Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
62 treff

Bokmålsordboka 31 oppslagsord

bly

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt blý

Betydning og bruk

  1. mykt, blåhvitt tungmetall;
    kjemisk symbol Pb
    Eksempel
    • kofferten er tung som bly
  2. blykule, blyhagl
    Eksempel
    • i patronen var det krutt og bly
  3. Eksempel
    • bryte av blyet
Artikkelside

blytung

adjektiv

Betydning og bruk

tung som bly (1);
svært tung
Eksempel
  • kofferten var blytung
  • brukt som adverb:
    • slite blytungt
Artikkelside

tung

adjektiv

Opphav

norrønt þungr

Betydning og bruk

  1. med høy vekt, preget av høy vekt
    Eksempel
    • være tung som bly;
    • bære tungt;
    • det fullastede fartøyet lå tungt i sjøen;
    • tungt artilleri, skyts – grovkalibret;
    • tunge metaller – tungmetaller
  2. Eksempel
    • tung sjø;
    • tungt bevæpnet;
    • tunge oljer – tykke, seige;
    • tung stavelse, taktdel – med sterkt trykk;
    • en tung søvn – dyp
  3. tyngende, trykkende
    Eksempel
    • et tungt og knugende landskap;
    • tung luft;
    • tungt ansvar;
    • ansvaret hviler tungt på de foresatte;
    • kritikken falt henne tungt for brystet
  4. Eksempel
    • gutten har tungt for det;
    • du er visst litt tung i oppfattelsen;
    • tung kost;
    • tungt fordøyelig;
    • tungt arbeid;
    • tunge tak;
    • båten er tung å ro;
    • tungt språk – lite muntlig
  5. Eksempel
    • et tungt blikk;
    • en tung skjebne;
    • ta det ikke så tungt!

Faste uttrykk

  • med tungt hjerte
    motvillig
  • tung i hodet
    lite opplagt;
    trett, dorsk
  • tunge skyer
    skyer som inneholder mye fuktighet
  • tungt narkotikum
    kraftig narkotisk stoff
  • tungt stoff
    • vanskelig tilgjengelig (lesestoff)
    • kraftig narkotikum
Artikkelside

lodd 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av lavtysk lot ‘bly, vekt’

Betydning og bruk

  1. metallklump med en viss vekt, brukt til å veie med
    Eksempel
    • sette et lodd på vekta
  2. tung metallklump festet i enden av en snor og brukt til å måle havdybde, til å bestemme vertikal stilling eller til å drive urverk
  3. gammel vektenhet, ca. 15 gram
    Eksempel
    • 1 lodd = ¹⁄₃₂ pund

Faste uttrykk

Artikkelside

hagl

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt hagl

Betydning og bruk

  1. nedbør i form av små, runde isklumper
    Eksempel
    • blomstene ble ødelagt av hagl;
    • regnet gikk over til hagl
  2. hver av de snø- eller isklumpene som hagl (1) består av
    Eksempel
    • hagl store som klinkekuler datt ned fra himmelen
  3. liten (bly)kule som blir brukt i haglladning
    Eksempel
    • rypa fikk et par hagl i seg

Faste uttrykk

  • tett som hagl
    svært tett
    • overraskelsene kommer tett som hagl
Artikkelside

blykule

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

Artikkelside

isotop 1

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk topos ‘sted, plass’

Betydning og bruk

variant av et grunnstoff (1) med samme atomnummer og kjemiske egenskaper, men med en annen atomvekt
Eksempel
  • isotoper av polonium, vismut og bly
Artikkelside

blyantmine

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

kjerne, ofte av grafitt, i en (trykk)blyant;
Eksempel
  • kjøpe nye blyantminer til trykkblyanten
Artikkelside

blyglass

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. mørkt glass (1) som inneholder bly (1)
  2. plate av mindre stykker (farget) glass som er satt sammen med innfatning av bly (1)
    Eksempel
    • arbeide med blyglass og mosaikk
Artikkelside

blysøkke

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

søkke (1 av bly (1) på fiskesnøre
Artikkelside

Nynorskordboka 31 oppslagsord

bly

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt blý

Tyding og bruk

  1. mjukt, blåkvitt tungmetall;
    kjemisk symbol Pb
    Døme
    • vere tung som bly
  2. blykule, blyhagl
    Døme
    • i patrona var det krut og bly
  3. Døme
    • bryte av blyet
Artikkelside

