Bokmålsordboka
bonitet
іменник чоловічий
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
| en bonitet | boniteten | boniteter | bonitetene |
Вимова
boniteˊtПоходження
gjennom tysk; fra latin bonitas ‘godhet’ av bonus ‘god’Значення та вживання
- kvalitetsnivå, særlig av jord som vokseplass for nyttevekster
- jord eller skog med en viss kvalitet