Avansert søk

247 treff

Bokmålsordboka 121 oppslagsord

bane 3

verb

Opphav

av bane (1

Betydning og bruk

Eksempel
  • bane seg vei gjennom mengden;
  • bane vei for nye ideer

bane 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; fra middeltysk , av bane ‘vei, lysning’

Betydning og bruk

  1. vei, linje (8), strekning anlagt for å komme fram, særlig om trafikk
    Eksempel
    • bilen kom over i feil bane;
    • du har fri bane
  2. Eksempel
    • ta banen til jobb hver morgen
  3. linje (8) av bevegelse
    Eksempel
    • gå i bane rundt jorda;
    • den ballistiske banen til et prosjektil
  4. i overført betydning: vei eller sti til å følge i tankene
    Eksempel
    • tenke i nye baner
  5. livsvei, karriere (1)
    Eksempel
    • velge den akademiske banen;
    • havne på kriminell bane som ungdom
  6. oppmerket (del av) idrettsplass;
    særlig oppmerket spor (1) som utøveren skal holde seg i
    Eksempel
    • fotballspillerne løp ut på banen;
    • den norske skøyteløperen trakk indre bane
  7. den delen av et dekk (2) som ligger mot veien
  8. om papir, tapet og lignende: det stykket av en rull (2) som når fra tak til gulv
    Eksempel
    • vi trenger 20 baner for å tapetsere stua

Faste uttrykk

  • bringe på bane
    nevne, ta opp som samtaletema
  • i lange baner
    i store mengder
  • på banen
    med der noe skjer
    • statsråden kom på banen med ganske sterke uttalelser

bane 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bani

Betydning og bruk

  1. død (som resultat av drap)
    Eksempel
    • Olav den hellige fikk sin bane på Stiklestad
  2. noe(n) som volder noen andres død;

squashbane, skvåsjbane

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

innelukket bane for ballspillet squash (1, der en bruker både vegger og gulv i spillet
Eksempel
  • squashbanen er 9, 75 meter lang og 6, 4 meter bred

squash 1, skvåsj 1

substantiv hankjønn

Uttale

skvåsˊj

Opphav

fra engelsk, av squash ‘presse’

Betydning og bruk

ballspill med to eller fire spillere, som spilles på innebygd bane der en slår ballen med racket mot gulvet og veggene
Eksempel
  • squash er god trening

tennisbane

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

rektangulær bane med gress-, grus- eller kunstdekke med nett i midten til å spille tennis på

tankebane

substantiv hankjønn

Opphav

av bane (1

Betydning og bruk

måte å tenke på;
Eksempel
  • ikke følge konvensjonelle tankebaner;
  • styre unna vante tankebaner

albue seg

Betydning og bruk

Se: albue
  1. flytte seg fram med albuene;
    bane seg vei
    Eksempel
    • albue seg fram i trengselen;
    • vi albuet oss vei
  2. arbeide sterkt for å komme seg fram;
    gjøre karriere
    Eksempel
    • hun albuet seg inn i styret

klar 2

adjektiv

Opphav

fra engelsk; jamfør klar (1

Betydning og bruk

  1. ferdig, i stand
    Eksempel
    • være klar til bruk;
    • de stod klar til å dra
  2. uten hinder
    Eksempel
    • ha klar bane;
    • klart farvann
  3. som er fri av noe;
    som ikke kommer borti noe
  4. utmattet, trøtt (1, 1)
    Eksempel
    • være klar

