Розширений пошук

17 результатів

Словник букмола 8 oppslagsord

lyssky

прикметник

Походження

jamfør sky (2

Значення та вживання

  1. som ikke tåler eller liker (dags)lys
    Приклад
    • lysskye fugler
  2. i overført betydning: som ikke kan foregå eller vise seg åpenlyst;
    som ikke tåler dagens lys;
    suspekt
    Приклад
    • lyssky virksomhet;
    • ha kontakt med lysskye miljøer

dato

іменник чоловічий

Походження

fra latin ‘(det) som er gitt’, bøyingsform av datum

Значення та вживання

  1. (nummer for) viss dag (i måneden)
    Приклад
    • på samme dato;
    • en passende dato;
    • datoen i dag;
    • si en eksakt dato;
    • finne en endelig dato til arrangementet;
    • angi sted og dato
  2. tid for opprinnelse
    Приклад
    • problemet er ikke av ny dato;
    • denne skikken er av gammel dato

Фіксовані вирази

  • dags dato
    i dag
    • per dags dato;
    • til dags dato har det ikke skjedd;
    • med virkning fra dags dato
  • gå ut på dato
    1. gå over holdbarhetsdatoen
      • maten går ut på dato;
      • melka har gått ut på dato for lengst
    2. bli foreldet, umoderne eller avleggs
      • slike holdninger er gått ut på dato;
      • infrastrukturen har gått ut på dato
  • sette en dato
    bestemme hvilken dag noe skal skje
    • sette en dato for bryllupet;
    • arrangøren har ikke satt noen dato ennå

dag

іменник чоловічий

Походження

norrønt dagr; beslektet med døgn

Значення та вживання

  1. del av døgnet da det er lyst
    Приклад
    • dag og natt;
    • midt på lyse dagen;
    • dagen gryr;
    • arbeide mens det er dag
  2. brukt i hilsen
    Приклад
    • god dag!
    • ha en fin dag!
  3. Приклад
    • arbeide halv dag;
    • være ferdig for dagen
  4. døgn som tidsrom
    Приклад
    • for tre dager siden;
    • om 14 dager;
    • året har 365 dager
  5. døgn som tidspunkt;
    dato
    Приклад
    • hver dag;
    • neste dag;
    • i dag
  6. brukt om ubestemt tidsangivelse
    Приклад
    • en svart dag;
    • en dag hendte det at …;
    • en vakker dag er alt slutt;
    • her en dag
  7. tid akkurat nå
    Приклад
    • dagens tilbud;
    • dagens rett;
    • dagens ungdom;
    • dagen i dag
  8. i flertall: brukt om tidsrom
    Приклад
    • i våre dager;
    • i gamle dager;
    • leve herrens glade dager;
    • det kommer dager etter disse;
    • den gamle låven har sett bedre dager
  9. i flertall: liv, levetid
    Приклад
    • han er blitt pratsom på sine gamle dager
  10. brukt som etterledd i flertall i navn på arrangement eller kampanje som varer i minst to dager
    Приклад
    • Oslodagene

Фіксовані вирази

  • all sin dag
    all sin tid;
    hele livet
    • hun hadde stelt med kyr all sin dag
  • dagen derpå
    dagen etter en større fest eller rangel
  • dags dato
    i dag
    • per dags dato;
    • til dags dato har det ikke skjedd;
    • med virkning fra dags dato
  • den dag i dag
    ennå
    • vi gikk sammen på skolen, og vi er gode venner den dag i dag
  • en av dagene
    med det første;
    snart
    • jeg stikker innom en av dagene
  • gi en god dag i
    ikke bry seg om;
    gi blaffen i
    • mange gir en god dag i fredningsbestemmelsene
  • ha dagen
    være heldig, lykkes
    • ingen så ut til å ha dagen
  • her om dagen
    nylig
    • her om dagen dukket han opp
  • i alle dager
    i uttrykk for undring
    • i alle dager, hva er dette for noe;
    • hva i alle dager var det som skjedde?
    • hvorfor i alle dager er de ikke blitt enige?
  • i disse dager
    nå, hvilken dag som helst
  • klart som dagen
    innlysende
    • budskapet er klart som dagen
  • komme for en dag
    vise seg, bli kjent, åpenbart
    • sannheten vil komme for en dag
  • legge for dagen
    vise
    • han er fornøyd med innsatsen som spillerne la for dagen
  • nå om dagen
    nå for tiden
  • nå til dags
    nå for tiden
  • opp ad dage
    svært lik (en slektning)
    • hun er sin mor opp ad dage
  • opp i dagen
    1. på jordoverflaten;
      synleg
      • nå skal bekken ut av rørene og opp i dagen
    2. tydelig, klart fram
      • konflikten kom opp i dagen på landsmøtet
  • se dagens lys
    1. bli født
    2. bli til virkelighet;
      bli skapt
      • kafeen så dagens lys på 70-tallet
  • ta av dage
    drepe
  • være dags for
    være tid for eller på tide med
  • år og dag
    lang tid
    • det er år og dag siden jeg så henne

