Avansert søk

90 treff

Bokmålsordboka 42 oppslagsord

bjørn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bjǫrn

Betydning og bruk

  1. stort rovdyr i bjørnefamilien med kraftige lemmer, kort hale og små ører;
    Ursus arctos
    Eksempel
    • bjørnen gå i hi om høsten
  2. stor og sterk kar;
    Eksempel
    • en bjørn av en mann

Faste uttrykk

  • ikke selge skinnet før bjørnen er skutt
    ikke satse på noe en ikke har
  • sterk som en bjørn
    svært sterk

vær 3

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt veðr

Betydning og bruk

  1. tilstand i atmosfæren med hensyn til nedbør, temperatur, vind og skydekke
    Eksempel
    • dårlig vær;
    • det er varmt i været
  2. (høyere) luft(lag)
    Eksempel
    • stige til værs;
    • hendene i været!
  3. sterk vind (og nedbør)
    Eksempel
    • været stod på fra havet;
    • seile mot været
  4. Eksempel
    • trekke været;
    • ta etter været;
    • dette utstyret kan ta været fra noen hver
  5. Eksempel
    • hunden hadde været av en bjørn

Faste uttrykk

  • be om godt vær
    be om nåde
  • bort i/borti været
    uten noen mening eller sammenheng
    • hun svarte bort i været;
    • ytringene var helt borti været
  • gå i været
    stige sterkt
    • prisene gikk i været
  • i hardt vær
    i vanskeligheter på grunn av press, angrep eller lignende
    • han er i hardt vær etter avsløringene;
    • oljeindustrien er ute i hardt vær
  • i hytt og vær
    uten en plan eller bestemt hensikt;
    på måfå
    • dele ut klemmer i hytt og vær
  • komme under vær med
    (ved omveier) få rede på noe (hemmelig)
    • folk kom under vær med hva som var på gang
  • ligge på været
    ligge omtrent stille mot vinden
    • båten lå på været
  • skyte i været
    • rage høyt
      • fjelltoppen skjøt i været foran oss
    • vokse fort
      • jenta har skutt i været;
      • prisene skyter i været
  • snakke om vær og vind
    snakke om løst og fast

spor

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt spor

Betydning og bruk

  1. synlig avtrykk eller merke på bakken (eller annet underlag) etter menneske, dyr eller kjøretøy som har gått eller passert på annen måte;
    Eksempel
    • se ferske spor etter bjørn;
    • spor etter gummistøvler i søla;
    • det var dype spor etter traktoren på jordet
  2. vei (1) i form av skinnegang, (preparert) skiløype eller lignende
    Eksempel
    • toget gikk av sporet;
    • flotte forhold og nypreparerte spor i påskefjellet
  3. i overført betydning: gang i utvikling;
    Eksempel
    • bedriften ligger foran i sporet når det gjelder produktutvikling;
    • bringe samtalen over i et annet spor
  4. synlig tegn eller rest;
    Eksempel
    • politiet fant få spor på åstedet;
    • finne spor etter gamle boplasser
  5. i overført betydning: preg som noe har etterlatt;
    tegn, antydning
    Eksempel
    • boka bærer spor av å være flittig lest;
    • ikke merke spor av tretthet
  6. i overført betydning: ettervirkning
    Eksempel
    • sorg og ulykke følger i krigens spor
  7. fordypning som noe skal passe inn i
    Eksempel
    • sporet på et skruehode
  8. seksjon (med en melodi) på vinylplate, cd eller lignende
    Eksempel
    • en vinylplate med ti spor
  9. ett av flere felt for lydopptak i båndspiller eller digital programvare som rommer én enkelt stemme eller ett enkelt instrument
    Eksempel
    • en båndspiller med åtte spor

Faste uttrykk

  • ikke det spor
    ikke i det hele tatt;
    ikke det minste
    • jeg har ikke det spor lyst;
    • hun var ikke det spor redd
  • sette på sporet
    vise vei, hjelpe til rette
  • sette spor
    ha stor betydning og bli husket
    • han har satt dype spor etter seg

hoppe 2

verb

Opphav

norrønt hoppa

Betydning og bruk

  1. ta sats og sprette opp i eller gjennom lufta;
    Eksempel
    • hoppe over gjerdet;
    • hoppe ned fra en stein;
    • hoppe på sjøen;
    • hoppe lengde;
    • hoppe tau;
    • ungene hoppet og danset;
    • han har hoppet over 200 m på ski
  2. forlate underlaget;
    Eksempel
    • hun slo i bordet så glass og kopper hoppet
  3. være urolig;
    Eksempel
    • hjertet hoppet i brystet;
    • lyden fikk meg til å hoppe i stolen

