Nynorskordboka
spenne 1
substantiv inkjekjønn eller hokjønn
| kjønn | eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
| hokjønn | ei spenne | spenna | spenner | spennene |
| inkjekjønn | eit spenne | spennet | spenne | spenna |
Opphav
mellomnorsk spenni n; av spenne (3Tyding og bruk
- feste (1, 4) i enden av ei reim, eit belte og liknande
Døme
- beltespenne;
- sko med spenne
- pyntenål