Розширений пошук

357 результатів

Словник букмола 173 oppslagsord

dele 2

дієслово

Походження

norrønt deila(st); opprinnelig fra lavtysk

Значення та вживання

  1. stykke opp en helhet i mindre enheter;
    kløyve, skille
    Приклад
    • rommet er delt i to;
    • hun delte eplet i små biter
    • brukt som adjektiv:
      • delte meninger
  2. Приклад
    • gange og dele;
    • 18 delt på 6 er 3
  3. skifte (2, 5), fordele;
    levere
    Приклад
    • de deler på oppgavene;
    • slektningene delte arven mellom seg;
    • dele utbyttet likt
  4. ha felles eierskap over;
    ha sammen
    Приклад
    • dele rom;
    • idrettsutøverne delte seieren;
    • dele omsorgen for barna
  5. meddele, fortelle, informere;
    gi andre innsikt i
    Приклад
    • dele et innlegg på sosiale medier;
    • de delte sine innerste tanker;
    • dele strategien med resten av laget;
    • han var ikke redd for å dele meningene sine

Фіксовані вирази

  • dele inn
    samle i ulike grupper eller inndelinger;
    gruppere, avgrense (2)
    • dele inn elevene i fire grupper;
    • teksten er delt inn avsnitt
  • dele seg
    splitte (1) seg i flere deler eller komponenter;
    samle seg i to eller flere grupperinger
    • cellene deler seg;
    • partiet delte seg i to
  • dele syn
    være enig
    • vi deler syn på mange vesentlige punkter;
    • de unge deler ikke alltid syn med de eldre
  • dele ut
    gi (1), overrekke;
    fordele
    • dele ut en pris;
    • dele ut brosjyrer

dele 1

іменник середній

Походження

norrønt deili

Значення та вживання

grenselinje mellom eiendommer;
Приклад
  • delet mellom tomtene våre;
  • derfra skulle delet gå til en stor stein

vareprøve

іменник жіночий або чоловічий

Значення та вживання

  1. prøve (1, 4) av en vare
    Приклад
    • dele ut gratis vareprøver på den nye sjokoladen
  2. undersøkelse og kontroll av en vare

tidsregning

іменник жіночий або чоловічий

Значення та вживання

måte å beregne og dele inn tiden på
Приклад
  • den jødiske tidsregningen;
  • vår tidsregning begynner med Kristi fødsel

Фіксовані вирази

  • en ny tidsregning
    et skille som markerer starten på noe nytt og annerledes
    • åpningen av brua markerer en ny tidsregning i regionen
  • etter vår tidsregning
    etter år 1;
    forkortet evt.
  • før vår tidsregning
    før år 1;
    forkortet fvt.

slakte

дієслово

Походження

av lavtysk slachten, av slan ‘slå’

Значення та вживання

  1. avlive og dele opp (hus)dyr som skal brukes til mat
    Приклад
    • slakte grisen til jul;
    • laksen ble slaktet rett på båten
  2. drepe eller myrde brutalt og hensynsløst
    Приклад
    • hele landsbyen ble slaktet av opprørerne
  3. kritisere svært hardt;
    Приклад
    • forestillingen ble slaktet av kritikerne;
    • opposisjonen slakter regjeringens forslag
  4. hogge opp eller dele opp noe og selge det som er av verdi
    Приклад
    • banden stjal biler og slaktet dem;
    • utlendingene kjøpte opp bedriften bare for å slakte den

Фіксовані вирази

  • slakte ned
    avlive en hel eller deler av en besetning av (hus)dyr på grunn av sykdom og lignende
    • de må slakte ned hele saueflokken på grunn av skrapesyke

strimle

дієслово

Походження

av strimmel

Значення та вживання

dele i strimler
Приклад
  • strimle appelsinskall
  • brukt som adjektiv:
    • strimlet svinekjøtt

stykke 2

дієслово

Значення та вживання

Приклад
  • prosjektet er stykket opp i flere deler

halve 2

дієслово

Значення та вживання

dele i to eller i halvdeler;

