Avansert søk

115 treff

Bokmålsordboka 50 oppslagsord

belte

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt belti; av latin balteus, balteum ‘sverdreim’

Betydning og bruk

  1. reim av tøy, lær eller metall;
    Eksempel
    • et belte om livet
  2. bånd med festeanordning til å sikre passasjerer i transportmiddel;
  3. midtre, smal del av menneskekroppen;
  4. beltelignende del av et område eller en overflate
    Eksempel
    • et belte av snø;
    • et belte av barskog
  5. Eksempel
    • det varme beltet
  6. i matematikk: del av kuleflate som avgrenses av to parallelle plan
  7. bånd (av gummi- eller stålledd) som ulike typer kjøretøy går på;
  8. i orientalsk kampsport: tegn på dyktighetsnivå
    Eksempel
    • ha blått belte i judo

Faste uttrykk

  • ha svart belte i
    • ha nådd et høyt nivå i (en viss kampsport)
    • i overført betydning, ironisk: være spesielt flink til
      • han har svart belte i shopping
  • slag under beltet
    • i boksing: ulovlig slag mot punkt under midjen
    • i overført betydning: utillatelig angrepsmetode
  • stramme/spenne inn beltet
    leve mer nøysomt
    • nedgangstiden førte til at mange måtte stramme inn beltet;
    • kommunen har strammet beltet i det nye budsjettet;
    • økonomien krever at landet spenner inn beltet

spenne 2

verb

Opphav

norrønt spenna

Betydning og bruk

  1. spile eller strekke ut
    Eksempel
    • spenne ut et lerret
  2. trekke sammen;
    stramme
    Eksempel
    • spenne musklene
  3. feste med spenne (1, reim eller lignende
    Eksempel
    • spenne fast setebeltet;
    • spenne hesten for sleden;
    • spenne et belte om livet
  4. Eksempel
    • spenne hanen på et gevær
  5. omfavne
    Eksempel
    • spenne om noe med armene
  6. Eksempel
    • spenne vidt;
    • spenne over et stort tidsrom;
    • alderen kan spenne fra seks til 30 år
  7. Eksempel
    • spenne sine evner til det ytterste
  8. heve, intensivere
    Eksempel
    • spenne forventningene for høyt

Faste uttrykk

  • spenne av seg
    ta av seg;
    løsne
    • spenne av seg sikkerhetsbeltet;
    • han spenner av seg skiene
  • spenne buen for høyt
    sikte for høyt, overvurdere seg selv
  • spenne inn
    stramme
    • spenne inn beltet
  • spenne på seg
    ta eller feste på seg
    • spenne på seg skiene

om 2

preposisjon

Opphav

norrønt um

Betydning og bruk

  1. omkring, rundt
    Eksempel
    • ha et belte om livet;
    • dreie om hjørnet;
    • slå om seg;
    • verne om noe
  2. over, gjennom, via
    Eksempel
    • legge veien om Paris
  3. ved siden av
    Eksempel
    • side om side;
    • par om par
  4. når det gjelder;
    Eksempel
    • snakke om noe;
    • bli enig om noe;
    • det er trangt om plassen
  5. som er med på eller tar del i
    Eksempel
    • det var mange om arbeidet
  6. brukt i tidsuttrykk
    Eksempel
    • om dagen;
    • om sommeren;
    • før om årene;
    • om en uke;
    • han var ikke sen om å gjøre det
  7. brukt som adverb: i ring, rundt
    Eksempel
    • fare vidt om;
    • flakke om i landet;
    • bære om posten;
    • se seg om
  8. brukt som adverb: i en annen retning;
    på en ny måte
    Eksempel
    • vende om;
    • venstre om;
    • legge helt om;
    • skape seg om;
    • kjolen må sys om

Faste uttrykk

  • halvt om halvt
    (etter tysk halb und halb) bortimot, så å si
  • om gangen
    så mye eller så mange (av det som er nevnt) for hver enkel gang
    • ta én om gangen
  • om hverandre
    sammenblandet;
    hulter til bulter
    • luer, skjerf og votter lå om hverandre i esken
  • om å gjøre
    • viktig
      • det er om å gjøre å ta ting i riktig rekkefølge
    • brukt for å uttrykke at noe nesten går galt
      • det var ikke mye om å gjøre på at liv gikk tapt
  • være om seg
    være frampå
    • det gjelder å være om seg for å få fatt i godbitene
  • år om annet
    • hvert år
    • et og annet år;
      av og til

livreim, livrem

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

reim eller smalt belte til å ha rundet livet

Faste uttrykk

  • stramme/spenne inn livreima
    leve mer nøysomt
    • kommunen må trolig spenne inn livreima;
    • forbrukerne strammer inn livreima

gradere

verb

Opphav

fra middelalderlatin; av grad (1

Betydning og bruk

  1. dele inn i grader (1, nivå eller steg;
  2. Eksempel
    • gradere stønaden etter behovet
  3. stemple hemmelig
    Eksempel
    • gradere dokumenter og opplysninger
  4. stige i grad i kampsport gjennom en test av ferdigheter
    Eksempel
    • min datter skal prøve å gradere seg til svart belte i karate neste helg