tung

adjektiv

Opphav

norrønt þungr

Tyding og bruk

  1. som har (etter måten) høg vekt; motsett lett (1)
    Døme
    • baktung;
    • framtung;
    • vere tung som bly;
    • ei tung bør;
    • pakken er for tung å bere;
    • stein er tyngre enn vatn;
    • eg er (den) tyngst(e) av oss;
    • kor tung er du?
    • tunge metall;
    • tungt artilleri, skyts;
    • eit tungt lyft;
    • bere tungt;
    • vere tungt lasta;
    • båten ligg tungt i sjøen;
    • gå med tunge steg
  2. Døme
    • tunge fjell heng over garden;
    • tunge skyer;
    • tunge oljar – tjukke, seige;
    • tung staving, taktdel – med sterkt trykk;
    • tung svevn, rus – sterk, fast;
    • sove tungt
  3. tyngjande, trykkjande
    Døme
    • tung luft;
    • tungt vêr;
    • tunge skattar;
    • tungt ansvar;
    • ansvaret kviler tungt på han;
    • nederlaget fell dei tungt for brystet;
    • kjenne seg så tung for brystet – kjenne eit trykk, vere tungpusta
  4. Døme
    • vere tung i kroppen, i hovudet
  5. treg (til å fungere), sein, hard, vanskeleg
    Døme
    • rifla er tung på avtrekkjaren;
    • båten er tung å ro;
    • maskinen, arbeidet går tungt;
    • puste tungt;
    • tungt føre;
    • banen er tung etter regnet;
    • tungt språk, tung stil – omstendeleg, innfløkt, lite ledug og munnleg;
    • tung musikk – sein og vanskeleg;
    • tung kost, mat – tungmeltande;
    • tungt fordøyeleg mat, stoff;
    • ha tungt for å lære, skjøne;
    • vere tung i oppfatninga;
    • vere tung å få til å gjere noko;
    • han er så tung å be
  6. Døme
    • tungt arbeid;
    • tunge tak;
    • ein tung bakke;
    • slite tungt;
    • det er tungt å vedgå feil;
    • tung lagnad, saknad, sorg;
    • fem tunge krigsår
  7. Døme
    • hugtung;
    • sorgtung;
    • han er tung å vere saman med;
    • tung til sinns, til motes, i hugen;
    • eit tungt lynne;
    • gjere noko med tungt hjarte;
    • gå med tunge tankar;
    • ha tunge stunder;
    • ikkje ta det så tungt!
    • sjå tungt på ein;
    • ei tung tidend

Faste uttrykk

  • ha tungt for
    vere sein til å lære eller arbeide
    • guten har tungt for det;
    • ha tungt for å lære
  • sitje tungt i det
    ha det stridt (økonomisk)
  • tung i sessen
    utan tiltakslyst;
    sein i vendinga;
    treg
  • tung sjø
    store, kraftige bølgjer
    • båten stampa i tung sjø
  • tungt narkotikum
    kraftig, narkotisk stoff
  • tungt stoff
    • innhald, stoff som er vanskelegå forstå
    • sterkt narkotikum
Artikkelside

lodd 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lågtysk lot ‘bly, vekt’

Tyding og bruk

  1. metallklump med ei viss vekt, brukt til å vege med
    Døme
    • setje eit lodd på vekta
  2. tung metallklump festa i enden av ei snor og brukt til å måle vassdjupn, til å fastsetje vertikal stilling eller til å drive urverk
  3. gammal vekteining, om lag lik 15 gram
    Døme
    • 1 lodd = ¹⁄₃₂ pund

Faste uttrykk

Artikkelside

hagl

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hagl

Tyding og bruk

  1. nedbør som fell i små, runde isklumpar
    Døme
    • blomstrane vart øydelagde av hagl
  2. kvar av dei snø- eller isklumpane hagl (1) er samansett av
    Døme
    • det var hagl store som erter
  3. lita (bly)kule som blir brukt i haglladning
    Døme
    • rypa fekk eit par hagl i seg

Faste uttrykk

  • tett som hagl
    svært tett
    • meldingane kom tett som hagl
Artikkelside

blymalm

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

malm (1, 1) som inneheld bly (1)
Artikkelside

blylegering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

legering (2) av bly (1) og eit anna metall
Artikkelside

blyoksid

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

samnemning på sambindingar av bly (1) og oksygen
Artikkelside

blylodd

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

Døme
  • dykkaren hadde blylodd om livet
Artikkelside

blytak

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

tak (1, 1) som er tekt med plater av bly (1)
Døme
  • ei gammal kyrkje med blytak
Artikkelside

blysulfid

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

Artikkelside
Side 1 av 4