Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
23008 treff
Bokmålsordboka
22883
oppslagsord
en
1
I
pronomen
Opphav
trolig
etter
lavtysk
;
av
en
(
2
II)
Betydning og bruk
noen, en viss
Eksempel
det var en som spurte etter deg
folk
,
de
(
4
IV)
;
jamfør
man
(
2
II)
Eksempel
en kan aldri vite
;
en ble enig om å utsette saken
;
en skal ikke tro alt en hører
Artikkelside
en
2
II
,
én
determinativ
kvantor
Vis bøyning
Opphav
norrønt
einn, ein, eitt
Betydning og bruk
grunntallet 1
;
det første tallet i tallrekken
Eksempel
en og en er to
;
ikke én torde gripe inn
;
det fins mer enn én måte å gjøre det på
;
én etter én
;
ikke en av tusen
;
kan jeg få én kake til?
ett av to
;
ett er sikkert
Faste uttrykk
alt i ett
stadig
han så bak seg alt i ett
samling av flere opplysninger, funksjoner eller lignende
i denne læreboka finner du alt i ett om dette emnet
bli nummer én
bli best
;
vinne
en eller annen
noe eller noen
;
en viss
på en eller annen måte
;
gi boka til en eller annen
;
på et eller annet sted
en og annen
noen (få)
et og annet
mangt, ymse
de skjønte et og annet
;
vi har et og annet å snakke om
ett å gjøre
én utvei eller løsning som må velges
de har ett å gjøre
;
her er det bare ett å gjøre
gå i ett
flyte sammen
gå i ett med omgivelsene
holde på uten stans
kjeften hans går i ett
hver og en
både den ene og den andre
;
alle
i ett kjør
uten stans
det har gått i ett kjør i hele dag
i ett og alt
fullstendig, på alle måter
vi to er enige i ett og alt
i ett vekk
stadig
komme ut på ett
være hipp som happ
med en gang
straks
med ett
plutselig
på en, to, tre
svært fort
;
på et øyeblikk
være ferdig på en, to, tre
;
det er ikke gjort på en, to, tre
under ett
samlet
det var en jevn kamp sett under ett
Artikkelside
en
3
III
determinativ
kvantor
Vis bøyning
Opphav
samme opphav som
en
(
2
II)
Betydning og bruk
brukt til å nevne et enkelt individ, eksemplar
eller lignende
Eksempel
ei geit, en katt og et esel
;
et langt, hvitt hus
;
løpe som en gal
;
en ny Ibsen
;
jeg leter etter en lege
Artikkelside
en
4
IV
adverb
Opphav
samme opphav som
en
(
2
II)
Betydning og bruk
cirka
,
om lag
Eksempel
en tre timers tid
;
for en sju, åtte år siden
Artikkelside
ene
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
jamfør
tysk
einen
;
av
en
(
2
II)
Betydning og bruk
gjøre enige
;
forene
;
jamfør
enes
Eksempel
nemnda klarte ikke å ene partene
Artikkelside
trille
3
III
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
skyve på hjul
;
skyve rundt, la rulle
Eksempel
trille ballen i mål
;
trille
en tønne
;
trille
sykkelen
komme rullende med jevn bevegelse
Eksempel
ballen
triller
strømme
(
1
I
, 1)
Eksempel
tårene
triller
nedover kinnene hans
falle, dette
Eksempel
spedbarnet
trillet
ut av vogna
frakte med trillebår
Eksempel
en trillebår til å trille stein i
Artikkelside
mygg
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
mý
Betydning og bruk
insekt av en underorden av tovinger som har følehorn med minst seks ledd
i overført betydning: liten mikrofon som festes på klesplagg
Artikkelside
spille inn
Betydning og bruk
ta opp, lage (en film); gi inntekt ved framvisning (av film, teaterstykke)
;
Se:
spille
Artikkelside
spille
3
III
,
spelle
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
spelen, spillen
Betydning og bruk
blinke
(
2
II
, 1)
,
glitre
(1)
,
funkle
Eksempel
sola spilte i snøkrystallene
drive med eller delta i ball-
eller
kulespill
Eksempel
spille fotball
;
de spilte mot et utenlandsk lag
delta i spill med kort, terninger eller lignende
Eksempel
spille bridge
satse penger
;
vedde
Eksempel
spille på travbanen