Faste uttrykk

  • gradert lønnstillegg
    lønnstillegg som øker i takt med lønnen

taekwondo

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

gammel koreansk selvforsvarsmetode som i vår tid er utviklet til en egen idrettsgren
Eksempel
  • NM i taekwondo;
  • ha svart belte i taekwondo

stripe 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

beslektet med norrønt strípaðr, stripóttr, stríprendr ‘stripete’ og strip ‘stripete tøy’

Betydning og bruk

  1. smalt belte eller bånd som skiller seg ut i farge eller mønster;
    (tykk) strek
    Eksempel
    • en genser med blå striper;
    • båten laget en stripe i vannet;
    • en stripe blå himmel
  2. avlangt felt (som forekommer naturlig eller er anlagt)
    Eksempel
    • eiendommen var bare en smal stripe langs stranda
  3. avlangt felt med en episode i en tegneserie
    Eksempel
    • lese dagens stripe i avisen

trenchcoat

substantiv hankjønn

Uttale

trenˊsjkout

Opphav

fra engelsk ‘skyttergravsfrakk’ (i første verdenskrig)

Betydning og bruk

impregnert frakk med skulderstropper og belte

spenne 1

substantiv hankjønn, hunkjønn eller intetkjønn

Opphav

av mellomnorsk spenni, av spenne (2

Betydning og bruk

  1. liten ramme med bevegelig nål i enden av reim, belte eller lignende
    Eksempel
    • sko med spenner i
  2. klemme til å feste hår med;
    jamfør hårspenne
    Eksempel
    • en liten jente med spenne i håret

smøystol, smygstol

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tverrstilt lær- eller tøystropp til å smette reim eller belte gjennom

Nynorskordboka 65 oppslagsord

belte

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt belti; av latin balteus, balteum ‘sverdreim’

Tyding og bruk

  1. reim, band (1, 3) som tener til å halde noko fast eller i hop;
    Døme
    • bruke både belte og selar på buksa
  2. band med festegreie til å sikre passasjerar i transportmiddel; jamfør bilbelte og setebelte
  3. (smalare eller breiare) bandliknande stripe av eit område, ei (over)flate eller ein masse
    Døme
    • eit belte med barskog
  4. Døme
    • det varme beltet
  5. i matematikk: del av ei kuleflate avgrensa av to parallelle plan
  6. endelaust band (1, 4) (av stålplater) som ymse slag køyretøy går på;
  7. i orientalsk kampsport: teikn på dugleiksnivå
    Døme
    • blått, grønt belte i judo

Faste uttrykk

  • ha svart belte i
    • ha nådd eit høgt nivå i (ein viss kampsport)
    • i overført tyding, ironisk: vere svært dugande til
      • han har svart belte i shopping
  • slag under beltet
    • i boksing: ulovleg slag mot punkt under midja
    • i overført tyding: feigt åtak
  • stramme/spenne inn beltet
    leve meir nøysamt
    • politikarane måtte stramme inn beltet;
    • dei har stramma beltet og løyst den økonomiske krisa;
    • vi oppmodar dei tilsette om å spenne inn beltet

belle

bella

verb

Opphav

norrønt bella ‘våge, stå imot’

Tyding og bruk

  1. halde ut;
    Døme
    • ho beller ikkje varmen

strand

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt strǫnd

Tyding og bruk

smalt belte, rand, stripe av landjord som grensar til hav, sjø, fjord eller vatn
Døme
  • badestrand;
  • havstrand;
  • sandstrand;
  • gå ned til stranda for å fiske;
  • reise land og strand rundt

spenne 3

spenna

verb

Opphav

norrønt spenna

Tyding og bruk

  1. spile eller strekkje ut
    Døme
    • spenne ut eit lerret
  2. dra saman;
    stramme
    Døme
    • spenne musklane
  3. feste med spenne, reim eller liknande
    Døme
    • spenne fast setebeltet;
    • spenne hesten for sleden;
    • spenne eit belte om livet
  4. Døme
    • spenne hanen på ei børse
  5. femne om
    Døme
    • spenne om noko med armane
  6. Døme
    • spenne over eit langt tidsrom;
    • spenne vidt;
    • konserten spenner frå viser til pop
  7. Døme
    • spenne evnene sine til det ytste
  8. heve, intensivere
    Døme
    • spenne forventningane for høgt

