Розширений пошук

154 результатів

Словник букмола 54 oppslagsord

die 2

дієслово

Походження

fra germansk; beslektet med gresk thele ‘brystvorte’

Значення та вживання

  1. suge melk av bryst;
    få bryst
  2. la spedbarn eller dyreunge få die (2, 1);
    gi bryst;

din

детермінатив присвійний

Походження

norrønt þinn, þin, þitt, þínir

Значення та вживання

  1. som adjektiv, ved eiendoms- og tilhørighetsforhold:
    Приклад
    • er det di(n) eller mi(n) bok?
    • er sykkelen din?
    • det er din dag, tur, skyld
    • som substantiv:
      • står du på ditt?holder du fast på standpunktet ditt? ; se stå (3, 1);
      • hils dine
    • i brev og lignende:
      • hilsen din Eva
  2. i tiltale foran et substantiv, oftest skjellsord, med betydning du:
    Приклад
    • ditt fjols!
    • din tufs!

ute

прислівник

Походження

norrønt úti, av ut

Значення та вживання

  1. under åpen himmel;
    i friluft;
    motsatt inne (1)
    Приклад
    • ute og fryse;
    • ligge ute;
    • barna var ute og lekte;
    • ute på trappa;
    • han lette ute og inne
  2. på et sted unna et visst utgangspunkt;
    Приклад
    • ute på fjorden;
    • ute på gangen;
    • ute på landstedet
  3. ikke hjemme;
    ikke til stede
    Приклад
    • sjefen er ute;
    • være ute og handle
  4. hjemmefra i lengre tid;
    i utlandet;
    på fremmed sted
    Приклад
    • våre landsmenn hjemme og ute;
    • hun er ute på langfart
  5. hjemmefra for å være selskapelig
    Приклад
    • være ute på byen;
    • de var ute til langt på natt
  6. utenfor sitt vanlige hus, hylster, dekke eller lignende
    Приклад
    • kyllingen er ute av skallet;
    • skjorta di henger ute
  7. brukt for å vise at noe er fjernet, ekskludert eller lignende
    Приклад
    • han er ute av historien;
    • gården er ute av familien
  8. i virksomhet;
    på ferde;
    til stede
    Приклад
    • være ute med strekene sine;
    • han er ute og skriver i avisen igjen;
    • er det du som er ute og går;
    • være ute etter revansj;
    • når ulykken er ute
  9. brukt for å uttrykke at en møter eller er utesatt for noe, ofte vanskelig eller ubehagelig
    Приклад
    • være ute for et uhell;
    • hun var ute for for en svindler på ferien
  10. til ende;
    forbi, slutt;
    utgått
    Приклад
    • eventyret er ute;
    • før året er ute;
    • tiden er ute
  11. ikke på moten;
    ikke etterspurt;
    motsatt inne (6)
    Приклад
    • de gammeldagse vekkerklokkene er helt ute

Фіксовані вирази

  • hundre og ett ute
    det ser virkelig ille ut;
    spillet er tapt;
    jamfør hundreogen
    • hvis dette går galt, er hundre og ett ute;
    • nå er hundre og ett ute
  • ille ute
    i store vanskeligheter;
    i fare
    • får du motorstopp her, er du ille ute
  • ute av spill
    ikke kunne delta i noe;
    ikke være aktivt med på noe
  • være sent ute
    være (for) sen til noe;
    være forsinket
    • være sent ute med julehandelen;
    • han var altfor sent ute til toget
  • være ute av seg
    kjenne sterke følelser av sorg, fortvilelse eller lignende
    • han var ute av seg av sorg;
    • jeg var helt ute av meg da katten min forsvant
  • være ute av stand til
    ikke ha krefter eller makt til;
    ikke makte, ikke orke
    • han er ute av stand til å ta vare på seg selv
  • være ute etter
    prøve å treffe;
    prøve å få has på (noen)
  • være ute med noen
    ikke være håp om redning;
    være fortapt
    • hvis flyet går ned, er det ute med oss

smelle 1

іменник жіночий або чоловічий

Походження

beslektet med smelle (2

Значення та вживання

  1. plante av slekta Silene i nellikfamilien
  2. redskap til å lage en skrellende eller smellende lyd med
  3. i bestemt form entall: kjeften
    Приклад
    • snurp igjen smella di!

