Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
27 treff

Bokmålsordboka 13 oppslagsord

brakk 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk ‘nypløyd land’; beslektet med brekke (2

Betydning og bruk

  1. tilstand som et bearbeidet jordstykke er i når det ligger unyttet i (en del av) vekstperioden
Artikkelside

brakk 2

adjektiv

Opphav

samme opprinnelse som brakk (1

Betydning og bruk

om mark: som ikke lenger blir dyrket;
ikke sådd;
Eksempel
  • kjøpe opp brakk jord

Faste uttrykk

  • ligge brakk
    • om jord: ligge ubrukt
      • stadig flere åkre blir liggende brakk
    • i overført betydning: være uvirksom;
      ligge nede
      • kulturlivet lå brakk;
      • forhandlingene har ligget brakk i et år
Artikkelside

brakk 3

adjektiv

Opphav

av lavtysk brack eller nederlandsk brak ‘saltholdig’

Betydning og bruk

som er en blanding av ferskvann og saltvann
Eksempel
  • vannet i elveosen er brakt
Artikkelside

brakke 2

verb

Opphav

av brakk (2

Betydning og bruk

bearbeide jord og la den ligge usådd
Eksempel
  • brakke en mark
Artikkelside

brekke 2

verb

Opphav

av lavtysk breken

Betydning og bruk

  1. få til å knekke ved å bøye, trykke eller lignende;
    Eksempel
    • brekke av en gren;
    • hun brakk nakken på fisken;
    • han har brukket stanga tvers over
  2. Eksempel
    • skia brakk;
    • grenen har brukket
  3. utforme layouten i en trykksak
    Eksempel
    • med den nye teknologien kan journalister i dag brekke avissidene selv

Faste uttrykk

  • brekke om
    i typografi: ordne en sats (7) i sider og spalter
Artikkelside

grisetakling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

stygg og usportslig takling (1)
Eksempel
  • hun brakk nesen i grisetaklingen fra motspilleren
Artikkelside

ligge brakk

Betydning og bruk

Sjå: brakk, ligge
  1. om jord: ligge ubrukt
    Eksempel
    • stadig flere åkre blir liggende brakk
  2. i overført betydning: være uvirksom;
    ligge nede
    Eksempel
    • kulturlivet lå brakk;
    • forhandlingene har ligget brakk i et år
Artikkelside

karens

substantiv hankjønn

Uttale

karenˊs

Opphav

fra latin, av carere ‘mangle’

Betydning og bruk

  1. det å være uten, unnvære noe (forut for undersøkelse eller operasjon)
  2. Eksempel
    • det må settes rammer for hvor lenge karensen skal vare
  3. Eksempel
    • arealer i karens
Artikkelside

brakkjord

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

jord som ligger brakk
Artikkelside

brakkvann, brakkvatn

substantiv intetkjønn

Opphav

av brakk (3

Betydning og bruk

vann som er brakt (3
Artikkelside

Nynorskordboka 14 oppslagsord

brakk 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk ‘nypløgd land’; samanheng med brekke (2

Tyding og bruk

  1. tilstand som eit pløgd eller ombrote jordstykke er i når det ligg unytta i (ein del av) vekstperioden
Artikkelside

brakk 2

adjektiv

Opphav

same opphav som brakk (1

Tyding og bruk

om mark: som ikkje blir dyrka lenger;
ikkje sådd;
ubrukt, unytta
Døme
  • gjere brakk jord om til beitemark

Faste uttrykk

  • liggje brakk
    • om jord: liggje unytta
      • matjord som ligg brakk
    • i overført tyding: ikkje vere i aktivitet;
      liggje nede
      • partiorganisasjonen låg brakk
Artikkelside

brakk 3

adjektiv

Opphav

av lågtysk brack eller nederlandsk brak ‘salthaldig’

Tyding og bruk

som er ei blanding av ferskvatn og saltvatn
Døme
  • vatnet er brakt i elveosen
Artikkelside

brakke 2

brakka

verb

Opphav

av brakk (2

Tyding og bruk

la åkerjord liggje usådd og arbeide henne på ymse måtar
Artikkelside

liggje brakk

Tyding og bruk

Sjå: brakk
  1. om jord: liggje unytta
    Døme
    • matjord som ligg brakk
  2. i overført tyding: ikkje vere i aktivitet;
    liggje nede
    Døme
    • partiorganisasjonen låg brakk
Artikkelside

leggje øyde

Tyding og bruk

leggje brakk (jord);
òg: rasere, øydeleggje;
Sjå: øyden
Artikkelside

øyden

adjektiv

Opphav

jamfør færøysk oyðin ‘aud, ubygd, berr’; samanheng med øyde (2

Tyding og bruk

  1. aud, forlaten
    Døme
    • jorda var aud og øyden;
    • eit øyde hus;
    • det er så øyde her – (folke)tomt, einsleg
    • ofte som adverb:
      • garden låg øyde;
      • huset stod øyde
    • om lukt, smak og liknande: gammal, ufrisk
      • øyden smak
    • som adverb:
  2. som heilt vantar noko;
    Døme
    • øyden for pengar;
    • vi var reint øydne for mat;
    • det er ikkje øyde (for noko) – det er ikkje fritt
  3. som bruker mykje, lite sparsam, øydsam
    Døme
    • ho er svært øyden i hushaldet

Faste uttrykk

  • leggje øyde
    leggje brakk (jord);
    òg: rasere, øydeleggje
Artikkelside

brakkjord

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

jord som ligg brakk
Artikkelside

brakkvatn

substantiv inkjekjønn

Opphav

av brakk (3

Tyding og bruk

vatn som er brakt (3
Artikkelside

øydeåker

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

åker som ligg brakk;
òg: gammal, nedlagd åker
Artikkelside
Side 1 av 2