til

прийменник

Походження

norrønt til

Значення та вживання

  1. om bestemmelsessted eller mål:
    Приклад
    • dra fra sted til sted;
    • følge noen til døra;
    • til tannlegen;
    • sette seg til pianoet;
    • sette barn til verden;
    • er den virkelig til meg?
    • stille til disposisjon;
    • bli til noe (stort);
    • skride til verket;
    • være kalt til misjonær;
    • gjøre seg til narr;
    • lese til artium;
    • sette noen til å gjøre noe;
    • stå til regnskap;
    • ha tillit til, sette sin lit til noe(n);
    • ha kjennskap til de nye planene;
    • tiltykning til regn
  2. om bevegelse i retning av noe, også om det å vende mot:
    Приклад
    • snu ryggen til noen;
    • gripe, ta til flaskabegynne å drikke;
    • utsikt til sjøen;
    • ansikt til ansikt;
    • nikke, smile til noen;
    • være villig til forlik;
    • se tegn til bedring
    • som adverb:
      • strømme til;
      • slippe til;
      • friskne til
  3. om grense for noe:
    Приклад
    • tomta strekker seg ned til vannkanten;
    • stå i vann til knes;
    • en sum avgrenset oppover til kr 70 000;
    • frisk bris til liten kuling;
    • til døden skiller oss at;
    • drive til vanvidd;
    • verden står ikke til påskeuttrykk for forbauselse;
    • fra dag til dag;
    • et hus til 3 millioner
  4. om formål:
    Приклад
    • utnytte situasjonen til egen fordel;
    • få en bok til gjennomsyn;
    • komme til hjelp;
    • redskap til å grave med;
    • ringe inn til skoletimen;
    • ha til hensikt;
    • råde en til å ta toget;
    • duge til noe;
    • kle seg til fest;
    • blott til lyst;
    • ha grunn til å gråte;
    • hjelpe til;
    • skitne (seg) til;
    • det må tildet er nødvendig
  5. om evne, mulighet:
    Приклад
    • ha mot til å si ifra;
    • være i stand til å sykle;
    • en dør er til å låse
  6. om forbindelse, tilhørighet:
    Приклад
    • høre til;
    • knytte seg til, være bundet til noen;
    • en dram til maten;
    • det ligger til slekta;
    • Fru Inger til Østeraad av Ibsen;
    • jeg har ikke sett noe til henne;
    • et troll til kjerring;
    • hunden til naboen
  7. om tidspunkt:
    Приклад
    • alt til sin tid;
    • til samme tid;
    • til dags;
    • fra 1940 til 1945;
    • til og medse med (2
  8. i faste uttrykk med styring i genitiv:
    Приклад
    • til lands og til vanns;
    • til alters;
    • gjøre alle til lags;
    • ha noe til låns;
    • være til salgs;
    • ha til gode;
    • komme til rette
  9. i uttrykk som
    Приклад
    • jeg er den siste til å bebreide deg;
    • du skulle holde deg for god til å lyve;
    • dyret er for stort til å være en grevling
    • som adverb:
      • en gang til;
      • hvordan står det til?hvordan har du (De) det?
      • være glad tilvære fornøyd uansett utfall

Фіксовані вирази

  • gi seg til kjenne
    opplyse om hvem (hvor) en er
  • slå til
    godta et tilbud; vise seg å være riktig
  • til køys
    (gå) til sengs
  • vise til
    peke på;
    oppgi (som kilde eller lignende)
  • være til
    finnes, eksistere