ut

прислівник

Походження

norrønt út

Значення та вживання

  1. brukt for å uttrykke bevegelse eller retning fra innsiden mot utsiden
    Приклад
    • gå ut av huset;
    • se ut av vinduet;
    • kom deg ut!
    • bryte seg ut av fengsel;
    • bli kastet ut;
    • slå ut vannet i glasset;
    • ta noe ut av kjøleskapet;
    • komme seg ut av vannet;
    • rope ut mot gata;
    • få giften ut av kroppen;
    • ta bestikk ut av skuffen;
    • finne en vei ut;
    • pakke ut en presang
    • brukt som preposisjon:
      • gå ut døra;
      • kikke ut vinduet;
      • smette ut bakveien
  2. brukt for å uttrykke bevegelse eller retning fra et (sentralt) opphavssted
    Приклад
    • reise ut av landet;
    • ta toget ut av byen;
    • grenene vokser ut fra stammen;
    • reise ut på landet;
    • flytte ut av leiligheten;
    • sende ut brev;
    • drive ut på havet
  3. brukt for å uttrykke at noe gjøres større, lengre eller fyldigere
    Приклад
    • deigen eser ut;
    • sy ut kjolen;
    • strekke ut armene;
    • brette ut et ark;
    • bygge ut huset;
    • arrangementet trekker ut
  4. brukt for å uttrykke at en gir fra seg (råderett over) noe
    Приклад
    • låne ut penger;
    • dele ut løpesedler;
    • bli nødt til å punge ut;
    • leie ut en bil
  5. brukt for uttrykke at noe fullføres eller gjøres til det er slutt
    Приклад
    • lese ut boka;
    • sove ut etter nattevakt;
    • slite seg ut;
    • fylle ut et skjema;
    • drikke ut glasset;
    • holde ut påkjenningene;
    • stå løpet ut;
    • ruste ut et skip;
    • hale ut tiden
    • brukt som preposisjon:
      • bli værende ut året;
      • bli hjemme ut dagen
  6. brukt for å uttrykke at noe blir borte eller til ingenting
    Приклад
    • dø ut;
    • blåse ut lyset;
    • tiden rant ut;
    • bålet brant ut;
    • flere ord har falt ut av teksten;
    • vannet har tørket ut
  7. brukt for å uttrykke at noe gjøres eller hender i utstrakt grad
    Приклад
    • tisse seg ut;
    • skitne ut klærne;
    • snakke ut om problemene sine;
    • slite ut klærne;
    • dumme seg ut;
    • drite seg ut
  8. brukt for å uttrykke at noe gjelder det ytre
    Приклад
    • det ser rart ut;
    • ta seg godt ut
  9. brukt for å uttrykke at noe tas (bort) eller velges fra en mengde, en samling, et materiale, et forråd eller en gruppe
    Приклад
    • ta ut penger;
    • velge ut en kandidat;
    • melde seg ut av laget;
    • plukke ut varer;
    • skille seg ut i klassen;
    • se seg ut noen nye klær;
    • spilleren ble byttet ut;
    • varen er gått ut av sortimentet;
    • laget er slått ut av cupen
  10. brukt for å uttrykke bevegelse fra hjemmet
    Приклад
    • blir du med en tur ut?
    • ta en liten tur ut;
    • gå ut og leke;
    • jeg trenger å komme meg mer ut;
    • dra ut for å fiske
  11. brukt for å uttrykke bevegelse til utested eller fest;
    jamfør ute (5)
    Приклад
    • skal du ut i kveld?
    • vi tenkte oss ut på byen etterpå
  12. brukt for å uttrykke bevegelse til et avgrenset bestemmelsessted
    Приклад
    • gå ut på balkongen;
    • legge ut på havet;
    • liste seg ut på gulvet;
    • forsvinne ut i skogen;
    • svinge ut på veien;
    • snike seg ut på badet;
    • ambulansen rykket ut til ulykkesstedet
  13. brukt for å uttrykke at noe blir kjent for flere eller for offentligheten
    Приклад
    • gi ut en bok;
    • komme ut som homofil;
    • gå ut med navnet til offeret;
    • ikke ville ut med noe;
    • nå ut med budskapet;
    • legge ut noe på nettet;
    • legge ut om skilsmissen sin;
    • opplysningene har blitt lekket ut;
    • buse ut med svaret
  14. brukt for å uttrykke at en viss tid har forløpt siden noe begynte
    Приклад
    • sovne tre minutter ut i filmen;
    • skal vi si at vi snakkes noen dager ut i neste uke?
    • det første målet kom fjorten minutter ut i kampen
  15. brukt for å uttrykke skifte til en ny tilstand, tilværelse eller situasjon
    Приклад
    • kaste seg ut i noe nytt;
    • bli tvunget ut i arbeidsløshet;
    • gå ut i permisjon

