Nynorskordboka
fengje 2, fenge 4
fengja, fenga
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å fengaå fenge | fenger | fengde | har fengt | feng! |
| å fengjaå fengje | fengjer |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| fengd + substantiv | fengt + substantiv | den/det fengde + substantiv | fengde + substantiv | fengande |
| fengjande | ||||
Tyding og bruk
lage fengjer (av)
Døme
- fengje høy