Avansert søk

343 treff

Bokmålsordboka 222 oppslagsord

felles 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt til félags

Betydning og bruk

bare i uttrykket
Eksempel
  • vi har ingenting til felles lenger

Faste uttrykk

  • ha til felles
    ha sammenfallende interesser eller egenskaper;
    ligne i utseende

felles 2

adjektiv

Betydning og bruk

gjensidig, som en har sammen
Eksempel
  • minste felles multiplumse multiplum;
  • levere en felles besvarelsesamlet;
  • ha felles inngang;
  • vår felles venn;
  • ha felles interesser;
  • til felles glede og nytte

Faste uttrykk

  • gjøre felles sak med
    stille seg solidarisk med

felle 3

verb

Opphav

norrønt fella

Betydning og bruk

  1. få til å falle
    Eksempel
    • felle trær;
    • bli felt i straffefeltet
  2. drepe
    Eksempel
    • felle en elg
  3. få til å gå av;
    Eksempel
    • felle regjeringen
  4. i jus: bevise skyld
    Eksempel
    • fingeravtrykkene felte ham
  5. Eksempel
    • felle en dom
  6. la falle, miste
    Eksempel
    • felle tårer
  7. minske ved å strikke to masker sammen til én
    Eksempel
    • fell hver tiende maske;
    • begynne å felle
  8. Eksempel
    • felle sammen to trestykker;
    • felle inn en bjelke

Faste uttrykk

  • felle av
    avslutte et strikketøy
  • felle ut
    • skille ut
      • oppløsningen i væsken ble felt ut
    • dra ut
      • felle ut bladet på lommekniven

standarddialekt

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i språkvitenskap: (mer eller mindre) standardisert dialekt eller språk benyttet som felles talemål i et område eller en viss funksjon;

standardspråk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

i språkvitenskap: standardisert dialekt eller språk som brukes som felles (skrift)språk innenfor et område;
til forskjell fra dialekt

stamme 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; beslektet med stå (3

Betydning og bruk

  1. kraftig, loddrett del av tre eller stor plante som går fra roten og fordeler seg ut i grener
    Eksempel
    • treet hadde kraftig stamme;
    • stammen var rank og rett
  2. fast del av et hele, en gruppe eller lignende;
    Eksempel
    • bygge opp en stamme av dyktige fagfolk;
    • disse spillerne utgjør stammen i laget
  3. gruppe mennesker med felles opphav, kultur, språk og territorium;
    Eksempel
    • keltiske stammer
  4. fast bestand (1 av dyre- eller planteart
  5. i språkvitenskap: den delen av et ord som er igjen når bøyningsendelser er fjernet
    Eksempel
    • 'vask-' er stammen av verbet 'å vaske'

Faste uttrykk

  • eplet faller ikke langt fra stammen
    brukt om person som ligner opphavet sitt
  • siste skudd på stammen
    siste nykommer eller tilvekst innenfor et bestemt felt eller en bestemt gruppe

stamfar

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. eldste kjente mann i en slekt eller slektsgren;
    ane (1 av hankjønn;
    til forskjell fra stammor
    Eksempel
    • slektens stamfar kom hit i 1829;
    • stamfaren til moderne mennesker
  2. (hann)dyr som (hus)dyr nedstammer fra
    Eksempel
    • den felles stamfaren til alle pattedyr;
    • væren Erik er stamfar til de fleste sauene i flokken
  3. i overført betydning: skaper, opphavsmann
    Eksempel
    • Solon er demokratiets stamfar
  4. i overført betydning: gjenstand eller fenomen som noe har utviklet seg fra
    Eksempel
    • denne bilen er stamfar til moderne biler

sak

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt sǫk

Betydning og bruk

  1. tvistemål som er under rettslig behandling;
    Eksempel
    • føre sak mot noen;
    • saken er oppe til doms
  2. noe som vedkommer noen;
    Eksempel
    • dette er en sak mellom oss to;
    • en helt personlig sak
  3. emne som blir diskutert
    Eksempel
    • sette seg inn i saken;
    • holde seg til saken;
    • ta saken opp;
    • lese om saken på internett
  4. nyhetsmelding eller artikkel i avis eller annet massemedium
    Eksempel
    • det ble en sak i avisen
  5. forhold som er eller har vært til behandling
    Eksempel
    • kommunestyret behandlet 15 saker på møtet;
    • saken er avgjort
  6. Eksempel
    • støtte en god sak;
    • tale dyras sak;
    • det blir min sak;
    • gjøre sine saker bra;
    • bland deg ikke i mine saker
  7. Eksempel
    • slik står sakene
  8. det egentlige, sanne forholdet
    Eksempel
    • saken er den at …;
    • det er det som er saken
  9. gjenstand, ting
    Eksempel
    • sett sakene dine her;
    • ikke rot i mine saker;
    • en lekker sak