à jour, a jour

прислівник

Вимова

asjuˊr

Походження

fra fransk ‘opp til dagen’

Значення та вживання

opp til dags dato
Приклад
  • føre regnskapet à jour;
  • boka er brakt à jour

Фіксовані вирази

  • holde seg à jour
    holde seg stadig orientert, underrettet
  • holde à jour
    særlig om regnskap: holde oppdatert
  • komme à jour
    bli ferdig i tide, ifølge plan, avtale eller lignende
    • komme à jour med arbeidet
  • være à jour
    1. være på høyden;
      følge med
      • være faglig à jour
    2. være ferdig i tide (med noe som må gjøres);
      ikke være på etterskudd
      • være à jour med å betale regningene

dags dato

Значення та вживання

i dag;
Se: dag, dato
Приклад
  • per dags dato;
  • til dags dato har det ikke skjedd;
  • med virkning fra dags dato

d.d.

абревіатура

Значення та вживання

forkorting for dags dato

arkaisere

дієслово

Вимова

arka-iseˊre

Походження

av gresk arkhaios ‘gammel(dags)'

Значення та вживання

etterligne stil og uttrykksmåte fra en eldre tid;
jamfør arkaiserende

Словник нюношка 9 oppslagsord

dato

іменник чоловічий

Походження

frå latin ‘(det) som er gjeve’, bøyingsform av datum

Значення та вживання

  1. (nummer for) viss dag (i månaden)
    Приклад
    • på same dato;
    • ein passande dato;
    • datoen i dag;
    • seie ein eksakt dato;
    • finne ein endeleg dato til arrangementet;
    • oppgje stad og dato
  2. tid for opphav (1)
    Приклад
    • problemet er ikkje av ny dato;
    • ein tradisjon av gammal dato

Фіксовані вирази

  • dags dato
    i dag
    • per dags dato;
    • til dags dato har det ikkje hendt;
    • avtalen gjeld frå dags dato
  • gå ut på dato
    1. gå over haldbarheitsdatoen
      • vara har gått ut på dato;
      • ete mat som har gått ut på dato
    2. bli foraldra, gammaldags eller avleggs
      • meiningar som har gått ut på dato;
      • togskjenene har for lengst gått ut på dato
  • setje ein dato
    bestemme kva dag noko skal skje
    • setje ein dato for bryllaupet;
    • arrangøren har ikkje sett ein dato enno

lyssky, ljossky

прикметник

Походження

jamfør sky (2

Значення та вживання

  1. som ikkje liker eller toler (dags)lys
    Приклад
    • lysskye fuglar
  2. i overført tyding: som ikkje kan gå føre seg eller vise seg openlyst;
    som ikkje toler dagens lys;
    Приклад
    • lyssky verksemd;
    • lysskye individ