dioksin

іменник середній

Походження

av di- (1; oks- i oksygen og -in (2

Значення та вживання

fellesbetegnelse for en gruppe klorholdige, giftige og sent nedbrytbare stoffer som dannes som biprodukt ved produksjon av blant annet ugressmiddel, og som også blir spredt fra søppelforbrenningsanlegg

brutter

іменник чоловічий

Значення та вживання

Приклад
  • kan jeg låne jakka di, brutter?
  • brutterens rom er i andre etasje;
  • brutter’n har forsovet seg igjen

stalldør

іменник жіночий або чоловічий

Значення та вживання

  1. dør i en stall (1)
  2. Приклад
    • stalldøra di står åpen

behendig

прикметник

Вимова

behenˊdi

Походження

fra lavtysk ‘ved hånden, bekvem’

Значення та вживання

  1. rask og smidig;
    Приклад
    • behendige bevegelser
  2. som vitner om smart taktikk
    Приклад
    • en behendig vri;
    • de har på en behendig måte omgått forbudet
    • brukt som adverb:
      • han unngikk behendig alle vanskelige spørsmål

veksel

іменник чоловічий

Походження

fra tysk ‘endring’, i betydning 1 etter italiensk (lettera di) cambio ‘veksel(brev)’

Значення та вживання

  1. gjeldsbrev der underskriveren (trassenten) oppfordrer en annen (trassaten) til å betale et visst beløp til den rette vekselhaveren (remittenden) eller til seg selv innen en fastsatt tid;
    gjeldsbrev der underskriveren forplikter seg til å betale et visst beløp til en annen innen en fastsatt tid
    Приклад
    • blankoveksel, dagveksel, domisilveksel;
    • trekke, utstede en veksel på en bank;
    • akseptere, endossere, diskontere, prolongere, honorere, innløse en veksel;
    • veksel med fast løpetid;
    • vekselen forfaller i dag;
    • trekke veksler på ens gjestfrihetutnytte
  2. tversgående, kort bjelke i bygningskonstruksjon;
    Приклад
    • fjernstyrt veksel
  3. veksling (1), skifte
    Приклад
    • avlydsveksel, generasjonsveksel

Фіксовані вирази

  • trekke/dra veksler på
    få hjelp av;
    benytte seg av
    • trekke veksler på andres erfaringer;
    • de drar veksler på hverandre

nese

іменник жіночий або чоловічий

Походження

norrønt nǫs

Значення та вживання

  1. lukteorgan i ansiktet hos mennesker og visse dyr;
    Приклад
    • en søt nese med fregner;
    • være tett i nesa;
    • det luktet så ille at jeg måtte holde meg for nesa
  2. evne til å lukte (med nesa);
    Приклад
    • hunden har en veldig skarp nese
  3. i overført betydning: evne til å oppdage eller oppfatte noe;
    Приклад
    • hun har en sikker nese for antikviteter
  4. framspringende, spiss del av noe som angir retning
    Приклад
    • nesa på et fly;
    • skipet snudde nesa mot nord;
    • det var på tide å vende nesa hjemover

Фіксовані вирази

  • bein i nesa
    sterk vilje og evne til å tåle motstand
  • bite seg i nesa på
    være sikker på
  • få lang nese
    bli narret
  • grine på nesa
    vise misnøye
    • han griner på nesa når han leser regnskapene;
    • hun grinte på nesa av den sterke dunsten
  • gå etter nesa
    gå rett fram (uten å vite veien)
  • gå med nesa i en klut
    • ha sorg eller kjenne skam
    • være sterkt forkjølet med rennende nese
      • jeg har gått med nesa i en klut hele uka
  • gå på nesa
    falle forover
  • ikke se lenger enn nesa rekker
    være kortsynt
  • med nesa i
    helt oppslukt av, intenst opptatt med
    • sitte med nesa i en bok;
    • hun går konstant med nesa i mobilen
  • nesa i sky/været
    brukt om å ha en overlegen mine eller være høy på pæra
    • de satte nesa i sky og lot som de ikke enset de sinte stemmene;
    • han stakk nesa i været og gikk;
    • gå med nesa høyt i sky
  • peke nese av
    sette hendene foran nesa med fingrene i været for å håne noen
  • pusse nesa
    snyte seg
  • rett foran/for nesa på noen
    like foran noen
    • hun snappet den siste kakebiten rett foran nesa på lillebror;
    • boka lå rett for nesa på ham uten at han fant den
  • rive i nesa
    lukte skarpt
    • lukten av sprit og formalin river i nesa;
    • en sur, ekkel svette rev meg i nesa
  • rynke på nesa
    vise misnøye
  • som snytt ut av nesa på
    oppsiktsvekkende lik
    • hun er som snytt ut av nesa på faren sin, så like er de
  • stikke nesa fram
    gjøre seg bemerket;
    stikke seg fram
    • hun er uredd og tør å stikke nesa fram
  • stikke nesa i noe
    blande seg opp i noe som ikke angår en
    • jeg vil nødig stikke nesa i andres saker;
    • slutt med å stikke nesa di opp i hva jeg gjør
  • ta ved nesa
    narre, bedra

