Avansert søk

13 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

betent

adjektiv

Uttale

betenˊt

Opphav

jamfør betennelse

Betydning og bruk

  1. som det er gått betennelse i;
    hoven
    Eksempel
    • betente mandler;
    • et betent sår
  2. i overført betydning: som skaper stor uenighet eller stort engasjement;
    tilspisset, kontroversiell, omstridt, konfliktfylt
    Eksempel
    • politisk betente spørsmål;
    • et betent tema;
    • den betente drapssaken

tannkjøtt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

kjøtt som dekker den delen av kjeven som tennene sitter fast i
Eksempel
  • betent tannkjøtt;
  • han blotter tannkjøttet når han snakker

materie

substantiv hankjønn

Opphav

av latin materia ‘stoff, emne, virke’

Betydning og bruk

  1. stofflig, fysisk virkelighet
    Eksempel
    • ånd og materie
  2. stoff, emne
    Eksempel
    • en vanskelig materie
  3. gul væske fra et betent sår;

Faste uttrykk

  • i materie
    om bok: som fins i form av trykte ark som ikke er heftet eller innbundet

hissig

adjektiv

Opphav

av tysk hitzig, av Hitze ‘hete’

Betydning og bruk

  1. oppsatt på;
    ivrig
    Eksempel
    • hissig til å arbeide;
    • være hissig på å bli ferdig;
    • myggen ble ennå hissigere;
    • et nytt og hissig virus har slått til
  2. bråsint, oppfarende
    Eksempel
    • være hissig av seg;
    • høre hissige stemmer;
    • han ble hissig og skjelte oss ut;
    • det endte i en hissig debatt
  3. Eksempel
    • en hissig kamp
  4. om sår, byll og lignende: rød og betent

Faste uttrykk

  • hissig på grøten
    ivrig etter å oppnå noe;
    pågående, motivert

solbrent

adjektiv

Betydning og bruk

  1. med rød og betent hud etter for mye sterkt sollys
    Eksempel
    • være solbrent i ansiktet
  2. svidd av sola;
    Eksempel
    • solbrente tømmervegger

inflammere

verb

Opphav

av latin inflammare ‘antenne’

Betydning og bruk

i medisin: gjøre betent (1);
gå betennelse i

Nynorskordboka 7 oppslagsord

betent

adjektiv

Uttale

betenˊt

Opphav

jamfør betennelse

Tyding og bruk

  1. som syner teikn på betennelse;
    som det er gått betennelse i
    Døme
    • eit betent sår;
    • betente auge
  2. i overført tyding: som skapar uro, konflikt, engasjement;
    Døme
    • ei betent sak;
    • eit betent tema;
    • ein betent konflikt som har vart lenge

betene

betena

verb

Uttale

beteˊne

Opphav

gjennom bokmål betjene; frå tysk bedienen ‘tene, gjere teneste’

Tyding og bruk

  1. yte service, hjelp;
    Døme
    • betene kundane;
    • betene seg sjølv
  2. bruke, passe, stelle med
    Døme
    • maskinen er enkel å betene;
    • ha kompetanse til å betene utstyret;
    • bensinstasjonen er betent frå klokka 7 til klokka 19
    • brukt som adjektiv:
      • ei betent hytte
  3. betale renter og avdrag (på gjeld, lån)
    Døme
    • betene lån, gjeld

materie

substantiv hankjønn

Opphav

av latin materia ‘stoff, emne, vyrke’

Tyding og bruk

  1. stoffleg, fysisk røynd
    Døme
    • ånd og materie
  2. emne, stoff
    Døme
    • ein uhandterleg materie
  3. gul væske frå eit betent sår;

Faste uttrykk

  • i materie
    om bok: som finst i form av prenta ark som ikkje er hefta eller innbundne

solbrend, solbrent

adjektiv

Tyding og bruk

  1. med raud og betent hud etter for mykje sterkt sollys
    Døme
    • vere solbrend i andletet
  2. sviden av sola;
    Døme
    • solbrende tømmervegger

inflammere

inflammera

verb

Opphav

av latin inflammare ‘setje i brann’

Tyding og bruk

i medisin: gjere betent (1);
kome betennelse i

sentralbord

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. betent sentral for innkomande og utgåande telefonsamtaler i ei bedrift, ein organisasjon eller liknande
    Døme
    • ringje til sentralbordet i kommunen
  2. om eldre forhold: apparat i eit telefonanlegg som formidla samtaler mellom abonnentar

krisetelefon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

betent telefon som ein kan ringje til for å få akutt hjelp i ei livskrise