Faste uttrykk

  • det var saker
    det var noe utenom det vanlige
  • en sak for seg
    et særskilt punkt, noe annet enn det som blir omtalt
  • en smal sak
    noe som er lett å ordne
  • en ærlig sak
    noe en kan være bekjent av
    • det er en ærlig sak å skifte mening
  • for den saks skyld
    hvis en skal nevne det også;
    for den del
    • selge bilen, eller traktoren for den saks skyld
  • gjøre felles sak med
    stille seg solidarisk med
  • gå rett på sak
    snakke rett ut om noe
  • gå til sak
    saksøke, anmelde (2)
    • hun gikk til sak mot sin tidligere arbeidsgiver
  • ingen sak
    lett oppgave
    • det er ingen sak å lage en god saus
  • reise sak mot
    anlegge rettssak mot;
    saksøke
    • han vil reise sak mot arbeidsgiveren
  • se en sak fra begge/flere sider
    vurdere et forhold grundig
  • sterke saker
    • alkohol eller andre rusmidler
    • noe som vekker oppsikt eller er sjokkerende
      • seks mål på bortebane er sterke saker
  • søte saker
  • være sikker i sin sak
    være trygg på at en har rett
  • være så sin sak
    ikke være uten risiko;
    ikke være enkelt

være på parti med

Betydning og bruk

ha felles interesser med;
støtte;
Se: parti
Eksempel
  • jeg er på parti med deg

ta med i dragsuget

Betydning og bruk

rive med, trekke inn i felles ulykke;

Nynorskordboka 121 oppslagsord

felles 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt (til) félags; genitiv av felag

Tyding og bruk

  1. rekneskap, kostnad, utlegg som er sams for fleire
    Døme
    • dette går på fellesen;
    • skriv det på fellesen

Faste uttrykk

  • ha til felles
    dele interesser; ha same eigenskapar; likne i utsjånad

felles 2

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • ha felles interesser, syn, vener, kultur;
  • ved felles innsats;
  • til felles beste;
  • ha mykje, lite fellesav interesser og liknande

stamme 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med stå (3

Tyding og bruk

  1. kraftig, loddrett del av eit tre eller ei stor plante som går frå rota og deler seg ut i greiner;
    Døme
    • ei slank stamme;
    • borken på stamma var tjukk og knudrete
  2. fast del av eit heile, ei gruppe eller liknande;
    hovuddel, kjerne
    Døme
    • byggje opp ei stamme av dugande fagfolk;
    • desse spelarane er stamma i laget
  3. gruppe menneske med felles opphav, kultur, språk og territorium;
    Døme
    • germanske stammar
  4. fast bestand (1 av ei dyre- eller planteart
  5. i språkvitskap: del av eit ord som er att når bøyingsendingar er tekne bort;
    Døme
    • 'sov-' er stamma av verbet å sove

Faste uttrykk

  • eplet fell ikkje langt frå stamma
    brukt om person som liknar far sin eller mor si
  • siste skot på stamma
    siste nykomar eller tilvekst innanfor eit visst felt eller ei viss gruppe

stamfar

substantiv hankjønn

Opphav

av stam- (2) og far (1

Tyding og bruk

  1. eldste kjende mann i ei slekt eller slektsgrein;
    ane (1 av hankjønn, ættfar;
    til skilnad frå stammor
    Døme
    • stamfaren til slekta kom til Bergen i 1722;
    • stamfaren til menneska levde i Afrika
  2. (hann)dyr som (hus)dyr nedstammar frå
    Døme
    • den felles stamfaren til alle skjelpadder;
    • oksen Tor er stamfar til halvparten av kyrne i bygda
  3. i overført tyding: skapar, opphavsmann
    Døme
    • han er stamfaren til bluesen
  4. i overført tyding: gjenstand eller fenomen noko har utvikla seg frå
    Døme
    • dette kameraet er stamfaren til dei moderne speilreflekskameraa

korps

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom fransk, frå latin corpus ‘kropp’, opphavleg ‘heilskap’; jamfør korpus (2

Tyding og bruk

  1. militær avdeling med særskild oppgåve
  2. gruppe personar med felles arbeidsoppgåver
  3. (uniformert) orkester med blåse- og slaginstrument;
    Døme
    • ho spelar kornett i korpset

økumenisk

adjektiv

Opphav

av gresk oikoumenikos ‘verdsfemnande’; jamfør økumene

Tyding og bruk

som gjeld samarbeid mellom dei kristne kyrkjesamfunna;

Faste uttrykk

  • den økumenisk patriark
    patriarken av Konstantinopel
  • økumenisk rørsle
    rørsle som freistar å samle dei kristne kyrkjesamfunna om det dei har felles

tropp

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom eldre tysk, frå gammalfransk trop, eigenleg germansk ord; same opphav som trupp

Tyding og bruk

  1. underavdeling av militært kompani (2) eller tilsvarande avdeling
    Døme
    • stille opp troppen
  2. i fleirtal: militære styrkar
    Døme
    • sende troppar inn i byen;
    • fiendtlege troppar
  3. speidaravdeling av fleire patruljar;
    Døme
    • speidartropp
  4. gruppe personar (under felles leiing);
    Døme
    • den norske troppen i VM-kvalifiseringa;
    • samle troppane

