slått stort opp
gjøre slutt på kjærlighetsforhold
hun slo opp med ham
;
de har slått opp
om sår eller brudd: åpne seg igjen som resultat av fall, slag
eller lignende
slå opp en gammel skade
slå opp med
@IKKE EGET UO? avslutte et kjæresteforhold, forlovelse
slå på tråden
ringe
slå seg
støte en del av kroppen så hardt mot noe at det gjør vondt
han falt og slo seg
bli skeiv
;
vri seg
døra har
slått
seg
slå seg fram
arbeide eller streve seg fram til en bedre posisjon
;
lykkes
slå seg løs
riktig more seg
slå seg ned
sette seg
slå seg ned ved bordet
bosette seg
slå seg ned i bygda
slå seg opp
komme ovenpå
;
lykkes
slå seg på
om apparat eller innretning: bli satt i funksjon
;
koble seg inn
ovnen slo seg på
begynne med
slå seg på fiskeoppdrett
slå seg til
bli værende
;
slå seg til ro
de slo seg til i dalen
slå seg vrang
bli umulig
slå stort på
leve flott
;
sløse
slå til
gi noe eller noen et slag
han slo til meg
gripe (hardt) inn
;
gå til aksjon
politiet slo til mot demonstrantene
hende plutselig
;
inntreffe
det slo til med kulde
gjøre noe på en (uventet) flott måte
han slo til med tre mål på ni minutter
akseptere et tilbud
;
godta, si ja
vi slo til og kjøpte huset
gå i oppfyllelse
;
bli som ventet
prognosene har slått til
gi godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
fisket slo til
slå til
godta, si ja
slå til
gå i oppfyllelse; gi godt resultat
Artikkelside
rive
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
rífa
Betydning og bruk
slite i to eller flere biter
;
flerre, spjære, flenge
Eksempel
rive
sund noe
;
bjørnen rev i hjel sau
;
rive
seg sund på en spiker
gni sund
;
skrape
(
2
II
, 1)
,
raspe
(1)
Eksempel
rive ost
brukt som adjektiv:
revne gulrøtter
gni
,
ripe
(
3
III
, 2)
Eksempel
rive
av en fyrstikk
slite, svi
Eksempel
gikta rev og slet i kroppen
;
brennevinet rev i halsen
rykke, slite
Eksempel
rive
seg i håret
;
rive
av seg lua
;
rive noen over ende
;
stormen rev vekk huset
rasere, jevne med jorda
Eksempel
rive
et hus
;
kvartalet bør
rives
velte, dytte ned
Eksempel
rive
et hinder
;
høydehopperen rev i første forsøk
Faste uttrykk
bli revet bort/vekk
dø brått og uventet
;
omkomme
hun ble revet bort i ung alder
;
familien ble brutalt revet vekk
forsvinne fra markedet
billettene ble revet bort
;
varene ble revet vekk fra hyllene
få revet pels
komme uheldig fra noe
rive av seg
fortelle (historier, vondord eller lignende) på stående fot
rive fra seg
gjøre seg fort ferdig
rive fra seg arbeidet på en time
rive i nesa
lukte skarpt
lukten av sprit og formalin river i nesa
;
en sur, ekkel svette rev meg i nesa
rive kjeft
krangle, skjelle (for moro skyld), skråle
rive med
gjøre begeistret
publikum ble revet med
rive med seg
trekke med seg
snøskredet river med seg flere hus
fenge, engasjere
artisten rev med seg publikum
rive opp
åpne brått og voldsomt
han river opp døra
rippe opp
rive opp gamle sår
;
rive opp i glemte ting
rive seg løs
gjøre seg fri fra
rive til seg
skaffe seg, legge under seg
Artikkelside
fate
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
fata
;
jamfør
fatte
Betydning og bruk
ta fyr
;
fenge
(
2
II
, 1)
Eksempel
få det til å
fate
i ovnen
Artikkelside
engasjere
verb
Vis bøyning
Uttale
engasjeˊre
;
angasjeˊre
Opphav
av
fransk
en
‘i’ og
gager
‘løne’, opprinnelig ‘pantsette’
Betydning og bruk
ansette for en viss tid
;
knytte til seg ved avtale
Eksempel
engasjere
en advokat
;
bli engasjert som ekspert i saken
by opp til dans
Eksempel
håpe å bli engasjert
vekke
engasjement
(1)
;
skape interesse hos
;
fenge
(
2
II
, 2)
Eksempel
filmen
engasjerer
;
han er en mann som engasjerer folk
brukt som
adjektiv
en engasjerende film
;
en engasjerende debatt
;
formidle noe på en engasjerende måte
brukt som
adjektiv
: interessert og aktiv
Eksempel
engasjerte medarbeidere
;
forståelsesfulle og engasjerte foreldre
;
være politisk engasjert
Faste uttrykk
engasjere seg
delta i og være sterkt opptatt av
engasjere
seg i debatten
;
engasjere seg i politikken
;
engasjere seg for å snu den negative utviklingen
Artikkelside
Nynorskordboka
5
oppslagsord
fengje
3
III
,
fenge
3
III
fengja, fenga
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
samanheng
med
fange
(
3
III)
og
få
(
2
II)
Tyding og bruk
ta fyr, fate
Døme
veden, elden
fengjer
(i)
skape eldhug, gripe, slå an, breie seg
Døme
diktet, ideen fengde (i hugen, i folket)
i
presens partisipp
: som vekkjer eldhug
;
oppglødande
;
eggjande
;
frisk
(
2
II)
fengjande tale, appell, musikk
gå til åtak (på)
;
råke
(
3
III)
;
smitte
(
3
III)
Døme
sotta fengde
i
perfektum partisipp
:
vere fengd av sott
;
vere fengd med lus
–
jamfør
-fengd
(2)
Artikkelside
fengje
2
II
,
fenge
4
IV
fengja, fenga
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
lage fengjer (av)
Døme
fengje
høy
Artikkelside
fengje
1
I
,
fenge
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
fang
Tyding og bruk
kjemme
(
1
I)
Døme
ei
fengje
med gras
Artikkelside
fenge
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
fengje
(
3
III)
Tyding og bruk
fengkrut
,
tennsats
Artikkelside
fengen
adjektiv
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
-fengd
;
fengje
(
3
III)
og med innv frå sterkt
perfektum partisipp
av
få
(
2
II)
(no unormert)
Tyding og bruk
lettenneleg
lett mottakeleg, disponert, snar til (å få
eller
å bli)
Døme
ho er fengen til å fryse, til å bli krimsjuk
om fangstreiskap: som fangar godt
Døme
ein fengen ongul
smittsam
Døme
ein fengen sjukdom
blyg
;
skamfull
;
opprådd
som sisteledd:
-fengd
(1)
til dømes
lettfengen
lunefengen
småfengen
snarfengen
-fengd
-fengd
(2)
Artikkelside