Фіксовані вирази

  • dag ut og dag inn
    svært lenge, bestandig
  • fullt ut
    aldeles, fullstendig
  • gå ut
    1. ikke være gyldig lenger;
      overskride, utløpe
      • fristen går ut på mandag;
      • avtalen gikk ut i fjor
    2. dra til utested
      • jeg går som oftest ut i helgene
  • gå ut og inn hos
    være stadig gjest hos (noen)
  • kjenne ut og inn
    ha svært god kjennskap til
  • komme ut av det
    miste sammenhengen;
    miste tråden
    • skuespilleren kom helt ut av det i første akt
  • legge seg ut
    legge på seg
  • ligge rett ut
    ligge helt utstrakt
  • måtte ut med
    måtte betale
    • de måtte ut med et høyt beløp;
    • kommunen må ut med mange millioner for å renovere opp skolen
  • ut av
    brukt for å uttrykke følge eller resultat
    • det kom ikke noe godt ut av den stadige krangelen;
    • gjøre det beste ut av situasjonen
  • ut fra
    brukt for å uttrykke at noe tjener som grunnlag for en tolkning, vurdering eller lignende;
    med utgangspunkt i
    • ut fra det jeg vet, bør det ikke bli noe problem;
    • handle ut fra egeninteresse
  • ut med
    brukt for å uttrykke at noe skal fjernes, erstattes eller tas ut av bruk
    • i morgen er det ut med alt rasket i boden;
    • ut med det gamle og inn med det nye;
    • ut med dere!
  • vite verken ut eller inn
    ikke se noen utvei

skjevdele, skeivdele

дієслово

Значення та вживання

dele (noe) mellom to eller flere slik at størrelsen på delene blir ulik

Словник нюношка 184 oppslagsord

dele 2

dela

дієслово

Походження

norrønt deila(st); opphavleg frå lågtysk

Значення та вживання

  1. stykkje opp ein heilskap i mindre einingar;
    kløyve, skilje
    Приклад
    • dele noko på tvers;
    • kokken delte først potetene i små biter;
    • elva deler landskapet i to
    • brukt som adjektiv:
      • det er delte meiningar om kva som er best;
      • mange foreldre har delt omsorg
  2. Приклад
    • gonge og dele;
    • 12 delt på 3 er 4
  3. Приклад
    • fiskarane delte fangsten mellom seg;
    • arbeidet er delt på fleire byggjefirma
  4. ha felles eigarskap over;
    ha saman
    Приклад
    • dele hybel;
    • dele æra;
    • eg deler ikkje meininga di
  5. informere, fortelje, kunngjere;
    gje andre innsikt i
    Приклад
    • venninnene delte alt med kvarandre;
    • dele innlegg på sosiale medium;
    • dele meiningane sine;
    • han delte erfaringane sine med gruppa

Фіксовані вирази

  • dele inn
    samle i ulike grupper eller inndelingar;
    gruppere, avgrense (2)
    • boka er delt inn i femten kapittel
  • dele seg
    splitte seg i fleire delar eller komponentar;
    samle seg i to eller fleire grupperingar
    • retten delte seg i saka
  • dele syn
    vere samd
    • eg deler syn med partiet i mange saker
  • dele ut
    gje (1), overrekkje;
    fordele
    • dele ut ein pris;
    • dei delte ut gratis vaflar på arrangementet

dele 1

іменник середній

Походження

norrønt deili

Значення та вживання

grenselinje mellom eigedomar;
Приклад
  • bruket ligg i delet mellom dei opne markene i nord

eining

іменник жіночий

Походження

norrønt eining ‘einskap’; av ein (2

Значення та вживання

  1. samla heilskap;
    sjølvstendig del (av ein større heilskap)
    Приклад
    • samle til større einingar;
    • dele opp i mindre einingar
  2. einskapleg, fastsett mengd
    Приклад
    • ha eit par einingar alkohol innabords
  3. storleik i eit målesystem
    Приклад
    • dekadisk eining

