Avansert søk

245 treff

Bokmålsordboka 120 oppslagsord

bane 3

verb

Opphav

av bane (1

Betydning og bruk

Eksempel
  • bane seg vei gjennom mengden;
  • bane vei for nye ideer

bane 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; fra middeltysk , av bane ‘vei, lysning’

Betydning og bruk

  1. vei, linje (8), strekning anlagt for å komme fram, særlig om trafikk
    Eksempel
    • bilen kom over i feil bane;
    • du har fri bane
  2. Eksempel
    • ta banen til jobb hver morgen
  3. linje (8) av bevegelse
    Eksempel
    • gå i bane rundt jorda;
    • den ballistiske banen til et prosjektil
  4. i overført betydning: vei eller sti til å følge i tankene
    Eksempel
    • tenke i nye baner
  5. livsvei, karriere (1)
    Eksempel
    • velge den akademiske banen;
    • havne på kriminell bane som ungdom
  6. oppmerket (del av) idrettsplass;
    særlig oppmerket spor (1) som utøveren skal holde seg i
    Eksempel
    • fotballspillerne løp ut på banen;
    • den norske skøyteløperen trakk indre bane
  7. den delen av et dekk (2) som ligger mot veien
  8. om papir, tapet og lignende: det stykket av en rull (2) som når fra tak til gulv
    Eksempel
    • vi trenger 20 baner for å tapetsere stua

Faste uttrykk

  • bringe på bane
    nevne, ta opp som samtaletema
  • i lange baner
    i store mengder
  • på banen
    med der noe skjer
    • statsråden kom på banen med ganske sterke uttalelser

bane 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bani

Betydning og bruk

  1. død (som resultat av drap)
    Eksempel
    • Olav den hellige fikk sin bane på Stiklestad
  2. noe(n) som volder noen andres død;

albue seg

Betydning og bruk

Se: albue
  1. flytte seg fram med albuene;
    bane seg vei
    Eksempel
    • albue seg fram i trengselen;
    • vi albuet oss vei
  2. arbeide sterkt for å komme seg fram;
    gjøre karriere
    Eksempel
    • hun albuet seg inn i styret

klar 2

adjektiv

Opphav

fra engelsk; jamfør klar (1

Betydning og bruk

  1. ferdig, i stand
    Eksempel
    • være klar til bruk;
    • de stod klar til å dra
  2. uten hinder
    Eksempel
    • ha klar bane;
    • klart farvann
  3. som er fri av noe;
    som ikke kommer borti noe
  4. utmattet, trøtt (1, 1)
    Eksempel
    • være klar

Faste uttrykk

  • gå klar av
    ikke komme borti
    • skuta gikk klar av land
  • holde seg klar av
    holde seg unna
    • holde seg klar av kysten
  • klappet og klar
    helt ferdig;
    helt i orden
    • alt er klappet og klart til festen
  • klar, ferdig, gå!
    i idrett: brukt som kommandoord ved start, særlig i løp
  • komme seg klar av
    slippe unna, gå fri

veksle

verb

Opphav

fra tysk, jamfør norrønt víxla ‘bytte’; se veksel

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • veksle en tier i to femmere;
    • veksle (inn) pundene i norske penger
  2. skifte (2, 4), utveksle
    Eksempel
    • veksle noen ord;
    • veksle blikk;
    • veksle hogg, slag
  3. Eksempel
    • det vekslet mellom sol og regn;
    • smil vekslet med tårer;
    • de vekslet om å styre båten
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • vekslende temperatur;
      • med vekslende hell
    • i stafett:
      • veksle liktsamtidig
    • i skøyteløp: skifte bane
      • veksle foran parkameraten