;
ha noen kroner å spille for
frambringe musikk
Eksempel
spille
en sonate
;
spille plater
;
spille på fiolin
;
spille i korps
om fugl: frambringe paringslyd
Eksempel
århanen
spiller
oppe i åsen
utføre en teaterrolle, filmrolle eller lignende
;
oppføre
Eksempel
spille revy
;
spille en rolle godt
;
teateret
spiller
nå Peer Gynt
agere
(1)
Eksempel
spille
idiot
Faste uttrykk
spille ballen over til
overlate neste trekk til
staten spiller her ballen over til kommunene
spille en rolle
ha en betydning
;
påvirke
landet har spilt en viktig rolle i prosessen med å skape fred
;
det spilte ingen rolle om hun trodde på ham
spille et høyt spill
ta en stor sjanse
spille fallitt
mislykkes
prosjektet har spilt fallitt
spille for galleriet
appellere bevisst til massen
eller
publikum på en lettvint måte
spille inn
ta opp, lage (en film eller lignende)
spille inn en plate
gi inntekt ved framvisning (av film, teaterstykke eller lignende)
filmen har spilt inn store summer
ha noe å si
beløpets størrelse vil spille inn
;
andre hensyn kan spille inn
;
økonomiske forhold vil spille inn
spille med
være delaktig i
;
ha innvirkning på
spille med i et nettverk
;
politikerne må spille med
spille med åpne kort
ikke skjule noe
spille noen et puss
lure eller narre noen
spille noen ut over sidelinja
sette noen ut av spill
;
gjøre noen maktesløs
spille opp
begynne spillet
spille opp til dans
spille på lag
samarbeide
spille på mange strenger
være allsidig
spille på noe
utnytte noe
regissøren spiller bevisst på våre forventninger
spille sine kort godt
utnytte mulighetene på beste måte
spille ut
ha utspillet
spille ut mot
sette opp mot (hverandre)
Artikkelside
daske
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
slå lett, særlig med noe flatt
Eksempel
daske
til en med hånden
;
daske noen på armen
Artikkelside
Nynorskordboka
125
oppslagsord
hal
2
II
substantiv
ubøyeleg
Faste uttrykk
stopp en hal
(etter engelsk
stop and haul
eller nederlandsk
stop en haal
‘stans med å hale’) vent litt
Artikkelside
knele
knela
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
samanheng
med
kne
Tyding og bruk
gå ned på eitt
eller
begge kne(a)
;
knee
(1)
Døme
knele ved altaret
gje etter for slitasje eller belasting
Døme
pc-en knelte
Artikkelside
tikk
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
kanskje
eigenleg
lydord
Tyding og bruk
lett slag
eller
støyt
sisten
Døme
leike tikk(en)
Artikkelside
sturten
substantiv
ubøyeleg
Opphav
truleg av
nederlandsk
met horten en stooten
‘med rykk og støyt’
Faste uttrykk
i hurten og sturten
brått og utan førebuing
;
i hui og hast
,
over hals og hovud
dei laut flytte i hurten og sturten
Artikkelside
hurten
substantiv
ubøyeleg
Opphav
truleg av
nederlandsk
met horten en stooten
‘med rykk og støyt’
Faste uttrykk
i hurten og sturten
brått og utan førebuing
;
i hui og hast
,
over hals og hovud
dei laut flytte i hurten og sturten
Artikkelside
KI
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
forkorting for
kunstig intelligens
Tyding og bruk
kunstig intelligens
Døme
bileta blir tolka ved hjelp av KI
system som bruker kunstig intelligens til å generere svar og løysingar
;
KI-system
Døme
KI-en kan generere tekst og bilete
Artikkelside
trø
3
III
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
troða
;
jamfør
tre
(
3
III)
og
trå
(
4
IV)
Tyding og bruk
stige med foten, tre, trå
;
gå
(
1
I)
;
trampe (stadig), trakke
Døme
trø varleg
;
ikkje greie å trø på foten
;
trø ikkje i graset!
trø i hælane på ein
–
følgje ideleg
;
trø nokon på tærne
–
sjå
tå
(
1
I
, 1)
;
stå (nervøst) og trø
;
trø inn
el.
