Bokmålsordboka
din
determinativ possessiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn | hunkjønn | intetkjønn | |
din | di | ditt | dine |
Opphav
norrønt þinn, þin, þitt, þínirBetydning og bruk
- som adjektiv, ved eiendoms- og tilhørighetsforhold:
Eksempel
- er det di(n) eller mi(n) bok?
- er sykkelen din?
- det er din dag, tur, skyld
- som substantiv:
- står du på ditt? – holder du fast på standpunktet ditt? ; se stå (3, 1);
- hils dine
- i brev og lignende:
- hilsen din Eva
- i tiltale foran et substantiv, oftest skjellsord, med betydning du:
Eksempel
- ditt fjols!
- din tufs!