Nynorskordboka
inflammere
inflammera
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å inflammeraå inflammere | inflammerer | inflammerte | har inflammert | inflammer! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
inflammert + substantiv | inflammert + substantiv | den/det inflammerte + substantiv | inflammerte + substantiv | inflammerande |
Opphav
av latin inflammare ‘setje i brann’Tyding og bruk
i medisin: gjere betent (1);
kome betennelse i