Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
51 treff

Bokmålsordboka 23 oppslagsord

feie

verb

Opphav

av lavtysk vegen, norrønt fægja ‘gjøre ren, klar’; beslektet med fager

Betydning og bruk

  1. sope, rengjøre med kost eller lignende
    Eksempel
    • feie pipa;
    • hun feiet trappa
  2. Eksempel
    • feie andre til side
  3. Eksempel
    • vinden feide gjennom dalen;
    • hun feide forbi;
    • bevegelsen har feid over store deler av verden

Faste uttrykk

  • feie av
    avvise (litt bryskt), avfeie
  • feie for egen dør
    ordne sine egne saker først før en bryr seg med andre
    • hun bør feie for egen dør før hun kritiserer meg;
    • fei for din egen dør!
  • feie noe under teppet
    skyve problem eller lignende unna
  • nye koster feier best
    nye folk er ivrige og effektive i arbeidet
Artikkelside

all

determinativ kvantor

Opphav

norrønt allr

Betydning og bruk

  1. hel, uten unntak;
    i fullt omfang
    Eksempel
    • bruke all fritiden sin på idrett;
    • få alt høyet i hus;
    • få med alle foreldrene;
    • det er tydelig for all verden;
    • spise opp all maten;
    • i all framtid;
    • i all evighet;
    • all slags folk;
    • han forstod ikke alt de sa;
    • hun har vært konservativ all sin tid;
    • i alle fall
  2. i (altfor) stor mengde
    Eksempel
    • være lei av alt bråket;
    • hvorfor alt dette oppstyret?
    • la oss slippe all denne sytinga
  3. størst mulig, største
    Eksempel
    • med all mulig velvilje;
    • i all hast;
    • det er all grunn til bekymring
  4. hva som helst;
    enhver form for
    Eksempel
    • all mat er ikke like god;
    • alle ting fikk større betydning;
    • alt håp er ute;
    • det går over all forstand
  5. hver eneste;
    hver og en
    Eksempel
    • ikke alle dager er like;
    • alle mann på dekk!
    • slik har det vært gjort i alle år;
    • det er på alle måter et godt tilbud;
    • se en sak fra alle sider
    • brukt som substantiv:
      • alle og enhver;
      • alles øyne hvilte på henne;
      • alle må registrere seg
  6. brukt som substantiv i nøytrum entall: allting (2;
    det hele;
    det eneste
    Eksempel
    • alt er ikke sagt i denne saken;
    • alt var bedre før;
    • ikke for alt i verden!
    • alt vel!
    • alt i orden;
    • alt eller ingenting;
    • det rareste av alt;
    • være med på alt som er gøy;
    • musikken betyr alt for ham;
    • det var alt for i dag;
    • alt som var igjen
  7. brukt foran relativsetning: så mye som
    Eksempel
    • vi sprang alt det vi orket;
    • de gjorde alt de kunne

Faste uttrykk

  • all PR er god PR
    all (offentlig) oppmerksomhet er bra
  • all sin dag
    all sin tid;
    hele livet
    • hun hadde stelt med kyr all sin dag
  • all ting
    det hele;
    alt mulig;
    jamfør allting (2
    • han styrer med all ting her;
    • all ting ble bedre etterpå;
    • da kan all ting skje
  • alle sammen
    mest om personer: alle (av et visst antall)
    • alle sammen møtte opp;
    • kjære alle sammen!
  • alle var der
    bestemte (kjente) personer som en venter skal være til stede ved en begivenhet, møtte opp
  • alt annet enn
    slett ikke
    • hun var alt annet enn blid
  • alt etter
    i samsvar med;
    avhengig av
    • alt etter forholdene;
    • det er alt etter som en tar det
  • alt i alt
    i det store og hele;
    til sammen
    • alt i alt kan vi være godt fornøyd;
    • alt i alt var det en fortjent seier
  • alt mellom himmel og jord
    alt mulig
  • alt sammen
    det hele;
    det som skal regnes med
    • du får alt sammen for 100 kroner
  • alt som kan krype og gå
    alle mennesker en kan tenke seg (i et bestemt område, ved en bestemt hendelse)
  • feie all tvil til side
    overbevise alle
  • framfor alt
    mer enn noe annet;
    først og fremst
  • i all enkelhet
    på en enkel måte;
    uten noe ekstra
  • i all korthet
    helt kort (sagt)
    • planen går i all korthet ut på følgende:…
  • i alle måter
    på alle vis
    • ha det godt i alle måter
  • i alt
    til sammen;
    totalt
    • utgiftene kom på 10 000 kroner i alt
  • når alt kommer til alt
    etter at alt er sagt og gjort
  • over all forventning
    svært bra
  • over alle hauger
    langt borte;
    langt av sted
  • på alle fire
    på kne og hender
    • krabbe på alle fire
  • til all lykke
    som vel var;
    heldigvis
    • til all lykke ble ingen alvorlig skadd
  • til alt hell
    heldigvis
    • til alt hell kom ingen til skade i kollisjonen
  • én for alle og alle for én
    slik at hver enkelt har fullt ansvar
  • én gang for alle
    slik at en ikke behøver å gjenta det
    • nå har jeg sagt det én gang for alle;
    • betale én gang for alle
Artikkelside

feie noe under teppet

Betydning og bruk

skyve problem eller lignende unna;
Se: feie, teppe
Artikkelside

teppe 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt tapit, gjennom lavtysk tappet eller teppet, av latin tapetum; jamfør tapet