Faste uttrykk

  • veksle svart
    veksle ulovlig

vei, veg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vegr

Betydning og bruk

  1. (bearbeidet) smal strekning i terrenget for ferdsel
    Eksempel
    • utbedre veien;
    • stikke ut, anlegge ny vei;
    • veien mellom Fagernes og Lærdal;
    • trafikkert vei;
    • privat, offentlig vei;
    • hullet vei;
    • asfaltert vei
    • kjørebane
      • gå ute i veien;
      • gå ut i veien
    • i sammensetninger om kanaler i kroppen:
      • fordøyelsesveiene, luftveiene
  2. ofte i overført betydning: bevegelse, gang (mot et mål)
    Eksempel
    • ha bare tida og veiense tid;
    • hun er tre måneder på veigravid i tredje måned;
    • være på vei inn i, ut av politikken;
    • være langt på vei enige;
    • hva er i veien?hva står på?
    • legge hindringer i veienlage hindringer;
    • oppleve noe på veien hjem;
    • være på vei til skolen
  3. Eksempel
    • prøve nye veier i undervisningen;
    • veien om departementet med en sak;
    • finne veien til fred;
    • en gate med trafikk begge veier, bare én vei
  4. Eksempel
    • den korteste veien mellom to punkter er den rette linjen;
    • ha lang vei til skolen
    • rom, plass for passasje
      • av vei(en)!
      • bane seg vei gjennom folkemengden
  5. Eksempel
    • klesvei, matvei;
    • ad lovlig vei

Faste uttrykk

  • gjøre/lage vei i vellinga
    få tingene unna, rydde kraftig opp i noe
  • gå i veien
    være til hinder
  • gå sin vei
    gå vekk
  • gå sine egne veier
    være selvstendig
  • ikke gå av veien for
    ikke ha motforestillinger mot noe
    • han gikk ikke av veien for å bruke noen ulovlige knep
  • ikke komme noen vei
    ikke ha framgang
  • ikke være av veien
    være ein god idé;
    være bra
    • litt sunt folkevett er ikke av veien;
    • det er ikke av veien å forbedre språkkunnskapene sine
  • komme til veis ende
    nå sluttpunktet i en utvikling, bli ferdig med noe
  • legge i vei
    fare av sted
    • hun la i vei på langtur
  • rydde av veien
    fjerne, ta livet av
  • skaffe til veie
    få tak i
    • skaffe til veie penger
  • stå i veien for
    hindre (noen) i å komme fram
  • ta på vei
    bli sint;
    fare opp
    • han tar på vei for ingenting;
    • ikke ta slik på vei

sol 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt sól; beslektet med latin sol

Betydning og bruk

  1. lys- og energigivende stjerne som jorda og de andre planetene i solsystemet vårt kretser om, og som er forutsetningen for alt liv på jorda
    Eksempel
    • jorda går i bane rundt sola
  2. i bestemt form entall: sola (1 slik den oppleves fra jorda, med fast regelmessig gang over himmelhvelvingen
    Eksempel
    • sola står opp i øst og går ned i vest;
    • sola stod høyt på himmelen;
    • sola gikk ned bak fjellet;
    • vi så ikke sola i hele ferien
  3. sentral stjerne i et solsystem, som planeter og andre himmellegemer kretser om
    Eksempel
    • Melkeveiens myriader av soler
  4. stråling fra sola (1;
    Eksempel
    • det er sol i dag;
    • ligge rett ut i sola;
    • sola i øynene;
    • han tåler ikke sol
  5. lysende punkt
    Eksempel
    • få en smell så en ser både sol og måne
  6. svært vakker eller god person;
    noe eller noen som gir lykke
    Eksempel
    • hun er en sol

Faste uttrykk

  • blid som en sol
    strålende blid
  • en plass i sola
    gunstige ytre forhold;
    framtredende plass
  • etter regn kommer sol
    etter sorg kommer glede
  • forsvinne som dugg for sola
    bli borte raskt og sporløst
  • ikke la sola gå ned over sin vrede
    være snar til å glemme og tilgi
  • intet nytt under solen
    ikke noe nytt;
    ingen forandring
  • med sola
    medsols
    • snu seg med sola
  • mot sola
  • når man snakker om sola, så skinner den
    sagt når en nylig omtalt dukker opp
  • skifte sol og vind
    ta rettferdige hensyn til begge sider
  • ta sol
    sole seg i et solarium (1)

sfære

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk sphaira ‘kule, klode’