til 1

прийменник

Походження

norrønt til, oftast med genitiv

Значення та вживання

  1. brukt til å uttrykkje reise(mål), sluttpunkt for ei rørsle:
    Приклад
    • køyre til byen;
    • reise til fjells, sjøs;
    • kome til gards;
    • gå til altars;
    • gå, setje seg til bords;
    • gå, leggje seg til sengs;
    • søkke til botnar el. til botns;
    • dra frå stad til stad;
    • følgje (nokon) til døra;
    • gå til dokteren;
    • spele ballen til nokon
    • brukt for å uttrykkje rørsle i ei viss retning:
      • vike til sides;
      • ta av til høgre;
      • vere festa til noko;
      • gå heim, be, ha, få til middag(s);
      • kome til (verda)bli fødd;
      • setje barn til verda;
      • vakne til ein ny dag;
      • gje noko til nokon;
      • stille til disposisjon;
      • tale til folket;
      • bli til noko (stort);
      • gå til verketgå i gang;
      • gå hardt til verksfare hardt fram;
      • vere kalla til misjonær;
      • gjere nokon til lygnar, narr;
      • lese, stryke til eksamen;
      • kome til rette(s), til sin rett;
      • ha tillit til;
      • setje si lit til noko(n);
      • ha, få kjennskap til;
      • tiltjukning til snø
    • som adverb:
      • strøyme til;
      • kome til;
      • slå tilhende; godta eit tilbod;
      • friskne til;
      • isen frys til;
      • lyte, måtte tilmåtte gje seg; måtte gjere noko
  2. brukt for å uttrykkje tilstand:
    Приклад
    • liggje til sengs;
    • stå til rors;
    • vere langt til havs;
    • sitje til bords;
    • vere til stades;
    • reise til fots;
    • stå til rådvelde;
    • hus til leige;
    • ha til eige
      • stå lagleg til;
      • det står bra til;
      • vere glad til;
      • halde til (på ein stad)
  3. brukt til å uttrykkje retning, rørsle, overgang:
    Приклад
    • utsyn til sjøen;
    • snu ryggen til noko(n);
    • ta til gråten, kniven;
    • ta til beins;
    • andlet til andlet;
    • lytte, smile til noko(n);
    • referere, syne til ei sak;
    • vere villig til noko;
    • teikn til betring;
    • fryse til is;
    • trollet vart til stein;
    • bli kåra, utnemnd, vald til bisp;
    • kome til syne(s)
  4. brukt for å uttrykkje grense, tidspunkt:
    Приклад
    • åkeren når ned til elva;
    • stå i vatn til knes el. knea;
    • eit oppgåvesvar til toppkarakter;
    • her er rom til tolv;
    • bli ferdig til våren;
    • vente til seinare;
    • flytte inn til jul;
    • til dauden skil oss;
    • kjøpe bil til hundre tusen;
    • det kostar frå fem til ti tusen;
    • frå 1972 til i dag;
    • til same tid;
    • alt til si tid;
    • til alle tider;
    • no til dags
  5. brukt for å uttrykkje føremål:
    Приклад
    • ta åkeren til veg;
    • ordne alt til eigen fordel;
    • få boka til gjennomsyn;
    • kome til hjelp;
    • reiskap til å grave med;
    • rope inn til mat;
    • rå til noko;
    • duge til noko;
    • kle seg til fest;
    • ha graut til middag(s);
    • ha pengar til bil;
    • ha noko til merke;
    • høve til bonde;
    • vere noko, mykje til talar;
    • til gagnsgrundig; sjå gagn
  6. brukt for å uttrykkje evne, høve, utveg, årsak:
    Приклад
    • vere dårleg til beins;
    • i form til å sykle;
    • vere til glede, til hjelp, til skade, til sorg;
    • ein skuff til å låse;
    • grunn til å gråte;
    • vere opphav til noko
  7. brukt for å uttrykkje samband, omsyn:
    Приклад
    • knyte seg til noko(n);
    • drikke vatn til maten;
    • høyre til;
    • det ligg til slekta;
    • bispen til Agder;
    • bli rekna til familien;
    • har du sett noko til det?
    • ein tulling til mann
  8. brukt for å uttrykkje samanlikning:
    Приклад
    • for stor til å gråte;
    • for god til å kaste;
    • ho er klok til å vere så lita;
    • ha råd til, rett til noko
  9. brukt for å uttrykkje eigedomstilhøve, årsak:
    Приклад
    • mor til jenta;
    • bror til snikkarenåt, av;
    • ha bispen til morbrorsom;
    • nykelen til huset
  10. brukt framfor infinitivsmerke:
    Приклад
    • vere snar til å gå
  11. i samansetningar med adverb:
    Приклад
    • inntil;
    • opptil el. opp til
  12. som konjunksjon: til dess at
    Приклад
    • eg blir her til ho kjem;
    • han sprang til han stupte

Фіксовані вирази

  • sleppe til
    få plass;
    få vere med
    • han slepp ikkje til på kjøkenet
  • slumpe til
    hende på slump
  • ta til
    byrje, starte
  • vere til
    finnast, eksistere