Betydning og bruk

  1. stykke av vevd eller knyttet stoff
    Eksempel
    • persisk teppe;
    • varme seg under teppet;
    • gulvet er dekket av et mykt teppe;
    • katten la seg på teppet
  2. dekke som henger ned foran eller bak scenen i teater eller lignende;
    Eksempel
    • teppet går ned;
    • teppet faller
  3. mykt dekke som minner om et teppe (1, 1)
    Eksempel
    • snøen la sitt hvite teppe over åkeren

Faste uttrykk

  • feie noe under teppet
    skyve problem eller lignende unna
  • kalle inn på teppet
    be en underordnet komme og forklare seg
Artikkelside

nye koster feier best

Betydning og bruk

nye folk er ivrige og effektive i arbeidet;
Se: feie
Artikkelside

feie av

Betydning og bruk

avvise (litt bryskt), avfeie;
Se: feie
Artikkelside

sopebrett

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

brett til å feie rusk og boss på;
Artikkelside

sopelime, soplime

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kvast av sammenbundne kvister til å feie med;
Artikkelside

sope

verb

Opphav

norrønt sópa

Betydning og bruk

  1. rengjøre med kost eller lignende;
    Eksempel
    • sope gulvet;
    • sope sammen noe
  2. skyve eller feie med rask bevegelse
    Eksempel
    • stormen sopte hus og brygger på sjøen

Faste uttrykk

  • sope inn
    skaffe store mengder av noe verdifullt
    • sope inn penger
  • sope til seg
    skaffe seg på grådig vis
    • sope til seg penger
Artikkelside

pipe 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt pípa; fra latin

Betydning og bruk

  1. rørformet musikkinstrument eller del av musikkinstrument
  2. rørformet gjenstand med hulrom
  3. murt kanal som fører røyk fra ildsted opp og ut over hustaket;
    del av skorstein som rager over taket
    Eksempel
    • feie pipa
  4. redskap til å røyke tobakk med
    Eksempel
    • tenne på pipa

Faste uttrykk

  • danse etter noens pipe
    gjøre som noen vil;
    følge befalingene til noen
    • danse etter regjeringens pipe;
    • jeg nekter å danse etter deres pipe;
    • de kommer ikke til å danse etter noens pipe
  • pipa får en annen låt/lyd
    si noe annet enn før;
    bli føyelig
    • i det siste brevet hadde pipa fått en annen låt;
    • spillerne har tidligere nektet, men nå har pipa fått en annen lyd
  • stikke pipa i sekken
    tie brått stille;
    gi tapt
Artikkelside

Nynorskordboka 28 oppslagsord

feie

feia

verb

Opphav

av lågtysk vegen, norrønt fægja ‘gjere rein’; samanheng med fager

Tyding og bruk

  1. sope, reingjere med kost eller liknande
    Døme
    • feie pipa
  2. Døme
    • feie andre til side
  3. Døme
    • feie forbi

Faste uttrykk

  • feie av
    avvise (litt bryskt)
  • feie for eiga dør
    ordne sine eigne saker før ein bryr seg med andre
    • ho bør feie for eiga dør før ho kritiserer meg;
    • fei for di eiga dør!
  • feie noko under teppet
    skyve problem eller liknande unna
  • nye kostar feiar best
    nye folk er ivrige og flinke i arbeidet
Artikkelside

teppe 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt tapit, gjennom lågtysk tappet eller teppet, av latin tapetum; jamfør tapet

Tyding og bruk

  1. stykke av vove eller knytt stoff
    Døme
    • persisk teppe;
    • krype inn under eit varmt teppe;
    • heildekkjande teppe;
    • katten sov på teppet sitt
  2. dekke som heng ned framfor eller bak scena i eit teater eller liknande;
    Døme
    • teppet går opp;
    • teppet fell
  3. mjukt dekke som minner om eit teppe (1, 1)
    Døme
    • sola låg som eit mildt teppe over landskapet

Faste uttrykk

  • feie noko under teppet
    skyve problem eller liknande unna
  • kalle inn på teppet
    be underordna kome og forklare seg
Artikkelside

sopebrett

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

brett til å feie rusk og bos på;
Artikkelside

sote

sota

verb

Tyding og bruk

  1. lage sot (1)
    Døme
    • primusen sotar
  2. ha eit lag med sot på;
    sverte
    Døme
    • sote omnen
  3. leggje mørk film på glas for å verne mot sterkt sollys
    • brukt som adjektiv
      • sota glas
  4. feie sot frå
    Døme
    • sote pipa