Фіксовані вирази

  • i eininga
    alt i eitt, støtt
    • sitje og røykje i eininga
  • militær eining
    avdeling i forsvaret i eit land

vareprøve

іменник жіночий або чоловічий

Значення та вживання

  1. prøve (1, 4) av ei vare
    Приклад
    • dele ut gratis vareprøver på den nye tyggegummien
  2. kontroll og gransking av ei vare

tvidele

tvidela

дієслово

Значення та вживання

dele i to delar

tvert

прислівник

Походження

nøytrum av tverr

Значення та вживання

  1. brått, plutseleg;
    Приклад
    • bli tvert slutt;
    • straumen vart tvert borte;
    • eg kjem tvert
  2. i retning som kryssar lengderetninga;
    Приклад
    • tvert over fjorden;
    • tvert igjennom;
    • dele seg på tvert;
    • liggje på tvert i senga
  3. fullstendig, heilt;
    beint, plent
    Приклад
    • svare tvert nei;
    • det er tvert umogleg

Фіксовані вирази

  • bryte over tvert
    slutte heilt
    • ho braut over tvert med all politisk verksemd
  • tvert imot
    1. heilt motsett;
      omvendt
      • tilhøva har ikkje vorte betre, snarare tvert imot
    2. rett overfor (1)
      • ho sat tvert imot han
  • tvert om
    heilt motsett;
    omvendt
    • vêret vart ikkje betre, tvert om vart det verre

tidsrekning

іменник жіночий

Значення та вживання

måte å rekne og dele inn tida på
Приклад
  • den jødiske tidsrekninga;
  • tidsrekninga vår tek til med Kristi fødsel

Фіксовані вирази

  • ei ny tidsrekning
    eit skilje som markerer starten på noko nytt og annleis
    • opninga av brua markerer ei ny tidsrekning i regionen
  • etter vår tidsrekning
    etter år 1;
    forkorta evt.
  • før vår tidsrekning
    før år 1;
    forkorta fvt.

segmentering

іменник жіночий

Значення та вживання

  1. det å dele i mindre delar eller grupper;
    jamfør segment (1)
  2. i språkvitskap: deling av lydar i mindre delar eller fonar;
    lydutvikling i eit ord slik at det lagar seg eit nytt fonem
    Приклад
    • 'adle' av norrønt 'allir' i sørvestlandske målføre er ei segmentering

slakte

slakta

дієслово

Походження

av lågtysk slachten, av slan ‘slå’

Значення та вживання

  1. avlive og dele opp (hus)dyr som skal brukast til mat
    Приклад
    • slakte grisen til jul;
    • laksen blir slakta i båten
  2. drepe eller myrde brutalt og omsynslaust
    Приклад
    • heile folket vart slakta
  3. kritisere særs hardt;
    Приклад
    • avisene slakta framsyninga;
    • leiinga slaktar forslaga
  4. hogge opp eller dele opp noko og selje det som er av verdi
    Приклад
    • banden stal bilar og slakta dei;
    • dei kjøpte opp verksemda berre for å slakte henne

Фіксовані вирази

  • slakte ned
    avlive ei heil eller delar av ei besetning av (hus)dyr på grunn av sjukdom eller liknande
    • heile reinstamma vart slakta ned på grunn av sjukdom

fetje 2

fetja

дієслово
розділений інфінітив: fetja

Походження

norrønt fitja

Значення та вживання

  1. dele garnhespe i fetjer; jamfør fetje (1, 1)
  2. binde i lykkjer eller sløyfer;
    binde opp;
    Приклад
    • fetje opp ein vev;
    • fetje fiskegarnhespe opp til lagring