dag

іменник чоловічий

Походження

norrønt dagr; samanheng med døgn

Значення та вживання

  1. del av døgnet da det er lyst
    Приклад
    • dag og natt;
    • dagen gryr;
    • langt på dag;
    • han kom utpå dagen
  2. brukt i helsing
    Приклад
    • god dag!
    • ha ein fin dag!
  3. Приклад
    • arbeide full dag;
    • vere ferdig for dagen
  4. døgn som tidsrom
    Приклад
    • ein dags tid;
    • om 14 dagar;
    • året har 365 dagar
  5. døgn som tidspunkt;
    dato
    Приклад
    • kva for dag har vi i dag?
    • tredje dag jul;
    • til lykke med dagen!
    • ord for dagen
  6. brukt om ubestemt fastsetjing av tid
    Приклад
    • frå den dagen;
    • ein svart dag;
    • ein dag hende det
  7. tid nett no
    Приклад
    • enno i dag;
    • ungdomen av i dag;
    • dagens problem
  8. i fleirtal: brukt om tidbolk
    Приклад
    • i dei dagar;
    • i gamle dagar;
    • han har gode dagar;
    • huset har sett betre dagar
  9. i fleirtal: liv, levetid
    Приклад
    • ho er blitt berømt på sine gamle dagar
  10. brukt som etterledd i fleirtal i nemning på arrangement, tilskiping som varer to dagar eller meir
    Приклад
    • Olavsdagane

Фіксовані вирази

  • all sin dag
    all si tid;
    heile livet
    • han var stokk konservativ all sin dag
  • dags dato
    i dag
    • per dags dato;
    • til dags dato har det ikkje hendt;
    • avtalen gjeld frå dags dato
  • den dag i dag
    ennå
    • kva som skjedde med han, veit ho ikkje den dag i dag
  • ein av dagane
    med det første;
    snart
    • restlageret kjem til å bli seld ut ein av dagane
  • gje ein god dag i
    ikkje bry seg om;
    gje blaffen i
    • han gav ein god dag i arbeidet sitt
  • ha dagen
    vere heldig;
    lykkast
    • for å vinne, må ein ha dagen
  • her ein dag
    nyleg
    • han ringde henne her ein dag
  • i alle dagar
    brukt i uttrykk for undring
    • i alle dagar, kva er dette for noko?
    • kva i alle dagar skulle dei gjere no?
    • kvifor i alle dagar skulle vi gjere det?
  • i desse dagar
    no, kva dag som helst
  • klart som dagen
    innlysande
    • no minnest eg alt klart som dagen
  • kome for dagen
    bli funnen eller kjend
    • eit stort arkiv har kome for dagen
  • leggje for dagen
    vise
    • studentane har lagt for dagen ei stor interesse
  • no om dagen
    no for tida
  • no til dags
    no for tida
  • opp i dagen
    1. på jordyta;
      synberr
      • plastleidninga ligg opp i dagen
    2. tydeleg, klart fram
      • løyndomane kjem opp i dagen
  • sjå dagen
    bli til
    • damelaget såg dagen i 2010
  • sjå dagens lys
    1. bli fødd
    2. bli til røyndom;
      bli skapt
      • jazzfestivalen såg dagens lys i 1964
  • ta av dage
    drepe
  • vere dags for
    vere tid for eller på tide med
  • år og dag
    lang tid
    • det er år og dag sidan eg såg han

à jour, a jour

прислівник

Вимова

asjuˊr

Походження

frå fransk ‘opp til dagen’

Значення та вживання

opp til dags dato

Фіксовані вирази

  • halde seg à jour
    stadig vere kjend med, følgje med i
  • halde à jour
    særleg om rekneskap: halde oppdatert
  • kome à jour
    bli ferdig (med noko) ifølgje plan, avtale eller liknande
    • kome à jour med arbeidet
  • vere à jour
    1. vere på høgd
      • vere fagleg à jour
    2. vere ferdig i tide (med noko som må gjerast);
      ikkje vere på etterskot
      • vere à jour med å betale rekningane

dags dato

Значення та вживання

i dag;
Sjå: dag, dato
Приклад
  • per dags dato;
  • til dags dato har det ikkje hendt;
  • avtalen gjeld frå dags dato

d.d.

абревіатура

Значення та вживання

forkorting for dags dato

arkaisere

arkaisera

дієслово

Вимова

arka-iseˊre

Походження

av gresk arkhaios ‘gammal(dags)'

Значення та вживання

etterlikne stil og uttrykksmåte frå ei eldre tid;
jamfør arkaiserande

dagsmarsj

іменник чоловічий

Значення та вживання

  1. ein dags gonge
  2. strekning som ein kan tilbakeleggje på éin dag
    Приклад
    • garden ligg fleire dagsmarsjar unna