ned gass(pedal)en
;
trø rokken, belgen
–
halde i gang med trøing
;
trø dansen
–
danse
Faste uttrykk
trø under seg
òg: kue (noko(n)) brutalt
Artikkelside
slå
2
II
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
slá
Tyding og bruk
brått føre ei hand eller noko ein held (med stor kraft) mot noko eller nokon og råke
;
dunke eller støyte til noko (så det smell)
;
hamre, banke
Døme
han slo meg i magen
;
ho slo guten på kinnet
;
dei har slått henne helselaus
;
slå til nokon
;
han slår neven i bordet
;
slå noko i filler
;
slå i ein spikar
;
slå ball
uviljande støyte kraftig mot noko (og få vondt eller bli skadd)
Døme
ho datt og slo hovudet
;
han har slått av ei framtann
vinne over
;
sigre
(1)
Døme
slå fienden
;
heimelaget slo Brann
påverke med maktmiddel
;
tvinge, presse
Døme
slå åtaket attende
;
dei slo fienden på flukt
råke med sjukdom, ulykke
eller liknande
;
ha kraftig verknad på kropp eller sansar
Døme
bli slått av ei ulykke
;
ein film som verkeleg slår
brått få til å innsjå
;
jamfør
slåande
Døme
ein frykteleg tanke slår henne
;
det slo meg at dette var rett
skjere eller kutte gras, korn
eller liknande
med reiskap som ljå, slåmaskin eller grasklippar
Døme
slå gras
;
dei slo enga
gjere slagliknande rørsler som lagar smell eller annan lyd
;
dunke, slamre, brake
;
klinge, spille
;
blaffe
;
pulsere
Døme
vindauget står og slår
;
tora slår
;
klokka slo
;
slå takta
;
slå alarm
;
slå på harpe
;
flagget slo i vinden
;
kjenne kor hjartet slår
gjere eitt eller fleire rykk, sleng eller kast med ein kroppsdel
Døme
fuglen slår med vengene
;
ho slo med nakken
trykkje eller hamre på eit apparat eller instrument
Døme
slå inn 100 kroner på kassaapparatet
lage eller få i stand ved å hamre og banke
Døme
slå ein tunnel
;
slå leir
sprengje, trengje
Døme
granatane slo gjennom jordvollen
lage ei viss form på noko ved å knyte, bende, streke opp
eller liknande
Døme
slå krull på halen
;
slå ein knute
;
slå knute på seg
;
slå ein sirkel
binde, leggje, slengje eller kaste noko rundt noko
Døme
slå eit tau rundt noko
;
slå papir rundt noko
;
ho slo armane rundt halsen på mora
helle væske eller masse med ei brå rørsle
;
tømme
Døme
slå ei bytte vatn på varmen
;
slå i seg ein dram
gjere ei brå rørsle så noko kjem i ei ny stilling
Døme
slå auga ned
;
slå døra att
ruse, strøyme, kome farande (brått og med kraft)
Døme
bårene slo over båten
;
regnet slår mot ruta
;
flammene slo i vêret
;
ei rar lukt slo mot oss
Faste uttrykk
slå an
bli omtykt
;
fengje
filmen slo an
slå an på
flørte med
slå av
stanse apparat, innretning eller motor ved å trykkje eller vri på brytar eller tast
;
skru av
slå av lyset
;
ho har slått av radioen
;
han slo av omnen
brukt i uttrykk for å prate, vitse, skrøne
og liknande
slå av ein prat
;
ho slo ofte av ein spøk
slå av på
gjere mindre i storleik, tal eller intensitet
;
redusere, minke
slå av på farten
;
dei slo av på krava
slå bort
ikkje vilje snakke om eller tenkje på
han slo bort tanken
slå eit slag for
ta eit ekstra tak for
;
kjempe for
slå eit slag for miljøet
slå fast
konstatere
slå feil
mislykkast
slå frampå om
ymte om
;
byrje å snakke om
;
nemne
slå frå seg
forsvare seg
gje opp tanken på
slå følgje
gå eller reise i lag
dei slår følgje til skulen
;
han slo følgje med mora
slå gjennom
bli anerkjend (som kunstnar, forfattar
eller liknande
)
bandet slo gjennom internasjonalt
slå i hel
drepe
bli kvitt
;
få unna
slå i hel tida med kortspel
slå i hop
lukke eller falde i hop
;
slå saman
(1)
slå i hop boka
;
ho slo i hop paraplyen
binde i hop til éi eining
;
sameine
;
slå saman
(2)
slå i hop kommunar
slå inn
knuse eller øydeleggje med eit kraftig slag innover
slå inn døra
om dør, vindauge
og liknande
: svinge innover
dører som slår inn
velte eller strøyme inn i eller over noko
vinden slår inn i rommet
;
båra slo inn i båten
byrje brått og veldig
;
bryte laus
den økonomiske krisa slo inn over landet
taste inn
slå inn prisen
slå inn på
begynne med
slå inn på ein politisk karriere
slå lag med
gå saman med
slå ned
slå ein person så hardt at hen går over ende og blir skadd
ho vart slått ned i ei mørk gate