Faste uttrykk

  • det er like godt å hoppe i det som å krype i det
    det er like godt å ta alt det ubehagelige med en gang som litt etter hvert
  • hoppe av
    • gå ut av en ideologisk eller religiøs gruppe
    • bli igjen i et annet land og søke politisk asyl
  • hoppe av i svingen
    avbryte samleie før sædavgang
  • hoppe etter Wirkola
    (etter den norske skihopperen Bjørn Wirkola) prøve seg mot eller følge etter en som er bedre;
    ikke lykkes helt
  • hoppe inn i
    steppe inn, overta (en rolle på kort varsel)
  • hoppe over
    gå forbi, utelate, glemme
    • du kan hoppe over dette spørsmålet og gå videre til neste
  • hoppe på
    slå raskt til (på et tilbud eller en sjanse)
    • vi hoppet på en sydentur

yngling 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å yngle (1)
Eksempel
  • årlig yngling av bjørn

vist

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt vist; beslektet med være (2

Betydning og bruk

  1. det å være på et sted;
    jamfør heimvist
  2. merke, spor, far (2, 1)
    Eksempel
    • vist etter bjørn

sugg

substantiv hankjønn

Opphav

beslektet med dialektalt svagge ‘gå vaggende’

Betydning og bruk

  1. stort, kraftig dyr
    Eksempel
    • en skikkelig sugg av en bjørn
  2. stor, kraftig person

slagbjørn

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

bjørn (1) som slår og dreper husdyr

sterk som en bjørn

Betydning og bruk

svært sterk;
Sjå: bjørn

hoppe etter Wirkola

Betydning og bruk

(etter den norske skihopperen Bjørn Wirkola) prøve seg mot eller følge etter en som er bedre;
ikke lykkes helt;
Sjå: hoppe

Nynorskordboka 48 oppslagsord

bjørn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bjǫrn

Tyding og bruk

  1. stort, lode rovdyr i bjørnefamilien med kraftige lemer, kort hale og små øyre;
    Ursus arctos
    Døme
    • bjørnen går i hi om hausten
  2. (stor og) sterk kar;
    Døme
    • ein bjørn av ein kar
  3. (del av) bruksting som til dømes bendekrok til kjetting og blindnagle i tømra hus

Faste uttrykk

  • ikkje selje skinnet før bjørnen er skoten
    ikkje rekne for visst noko ein ikkje har
  • sterk som ein bjørn
    svært sterk

vêr 2, ver 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt veðr

Tyding og bruk

  1. tilstand i atmosfæren med omsyn til nedbør, temperatur, vind og skydekke
    Døme
    • fint vêr;
    • det er kaldt i vêret
  2. (høgare) luft(lag)
    Døme
    • stige til vêrs;
    • hendene i vêret!
  3. sterk vind (og nedbør)
    Døme
    • vêret stod på frå havet;
    • sigle mot vêret
  4. Døme
    • dra vêret;
    • ta etter vêret;
    • dette utstyret kan ta vêret frå nokon kvar
  5. Døme
    • hunden hadde vêret av ein bjørn

Faste uttrykk

  • be om godt vêr
    freiste å oppnå godvilje;
    be om nåde
  • bort i/borti vêret
    utan noko meining eller samanheng
    • ho svarte bort i vêret;
    • meldinga var heilt borti vêret
  • få vêret av
    få greie på noko (løynleg)
  • gå i vêret
    stige sterkt
    • prisane gjekk i vêret
  • i hardt vêr
    i vanskar på grunn av press, åtak eller liknande
    • oppdrettsnæringa er i hardt vêr;
    • ho har vore i hardt vêr etter publiseringa på Facebook
  • i hytt og vêr
    utan ein plan eller eit bestemt føremål;
    på måfå
    • han svarte i hytt og vêr
  • liggje på vêret
    liggje mest stille mot vinden
    • båten låg på vêret
  • skyte i vêret
    • rage høgt
      • fjelltoppen skaut i vêret framfor oss
    • vekse fort
      • jenta har skote i vêret;
      • prisane skyt i vêret
  • snakke om vêr og vind
    snakke om laust og fast

spor 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt spor; samanheng med spenne (3

Tyding og bruk

  1. synleg avtrykk eller merke på bakken (eller anna underlag) etter menneske, dyr eller køyretøy som har gått eller passert på annan måte;
    Døme
    • sjå ferske spor etter bjørn;
    • sjå spor etter gummistøvlar i søla;
    • det var djupe spor etter traktoren på jordet
  2. veg (1) i form av skjenegang, (preparert) skiløype eller liknande
    Døme
    • godstoget gjekk av sporet;
    • gå i nypreparerte spor
  3. i overført tyding: gang i utvikling;
    Døme
    • få samtala over i eit anna spor
  4. synleg teikn eller rest;
    Døme
    • finne spor etter gamle buplassar;
    • politiet fann få spor på åstaden
  5. i overført tyding: preg som noko har etterlate;
    teikn
    Døme
    • spor av mismot;
    • boka ber spor av at forfattaren har slite med stoffet
  6. i overført tyding: etterverknad
    Døme
    • dei byrja å sjå spor av satsinga på feltet
  7. renne til å setje noko inn i
    Døme
    • sporet på eit skruehovud
  8. seksjon (med ein melodi) på vinylplate, cd eller liknande
    Døme
    • ei vinylplate med ti spor
  9. eitt av fleire felt for lydopptak i bandspelar eller digital programvare som rommar éi einskild stemme eller eitt einskilt instrument
    Døme
    • ein bandspelar med åtte spor