Faste uttrykk

  • spenne av seg
    ta av seg;
    løyse
    • spenne av seg sikringsbeltet;
    • ho spente av seg skiene
  • spenne bogen for høgt
    setje for høge mål
  • spenne inn
    stramme
    • spenne inn beltet
  • spenne på seg
    ta eller feste på seg
    • spenne på seg skiene

om 2

preposisjon

Opphav

norrønt um

Tyding og bruk

  1. omkring, rundt
    Døme
    • ha eit belte om livet;
    • ro om holmen;
    • sveipe om seg;
    • slå om seg;
    • båten kom om neset;
    • verne om noko
  2. over, gjennom, via
    Døme
    • leggje vegen om Hamar
  3. ved sida av
    Døme
    • side om side;
    • par om par
  4. med omsyn til, når det gjeld
    Døme
    • snakke om noko;
    • bli samde om noko;
    • trongt om plassen
  5. som er med på eller tek del i
    Døme
    • dei er mange om arbeidet
  6. brukt i tidsuttrykk
    Døme
    • om dagen;
    • om sommaren;
    • før om åra;
    • her om dagen;
    • om ei veke;
    • han er ikkje lenge om det
  7. brukt som adverb: i ring, rundt
    Døme
    • fare vidt om;
    • flakke om i landet;
    • bere om posten;
    • sjå seg om;
    • høyre seg om
  8. brukt som adverb: i ei anna lei;
    på ein ny måte
    Døme
    • leggje om;
    • sy om ein kjole;
    • skape seg om;
    • venstre om;
    • vende om

Faste uttrykk

  • halvt om halvt
    (etter tysk halb und halb) bortimot, så å seie
    • vere halvt om halvt trulova
  • om einannan
    hulter til bulter;
    om kvarandre
    • omgrepa vart brukte om einannan
  • om gongen
    så mykje eller så mange (av det som er nemnt) for kvar einskild gong
    • kome to og to om gongen;
    • vere vald for fire år om gongen
  • om kvarandre
    samanblanda;
    hulter til bulter;
    om einannan
    • bøkene står om kvarandre
  • om å gjere
    viktig
    • det er lite om å gjere
  • vere om seg
    vere frampå
    • det gjeld å vere om seg for å få fatt i godbitane
  • år om anna
    eit og anna år
  • året om
    året rundt, heile året

livreim

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

reim eller smalt belte til å ha rundt livet

Faste uttrykk

  • stramme/spenne inn livreima
    leve meir nøysamt
    • folk må stramme inn livreima;
    • kommunen spenner inn livreima

kjole

substantiv hankjønn

Opphav

frå dansk , av kjortel

Tyding og bruk

  1. klesplagg med liv og skjørt i eitt stykke
    Døme
    • ein lang kjole med belte;
    • ei lita jente i gul kjole
  2. fotsid embetsdrakt for prest;
  3. mannsdrakt med knelang jakke eller frakk;

Faste uttrykk

  • kjole og kvitt
    finklede for menn med svart snippkjole og bukse og kvit skjorte

gate 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt gata; same opphav som gote (1

Tyding og bruk

  1. ferdselsveg i by eller tettstad med hus på sidene;
    forkorta g. i adresser
    Døme
    • ei lang gate;
    • gå gate opp og gate ned;
    • krysse gata;
    • det er mykje folk i gatene;
    • handle i butikken rett over gata
  2. snauhogge belte i skogen
    Døme
    • lage ei gate for kraftleidningane
  3. geil (1, 1) for krøter

Faste uttrykk

  • gå på gata
    prostituere seg
  • i same gata
    i same kategorien
  • mannen i gata
    typisk representant for folket;
    folk flest
  • på open gate
    i full offentlegheit så forbipasserande kan sjå det
    • ranet skjedde på open gate
  • setje på gata
    gjere huslaus; seie opp (leigetakar)

trenchcoat

substantiv hankjønn

Uttale

trenˊsjkout

Opphav

frå engelsk ‘skyttargravsfrakk’ (i den første verdskrigen)

Tyding og bruk

impregnert frakk med skulderstroppar og belte

taekwondo

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

gammal koreansk sjølvforsvarsmetode som i vår tid er utvikla til ei eiga idrettsgrein
Døme
  • bli noregsmeistar i taekwondo;
  • ho har teke gult belte i taekwondo