nedkjempe
;
knuse
(2)
slå ned ein demonstrasjon
om lyn: råke
om tanke, kjensle eller hending: råke brått og uventa med stor kraft
ein tanke slår ned i han
slå ned på
gå til åtak på
slå om
skifte
slå om til nordnorsk
om vêr: endre seg (brått)
det slo om til regn
slå om seg med
stadig bruke mykje av noko
;
strø om seg med
ho slo om seg med framandord
slå opp
brått bli open
slå opp auga
;
ho slo opp døra
opne bok eller anna trykksak (for å finne ei opplysning)
publisere med store overskrifter
saka vart slått stort opp
gjera slutt på kjærleiksforhold
ho slo opp med han
;
dei har slått opp
om sår eller brot: opne seg igjen som resultat av fall, slag
eller liknande
slå opp ein gammal skade
slå på
setje i gang apparat, innretning eller motor ved å trykkje eller vri på brytar eller tast
;
skru på
slå på lyset
;
ho slo på pc-en
slå saman
lukke eller falde saman
;
slå i hop
(1)
slå saman boka
;
ho slo saman paraplyen
binde saman til éi eining
;
sameine
;
slå i hop
(2)
slå saman kommunar
slå seg
støyte ein del av kroppen så hardt mot noko at det gjer vondt
ho fall og slo seg
bli skeiv
;
vri seg
døra har slått seg
bli fuktig eller rimete
muren har slått seg på innsida
slå seg av
om apparat eller innretning: bli sett ut av funksjon
;
kople seg ut
gatelyset slo seg av
slå seg fram
arbeide eller streve seg fram til ein betre posisjon
;
lukkast
slå seg laus
retteleg more seg
slå seg med
bli med (til ein stad)
;
slå følge
slå seg ned
setje seg
slå seg ned i sofaen
busetje seg
slå seg ned i byen
slå seg opp
arbeide seg fram
;
lukkast
slå seg på
om apparat eller innretning: bli sett i funksjon
;
kople seg inn
lyset har slått seg på
byrje med
slå seg på handel
slå seg til
bli verande
;
slå seg til ro
dei har slått seg til i landet
slå stort på
leve flott
;
sløse
slå til
gje noko eller nokon eit slag
ho slo til han
gripe (hardt) inn
;
gå til aksjon
ranarar slo til mot kiosken i natt
hende plutseleg
;
inntreffe
det slo til med rekordvarme i helga
gjere noko på ein (uventa) flott måte
bassisten slo til med glitrande spel
akseptere eit tilbod
;
godta, seie ja
vi slo til og kjøpte båten
gå i oppfylling
;
bli som venta
spådomane har slått til
gje godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
avlinga slo til i år
slå under seg
eigne til seg
;
ta makt over
;
leggje under seg
slå under seg store landområde
slå ut
knuse eller øydeleggje med eit kraftig slag
slå ut ei rute
;
ho fekk slått ut ei tann
vinne over
;
konkurrere ut
slå ut konkurrenten frå tevlinga
setje ut av spel
vere heilt slått ut av varmen
gjere ei brå rørsle utover
slå ut med armane
;
visaren slo ut
gje positivt resultat på test eller prøve
promilletesten slo ut
få ei viss verknad
;
føre til
auka kostnader slår ut i høgare prisar
brått kome fram og vise seg
sjukdomen har slått ut igjen
;
striden slo ut
tøme ut væske eller masse
slå ut mjølka
Artikkelside
slå på
Tyding og bruk
setje i gang apparat, innretning eller motor ved å trykkje eller vri på brytar eller tast
;
skru på
;
Sjå:
slå
Døme
slå på lyset
;
ho slo på pc-en
Artikkelside
takke
2
II
takka
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
þakka
Tyding og bruk
uttrykkje takksemd
;
seie ‘takk’
Døme
takke for hjelpa
;
ho takka for gåva
;
dei takkar for turen
gje noko eller nokon æra eller ansvaret for
;
skulde
Døme
det er mora å takke at ho er slik
;
eg har berre meg sjølv å takke
Faste uttrykk
takka vere
på grunn av
;
som følgje av
;
takk vere
det gjekk godt, takka vere bilbeltet
takke av
trekkje seg tilbake
;
ta avskil
;
slutte (i arbeid)
ho takka av etter mange år i styret
ta avskil med (nokon som sluttar i arbeid)
dei takka av gamle medarbeidarar
takke for seg
ta avskil og seie ‘takk’
gjestene takka for seg
slutte å verke
pc-en takka for seg
takke ja
ta imot
takke ja til tilbodet
;
eg vart invitert og takka ja
takke nei
avslå
takke nei til tilbodet
takke seg til
like noko betre enn noko anna
;
heller vilje ha
takke meg til den gamle ordninga
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2289
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100