Faste uttrykk

  • sote til
    sverte eller skitne til med sot
Artikkelside

sopelime, soplime

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kvast av samanbundne kvister til å feie med;
Artikkelside

sope

sopa

verb

Opphav

norrønt sópa

Tyding og bruk

  1. reinse med kost;
    Døme
    • sope golvet;
    • sope i hop noko;
    • sope i saman noko
  2. skyve eller feie med rask rørsle
    Døme
    • stormen sopte hus og bryggjer på sjøen

Faste uttrykk

  • sope inn
    få tak i store mengder av noko verdifullt
    • sope inn pengar
  • sope til seg
    skaffe seg på grådig vis
    • sope til seg potten
Artikkelside

pipe 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt pípa; frå latin

Tyding og bruk

  1. røyrforma musikkinstrument eller del av musikkinstrument
  2. røyrforma gjenstand med holrom
  3. mura kanal som fører røyk frå eldstad opp og ut over hustaket;
    del av skorstein som ragar over taket
    Døme
    • feie pipa
  4. reiskap til å røykje tobakk med
    Døme
    • kveikje pipa

Faste uttrykk

  • danse etter nokon si pipe
    gjere som nokon vil;
    følgje ordrane til nokon
    • eg nektar å danse etter deira pipe;
    • dei kjem ikkje til å danse etter nokon si pipe
  • pipa får ein annan låt/lyd
    seie noko anna enn før;
    bli medgjerleg
  • stikke pipa i sekken
    bli mållaus;
    gje seg
Artikkelside

tvil

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med tvi- og tvike

Tyding og bruk

  1. uvisse (om kva som er best eller rettast);
    • det er, finst ikkje tvil (i mi sjel) om det;
    • det rår tvil om opphavet;
    • reise tvil om noko;
    • skifte mellom tvil og tru;
    • eg er i (sterk) tvil om kva eg skal gjere;
    • gå med på noko under tvil;
    • dette er utan tvil rett – heilt sikkert;
    • dette er heva over all tvil;
    • feie all tvil til side – overtyde alle;
    • tvilen skal kome tiltalte til gode
  2. i fleirtal:
    • eg har mine tvil (om dette går)

Faste uttrykk

  • dra/trekkje i tvil
    ikkje vere overtydd om noko;
    tvile på noko eller nokon
    • forklaringa vart trekt i tvil;
    • retten drog påstanden i tvil
Artikkelside

side

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt síða, opphavleg ‘noko som tøyer seg nedetter’; jamfør sid

Tyding og bruk

  1. høgre eller venstre del av menneske- eller dyrekropp
    Døme
    • liggje på sida;
    • setje hendene i sida
  2. på slakt: halv kropp utan hovud og lemer
    Døme
    • kjøpe ein bog og ei side
  3. parti som vender utetter;
    ytterflate på langs av noko
    Døme
    • bilen velta over på sida;
    • bilen kom opp på sida av syklisten;
    • sidene i ein trekant
  4. Døme
    • sidene i ei bok;
    • slå opp på side 200 i læreboka
  5. del av rom, område eller tidsrom
    Døme
    • sitje på høgre sida i salen;
    • gå på venstre sida av vegen;
    • på andre sida av fjorden;
    • på denne sida av nyttår
  6. eigenskap
    Døme
    • ha sine gode sider
  7. del, felt, område
    Døme
    • den økonomiske sida av saka;
    • to sider av same saka
  8. kant, retning til høgre eller venstre
    Døme
    • eg hadde ikkje venta dette frå den sida
  9. parti (for eller imot)
    Døme
    • få tilslutnad frå alle sider;
    • ha nokon på si side;
    • ho på si side;
    • vere med i krigen på feil side
  10. jamfør farsside og morsside
    Døme
    • vere i slekt på begge sider

Faste uttrykk

  • leggje til side
    spare, gøyme
    • ho legg til side litt pengar;
    • planane er lagde til side
  • på sida av saka
    utanfor det eigenlege saksområdet
  • setje til side/sides
    oversjå
    • få fullmakt til å setje til side forskrifter
  • side om side
    på høgde med kvarandre;
    jamsides
    • dei gjekk side om side
  • sterk side
    god eigenskap
    • viljen til å hjelpe dei som er i naud, er ei sterk side ved folk
  • svak side
    feil, mangel
    • ei svak side ved rapporten;
    • undersøkinga har svake sider
  • til sides
    til ein annan stad;
    bort
    • feie all tvil til sides;
    • ta eit steg til sides;
    • dra gardinene til sides
  • ved sida av
    • like inntil
      • han trefte ved sida av blinken
    • jamsides med
      • dei sat ved sida av kvarandre
    • i tillegg (til)
      • ho fekk jobb, men fortsette å studere ved sida av
  • vere på den sikre sida
    halde seg trygg;
    ha teke åtgjerder
Artikkelside

rakke 3

rakka

verb

Opphav

frå lågtysk ‘feie, gjere skite arbeid’

Tyding og bruk

ta bort lort etter barn eller dyr
Døme
  • rakke etter grisen

Faste uttrykk

  • rakke ned på
    tale vondt om;
    kritisere sterkt
  • rakke til
    skitne til
Artikkelside
Side 1 av 3