Betydning og bruk

  1. i eldre astronomi: gjennomsiktig kule som en trodde himmellegemene var festet til i bane rundt jorda
  2. felt, område, nivå
    Eksempel
    • den private sfæren;
    • han beveger seg alltid i de høyere sfærer når han holder foredrag

Faste uttrykk

  • sfærenes musikk
    toner som en i eldre forestillinger mente planetene kunne frambringe ved sin bevegelse, og som det menneskelige øre ikke kunne oppfatte;
    sfæremusikk, sfærisk musikk

pløye

verb

Opphav

norrønt plǿgja

Betydning og bruk

  1. vende det øverste jordlaget med plog (1)
    Eksempel
    • pløye jord
    • brukt som adjektiv:
      • pløyd mark
  2. bane vei, som med en plog
    Eksempel
    • hun pløyde seg gjennom folkemengden
  3. i overført betydning: føre, bringe
    Eksempel
    • frigjorte ressurser skal pløyes tilbake til etaten

Faste uttrykk

  • pløye gjennom
    lese en bok eller et dokument raskt
    • hun pløyde gjennom pensum på en helg
  • pløye ned
    • få ned i jorda ved hjelp av plog
      • grønnsaker som råtner eller blir pløyd ned i jorda
    • meie ned
      • pløye ned fotgjengere
  • pløye opp
    • pløye (udyrket) mark (for å gjøre den klar til dyrking)
      • området er pløyd opp til jordbruksland
    • ødelegge ved å grave eller brøyte seg vei
      • bulldosere har pløyd opp rullebanen
    • få opp av jorda ved hjelp av plog
      • pløye opp potetene

Nynorskordboka 125 oppslagsord

bane 3

bana

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av bane (1

Tyding og bruk

Døme
  • bane seg veg gjennom stimmelen;
  • bane veg(en) for nye reformer

bane 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

gjennom tysk; frå mellomtysk , av bane ‘veg, lysning’

Tyding og bruk

  1. veg, linje (8), strekning som er lagt for å kome fram, særleg om trafikk
    Døme
    • bilen skjena over i feil bane;
    • ha fri bane
  2. Døme
    • sende varer med bana
  3. linje (8) eller lei som ei rørsle går i
    Døme
    • månen går i bane rundt jorda;
    • ei ballistisk bane
  4. i overført tyding: veg eller lei å følgje i tankane
    Døme
    • tenkje i faste baner
  5. livsveg, karriere (1)
    Døme
    • velje ei akademisk bane i livet;
    • hamne på den kriminelle bana
  6. oppmerkt (del av) idrettsplass;
    særleg oppmerkte spor (1, 1) som utøvaren skal halde seg i
    Døme
    • publikum storma bana etter fotballkampen;
    • skøyteløparen trekte indre bane
  7. del av eit dekk (2) som ligg mot vegen
    Døme
    • mønsteret i bana var nedslite
  8. om papir, tapet og liknande: det stykket av ein rull som når frå tak til golv
    Døme
    • vi treng 20 baner for å tapetsere stova
  9. flate på ymse slag reiskapar
    Døme
    • bana på hamaren er sliten