Faste uttrykk

  • i samla tropp
    saman, som éi gruppe
    • dei kom i samla tropp

samle

samla

verb

Opphav

norrønt samna

Tyding og bruk

  1. plukke eller sanke saman;
    føre saman på éin stad;
    få tak i
    Døme
    • samle planter;
    • samle i dungar;
    • samle folk til dugnad;
    • dei samla underskrifter;
    • dei samlar opplysningar om farlege stoff
    • brukt som adjektiv:
      • samla kostnader
  2. dra til seg
    Døme
    • framsyninga samla mykje folk
  3. jamfør samlande
    Døme
    • samle landet til eitt rike
    • brukt som adjektiv:
      • eit samla folk
  4. bringe orden i
    Døme
    • samle tankane sine

Faste uttrykk

  • ikkje noko å samle på
    med liten verdi
  • samle inn
    få tak i;
    sanke, skaffe
    • samle inn pengar
  • samle opp
    samle og ta vare på
    • samle opp regnvatn
  • samle på
    skaffe seg så mange slag som mogleg av noko
    • samle på frimerke
  • samle saman
    føre saman på éin stad
    • samle saman sakene sine
  • samle seg
    • litt etter litt byggje seg opp til ein masse
      • snøen samla seg i driver
    • kome saman;
      slutte seg saman;
      samlast
      • folk samla seg på kaia;
      • dei samla seg om eit felles framlegg;
      • dei samlar seg til innsats
    • få kontroll over kjenslene
      • han sit ei stund og samlar seg
  • stå samla om
    vere samde om

sak

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt sǫk

Tyding og bruk

  1. tvistemål som er til rettsleg handsaming;
    Døme
    • føre sak mot nokon;
    • saka er oppe til doms
  2. noko som vedkjem nokon;
    Døme
    • dette er ei sak mellom oss to
  3. emne som blir diskutert
    Døme
    • halde seg til saka;
    • det kjem ikkje saka ved;
    • setje seg inn i saka;
    • lese om saka på internett
  4. nyheitsmelding eller artikkel i avis eller anna massemedium
    Døme
    • det vart ei sak i avisa
  5. forhold som er eller har vore til behandling
    Døme
    • saka er avgjord;
    • kommunestyret handsama femten saker;
    • ta opp ei sak i spørjetimen i Stortinget
  6. Døme
    • stø ei god sak;
    • det blir mi sak;
    • gjere sakene sine bra;
    • bland deg ikkje opp i mine saker
  7. Døme
    • slik står sakene no
  8. det eigenlege, verkelege tilhøvet
    Døme
    • saka er den at …;
    • det er det som er saka
  9. gjenstand, ting
    Døme
    • saker og ting;
    • set sakene dine her;
    • ikkje rot i sakene mine

Faste uttrykk

  • det var saker
    det var noko utanom det vanlege
  • ei sak for seg
    eit særskilt punkt, noko anna enn det som blir drøfta
  • ei smal sak
    noko som er lett å ordne
  • ei ærleg sak
    noko ein kan stå for
    • det er ei ærleg sak å jobbe for næringsinteresser
  • for den saks skuld
    viss ein skal nemne det òg;
    for den del
    • bruke jorda til hestebeite, eller sauebeite for den saks skuld
  • gjere felles sak med
    stille seg solidarisk med
  • gå rett på sak
    snakke beint ut om noko
  • gå til sak
    saksøkje, melde (3, 1)
    • dei gjekk til sak mot kommunen
  • inga sak
    lett oppgåve
    • det er inga sak å klive opp dette fjellet
  • reise sak mot
    leggje rettssak mot;
    saksøkje
    • han vil reise sak mot arbeidsgjevaren
  • sjå ei sak frå begge/fleire sider
    vurdere eit tilhøve grundig
  • sterke saker
    • alkohol eller andre rusmiddel
    • noko som vekkjer oppsikt eller er sjokkerande
      • vald og brotsverk er ofte sterke saker
  • søte saker
  • vere sikker i si sak
    vere trygg på at ein har rett
  • vere så si sak
    ikkje vere utan vågnad;
    ikkje vere enkelt

parti

substantiv inkjekjønn

Opphav

av fransk partir ‘dele’, frå latin; samanheng med part

Tyding og bruk

  1. del av ein heilskap;
    avgrensa område
    Døme
    • eit smalt parti på ein bakketopp;
    • eit vakkert parti langs den gamle postvegen
  2. del av litterært verk eller musikkstykke
    Døme
    • musikkstykket har lyriske parti
  3. varemengd
    Døme
    • eit parti billige skjorter
  4. gruppe av personar med sams interesser eller gjeremål
    Døme
    • politisk parti
  5. omgang i spel
    Døme
    • eit parti sjakk
  6. Døme
    • gjere eit godt parti;
    • ho er eit godt parti

Faste uttrykk

  • rått parti
    konkurranse der den eine parten er utan sjanse til å vinne
  • ta parti
    velje standpunkt;
    vere samd med ein av partane
    • han vart tvungen til å ta parti;
    • ho tek parti for dei undertrykte i samfunnet;
    • dei tek parti med oss
  • vere på parti med
    ha felles interesser med;
    stø
    • ho er på parti med dei unge