Faste uttrykk

  • gå klar av
    ikke komme borti
    • skuta gikk klar av land
  • holde seg klar av
    holde seg unna
    • holde seg klar av kysten
  • klappet og klar
    helt ferdig;
    helt i orden
    • alt er klappet og klart til festen
  • klar, ferdig, gå!
    i idrett: brukt som kommandoord ved start, særlig i løp
  • komme seg klar av
    slippe unna, gå fri

veksle

verb

Opphav

fra tysk, jamfør norrønt víxla ‘bytte’; se veksel

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • veksle en tier i to femmere;
    • veksle (inn) pundene i norske penger
  2. skifte (2, 4), utveksle
    Eksempel
    • veksle noen ord;
    • veksle blikk;
    • veksle hogg, slag
  3. Eksempel
    • det vekslet mellom sol og regn;
    • smil vekslet med tårer;
    • de vekslet om å styre båten
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • vekslende temperatur;
      • med vekslende hell
    • i stafett:
      • veksle liktsamtidig
    • i skøyteløp: skifte bane
      • veksle foran parkameraten

Faste uttrykk

  • veksle svart
    veksle ulovlig

Nynorskordboka 126 oppslagsord

bane 3

bana

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av bane (1

Tyding og bruk

Døme
  • bane seg veg gjennom stimmelen;
  • bane veg(en) for nye reformer

bane 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

gjennom tysk; frå mellomtysk , av bane ‘veg, lysning’

Tyding og bruk

  1. veg, linje (8), strekning som er lagt for å kome fram, særleg om trafikk
    Døme
    • bilen skjena over i feil bane;
    • ha fri bane
  2. Døme
    • sende varer med bana
  3. linje (8) eller lei som ei rørsle går i
    Døme
    • månen går i bane rundt jorda;
    • ei ballistisk bane
  4. i overført tyding: veg eller lei å følgje i tankane
    Døme
    • tenkje i faste baner
  5. livsveg, karriere (1)
    Døme
    • velje ei akademisk bane i livet;
    • hamne på den kriminelle bana
  6. oppmerkt (del av) idrettsplass;
    særleg oppmerkte spor (1, 1) som utøvaren skal halde seg i
    Døme
    • publikum storma bana etter fotballkampen;
    • skøyteløparen trekte indre bane
  7. del av eit dekk (2) som ligg mot vegen
    Døme
    • mønsteret i bana var nedslite
  8. om papir, tapet og liknande: det stykket av ein rull som når frå tak til golv
    Døme
    • vi treng 20 baner for å tapetsere stova
  9. flate på ymse slag reiskapar
    Døme
    • bana på hamaren er sliten

Faste uttrykk

  • bringe på bane
    nemne (noko), ta opp (eit emne)
  • i lange baner
    i større mengder
  • på bana
    med der noko går føre seg
    • politikarar kom på bana og protesterte

bane 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bani

Tyding og bruk

  1. det å døy (etter drap)
    Døme
    • Olav den heilage fekk banen sin på Stiklestad
  2. noko(n) som valdar døden for nokon andre;
    Døme
    • rusmisbruk vart banen hans

sløyfe 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. knute på band, lisse eller liknande med to lykkjer og to lause endar, nytta til pynt eller når ein knyter skolisser, gaveband eller anna
    Døme
    • knyte sløyfer;
    • ha sløyfe i håret;
    • ha svart dress med kvit skjorte og sløyfe i halsen;
    • hesten fekk kvit sløyfe på sjået
  2. bogeforma rørsle, bane eller linje som minner om lykkjene i ei sløyfe (1, 1)
    Døme
    • løypene gjekk i sløyfer;
    • kablane ligg i sløyfer i golvet
  3. lykkjeforma tog- eller trikkeskjene som lèt tog eller trikk vende
  4. stadig gjentaking av film- eller lydklipp
    Døme
    • spele opptaket i sløyfe
  5. tynn list, til dømes under lektene på tak med takstein

squashbane, skvåsjbane

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

innelukka bane for ballspelet squash (1, der både vegger og golv vert brukte i spelet
Døme
  • ein squashbane er 9, 75 meter lang og 6, 4 meter brei

squash 1, skvåsj 1

substantiv hankjønn

Uttale

skvåsˊj

Opphav

frå engelsk, av squash ‘presse’