Faste uttrykk

  • ikkje det spor
    ikkje i det heile teke;
    ikkje det minste
    • eg har ikkje det spor lyst;
    • han vart ikkje det spor sint
  • setje på sporet
    vise veg, hjelpe til rette
  • setje spor
    ha stor innverknad og bli hugsa
    • ho var ei kvinne som sette djupe spor etter seg

hoppe 2

hoppa

verb

Opphav

norrønt hoppa

Tyding og bruk

  1. ta sats og sprette i vêret med hjelp av føtene;
    Døme
    • hoppe i vêret;
    • hoppe over bekken;
    • hoppe ned frå steinen;
    • hoppe på sjøen;
    • hoppe høyde;
    • han har hoppa over 200 m på ski;
    • ungane hoppa strikk;
    • dei hoppar paradis i friminuttet
  2. fare opp frå underlaget;
    Døme
    • slå i bordet så koppar og glas hoppar
  3. vere uroleg;
    Døme
    • hjartet hoppar i brystet;
    • lyden fekk meg til å hoppe i stolen

Faste uttrykk

  • det er like godt å hoppe i det som å krype i det
    det er like godt å ta alt det utrivelege med ein gong som litt etter kvart
  • hoppe av
    • gå ut av ei ideologisk eller religiøs gruppe
    • bli att i eit framandt land og søkje politisk asyl
  • hoppe av i svingen
    avbryte samleie før sædavgang
  • hoppe etter Wirkola
    (etter den norske skihopparen Bjørn Wirkola) prøve seg mot eller følgje etter ein som er betre;
    ikkje lykkast heilt
  • hoppe inn i
    ta på seg, ta over (ei rolle på kort varsel)
  • hoppe over
    fare forbi, gløyme, oversjå (noko)
    • vi hoppar over denne oppgåva inntil vidare
  • hoppe på
    slå til på (eit tilbod eller ein sjanse)
    • vi hoppa på ein sydentur

ferd

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ferð; samanheng med fare (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • byferd;
    • granskingsferd;
    • måneferd;
    • gjere ei ferd;
    • lykke på ferda!
  2. Døme
    • gje seg, ta i ferd medbyrje med;
    • reven har vore på ferd(e)har vore ute, har fare (og gjort gale);
    • kva er på ferde?kva står på?, kva har hendt?, kva gjeld det?
    • det er fare (el. noko gale) på ferd(e);
    • det er mykje på ferd(e) (til stell)noko uvanleg (stort, lite, fælt e l)
  3. Døme
    • hans milde ferd;
    • vere høvisk i all si ferd;
    • kva er dette for ferd(er)!
    • fare med fante-, galne-, gape-, røvar-, toske-, tull-ferd(er)
  4. (dyre)spor
    Døme
    • ferder etter bjørn
  5. Døme
    • brudeferd;
    • gravølsferd
  6. Døme
    • ei ferd med vatn

Faste uttrykk

  • fare siste ferda
    bli ført til grava
  • vere i ferd med
    vere i gang med, drive med, skulle til (å gjere)
    • arbeidsmarknaden er i ferd med å bli for stram;
    • departementet er i ferd med å utarbeide reglar;
    • tida er i ferd med å endre seg

vist

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vist; samanheng med vere (4

Tyding og bruk

  1. det å vere på ein stad;
    jamfør heimvist
  2. merke, spor, far (2, 1)
    Døme
    • vist etter bjørn

undervegs

adverb

Opphav

etter tysk; av veg

Tyding og bruk

  1. på veg
    Døme
    • han er undervegs til Paris
  2. på turen
    Døme
    • undervegs møtte eg ein bjørn
  3. under framdrifta
    Døme
    • arbeidet har hatt mange vanskar undervegs

tass, tasse 1

substantiv hankjønn

Opphav

av tasse (2

Tyding og bruk

  1. liten, puslete person eller skapning
    Døme
    • ein halvgammal tass;
    • ein liten tass av ein bjørn
  2. noko eller nokon som tassar;
    jamfør gråtass

slagbjørn

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

bjørn (1) som slår og drep husdyr

sterk som ein bjørn

Tyding og bruk

svært sterk;
Sjå: bjørn