Словник нюношка 100 oppslagsord

dess 3, di

прислівник

Походження

av dess (2

Значення та вживання

  1. Приклад
    • ho sa lite, men tenkte dess meir

Фіксовані вирази

  • dess … dess …
    • brukt ved samanstilling av to komparativar
      • dess galnare, dess betre
    • brukt som subjunksjon ved samanstilling av to komparativar
      • dess lenger dei gjekk, dess varmare vart det
  • jo … dess …
    • brukt ved samanstilling av to komparativar
      • jo før, dess betre
    • brukt som subjunksjon ved samanstilling av to komparativar
      • jo fleire som har jobb utanfor eigen kommune, dess fleire nyttar bil

di 1

підрядний сполучник

Походження

norrønt þ(v)í; opphavleg dativ av det (2

Значення та вживання

innleier ei leddsetning som uttrykkjer årsak;
Приклад
  • di dei kom for seint, fekk dei ikkje plass

di 2

прислівник

Походження

same opphav som di (1

Значення та вживання

Приклад
  • det var di dei ikkje ville vere her

die 2

dia

дієслово

Походження

frå germansk; samanheng med gresk thele ‘brystvorte’

Значення та вживання

  1. suge mjølk av mora;
    få bryst
  2. la spedbarn eller dyreunge få die (2, 1);
    gje bryst;

din

детермінатив присвійний

Походження

norrønt þinn, þín, þitt, þínir

Значення та вживання

  1. som adjektiv, ved eigedoms- og tilhøyrsleforhold:; jamfør du
    Приклад
    • er dette bilen din?
    • er du på rommet ditt?
    • kva heiter mor di?
    • føresett:
      • det er di eiga skuld
    • føresett med trykk:
      • er det mi eller di bok?
    • som substantiv:
      • hels dine!familien din e l;
      • ikkje sjå skilnad på mitt og ditt
  2. i tiltale føre eit substantiv (oftast skjellsord) med tyding du
    Приклад
    • din tufs!

ultramarin 1

іменник чоловічий або середній

Походження

frå latin ‘frå andre sida av havet’, av di stoffet kom frå Asia

Значення та вживання

sterkt blått fargestoff

smelle 1

іменник жіночий

Походження

samanheng med smelle (2

Значення та вживання

  1. plante av slekta Silene i nellikfamilien
  2. reiskap til å få fram ein skrellande eller smellande lyd med
    Приклад
    • skremme fuglen med ei smelle
  3. i bunden form eintal: kjeften
    Приклад
    • hald smella di!

tispe

іменник жіночий

Походження

samanheng med tikse (1

Значення та вживання

  1. hodyr av hund, rev eller ulv
  2. nedsetjande: lausaktig kvinne;
    Приклад
    • di trulause tispe!

trøytt

прикметник

Походження

norrønt þreyttr; jamfør trøyte (3

Значення та вживання

  1. tom for krefter;
    Приклад
    • bli trøytt og sliten av arbeidet;
    • trøytt i føtene
  2. som kjenner trong til å sove;
    Приклад
    • bli trøytt etter middagen;
    • di meir ein søv, di trøyttare blir ein
  3. som har gått lei noko;
    Приклад
    • vere trøytt av livet;
    • han er trøytt av skulen
  4. Приклад
    • trøytt stemning;
    • ein trøytt type

Фіксовані вирази

  • gå trøytt
    bli lei;
    miste interessa
    • dei gjekk trøytte av kvarandre

feie

feia

дієслово

Походження

av lågtysk vegen, norrønt fægja ‘gjere rein’; samanheng med fager

Значення та вживання

  1. sope, reingjere med kost eller liknande
    Приклад
    • feie pipa
  2. Приклад
    • feie andre til side
  3. Приклад
    • feie forbi

Фіксовані вирази

  • feie av
    avvise (litt bryskt)
  • feie for eiga dør
    ordne sine eigne saker før ein bryr seg med andre
    • ho bør feie for eiga dør før ho kritiserer meg;
    • fei for di eiga dør!
  • feie noko under teppet
    skyve problem eller liknande unna
  • nye kostar feiar best
    nye folk er ivrige og flinke i arbeidet