Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
4 treff
Bokmålsordboka
2
oppslagsord
bonitet
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
boniteˊt
Opphav
gjennom
tysk
;
fra
latin
bonitas
‘godhet’ av
bonus
‘god’
Betydning og bruk
kvalitetsnivå, særlig av jord som vokseplass for nyttevekster
jord
eller
skog med en viss kvalitet
Artikkelside
bonitere
verb
Vis bøyning
Uttale
boniteˊre
Opphav
av
bonitet
Betydning og bruk
verdsette
boniteten
av jordbunn
eller
skog
Artikkelside
Nynorskordboka
2
oppslagsord
bonitet
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
boniteˊt
Opphav
gjennom
tysk
;
frå
latin
bonitas
‘godleik’ av
bonus
‘god’
Tyding og bruk
kvalitetsnivå, særleg av jord som vekseplass for nytteplanter
jord
eller
skog med ein viss kvalitet
Artikkelside
bonitere
bonitera
verb
Vis bøying
Uttale
boniteˊre
Opphav
av
bonitet
Tyding og bruk
verdsetje
boniteten
av jordbotn
eller
skog
Artikkelside