Tyding og bruk

ballspel med to eller fire spelarar, som ein spelar på innebygd bane der ein slår ballen med racket mot veggene og golvet
Døme
  • å spele squash er god trening

tennisbane

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

rektangulær bane av gras, grus eller kunstdekke og med nett i midten til å spele tennis på

veksle

veksla

verb

Opphav

frå tysk, jamfør norrønt víxla ‘byte’; sjå veksel

Tyding og bruk

  1. Døme
    • veksle ein tiar i to femmarar;
    • veksle (inn) punda i norske pengar;
    • veksle nokre ord;
    • veksle blikk;
    • veksle hogg og slag
  2. Døme
    • sol veksla med regn;
    • det veksla mellom smil og tårer
    • i presens partisipp:
      • vekslande vêrustadig vêr
    • i stafett:
      • veksle likt
    • i skeiserenn: skifte bane
      • veksle føre parkameraten

Faste uttrykk

  • veksle svart
    veksle valuta ulovleg

sol 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt sól; samanheng med latin sol

Tyding og bruk

  1. lys- og energigjevande stjerne som jorda og dei andre planetane i solsystemet vårt krinsar om, og som er føresetnaden for alt liv på jorda
    Døme
    • jorda går i bane rundt sola
  2. i bunden form eintal: sola (1 slik ho blir opplevd frå jorda, med fast regelbunden gang over himmelkvelven
    Døme
    • sola står opp i aust og går ned i vest;
    • sola stod høgt på himmelen;
    • sola gjekk ned i havet;
    • vi såg ikkje sola i heile ferien
  3. sentral stjerne i eit solsystem, som planetar og andre himmellekamar krinsar om
    Døme
    • mylderet av soler i Mjølkevegen
  4. stråling frå sola (1;
    Døme
    • det er sol og varme;
    • ein vakker morgon med sol;
    • liggje rett ut i sola;
    • få sola i auga
  5. lysande punkt
    Døme
    • få seg ein smell så ein ser både sol og måne
  6. svært vakker eller god person;
    noko eller nokon som gjev lykke
    Døme
    • ho var ei sol;
    • du er sola mi

Faste uttrykk

  • blid som ei sol
    strålande blid
  • ein plass i sola
    særs gode ytre vilkår;
    framståande plass
  • forsvinne som dogg for sola
    bli sporlaust borte
  • ikkje la sola gå ned over vreiden sin
    vere snar å gløyme og tilgje
  • ikkje noko nytt under sola
    ikkje noko nytt;
    inga endring
  • med sola
    medsols
    • snu seg med sola
  • mot sola
  • når ein snakkar om sola, så skin ho
    sagt når ein nyss omtalt dukkar opp
  • skifte sol og vind
    ta rettferdige omsyn til begge sider
  • ta sol
    sole seg i eit solarium (1)

pløye

pløya

verb

Opphav

norrønt plǿgja

Tyding og bruk

  1. vende det øvste jordlaget med plog (1)
    Døme
    • pløye eit jordstykke
    • brukt som adjektiv:
      • pløgd mark
  2. bane veg, som med ein plog
    Døme
    • han pløgde seg gjennom folkemengda
  3. i overført tyding: føre, bringe
    Døme
    • avkastinga vart pløgd inn att i nye investeringar

Faste uttrykk

  • pløye gjennom
    lese ei bok eller eit dokument snøgt
    • han pløgde gjennom boka i løpet av ei helg
  • pløye ned
    • få ned i jorda ved hjelp av plog
      • dei måtte pløye ned avlingane sine
    • meie ned
      • gjerdet vart pløgd ned av bussen
  • pløye opp
    • pløye (udyrka) mark (for å gjere ho klar til dyrking)
      • pløye opp ein åker
    • øydeleggje ved å grave eller brøyte seg veg
      • snøskuterane pløyer opp skiløypene
    • få opp av jorda ved hjelp av plog
      • han pløgde opp ein armring frå vikingtida