Faste uttrykk

  • bringe på bane
    nemne (noko), ta opp (eit emne)
  • i lange baner
    i større mengder
  • på bana
    med der noko går føre seg
    • politikarar kom på bana og protesterte

bane 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bani

Tyding og bruk

  1. det å døy (etter drap)
    Døme
    • Olav den heilage fekk banen sin på Stiklestad
  2. noko(n) som valdar døden for nokon andre;
    Døme
    • rusmisbruk vart banen hans

veksle

veksla

verb

Opphav

frå tysk, jamfør norrønt víxla ‘byte’; sjå veksel

Tyding og bruk

  1. Døme
    • veksle ein tiar i to femmarar;
    • veksle (inn) punda i norske pengar;
    • veksle nokre ord;
    • veksle blikk;
    • veksle hogg og slag
  2. Døme
    • sol veksla med regn;
    • det veksla mellom smil og tårer
    • i presens partisipp:
      • vekslande vêrustadig vêr
    • i stafett:
      • veksle likt
    • i skeiserenn: skifte bane
      • veksle føre parkameraten

Faste uttrykk

  • veksle svart
    veksle valuta ulovleg

sol 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt sól; samanheng med latin sol

Tyding og bruk

  1. lys- og energigjevande stjerne som jorda og dei andre planetane i solsystemet vårt krinsar om, og som er føresetnaden for alt liv på jorda
    Døme
    • jorda går i bane rundt sola
  2. i bunden form eintal: sola (1 slik ho blir opplevd frå jorda, med fast regelbunden gang over himmelkvelven
    Døme
    • sola står opp i aust og går ned i vest;
    • sola stod høgt på himmelen;
    • sola gjekk ned i havet;
    • vi såg ikkje sola i heile ferien
  3. sentral stjerne i eit solsystem, som planetar og andre himmellekamar krinsar om
    Døme
    • mylderet av soler i Mjølkevegen
  4. stråling frå sola (1;
    Døme
    • det er sol og varme;
    • ein vakker morgon med sol;
    • liggje rett ut i sola;
    • få sola i auga
  5. lysande punkt
    Døme
    • få seg ein smell så ein ser både sol og måne
  6. svært vakker eller god person;
    noko eller nokon som gjev lykke
    Døme
    • ho var ei sol;
    • du er sola mi

Faste uttrykk

  • blid som ei sol
    strålande blid
  • ein plass i sola
    særs gode ytre vilkår;
    framståande plass
  • forsvinne som dogg for sola
    bli sporlaust borte
  • ikkje la sola gå ned over vreiden sin
    vere snar å gløyme og tilgje
  • ikkje noko nytt under sola
    ikkje noko nytt;
    inga endring
  • med sola
    medsols
    • snu seg med sola
  • mot sola
  • når ein snakkar om sola, så skin ho
    sagt når ein nyss omtalt dukkar opp
  • skifte sol og vind
    ta rettferdige omsyn til begge sider
  • ta sol
    sole seg i eit solarium (1)

pløye

pløya

verb

Opphav

norrønt plǿgja

Tyding og bruk

  1. vende det øvste jordlaget med plog (1)
    Døme
    • pløye eit jordstykke
    • brukt som adjektiv:
      • pløgd mark
  2. bane veg, som med ein plog
    Døme
    • han pløgde seg gjennom folkemengda
  3. i overført tyding: føre, bringe
    Døme
    • avkastinga vart pløgd inn att i nye investeringar

Faste uttrykk

  • pløye gjennom
    lese ei bok eller eit dokument snøgt
    • han pløgde gjennom boka i løpet av ei helg
  • pløye ned
    • få ned i jorda ved hjelp av plog
      • dei måtte pløye ned avlingane sine
    • meie ned
      • gjerdet vart pløgd ned av bussen
  • pløye opp
    • pløye (udyrka) mark (for å gjere ho klar til dyrking)
      • pløye opp ein åker
    • øydeleggje ved å grave eller brøyte seg veg
      • snøskuterane pløyer opp skiløypene
    • få opp av jorda ved hjelp av plog
      • han pløgde opp ein armring frå vikingtida

olboge 2

olboga

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av olboge (1

Tyding og bruk

støyte eller slå med olbogen
Døme
  • målvakta vart olboga ned

Faste uttrykk

  • olboge seg
    • røre eller flytte på med olbogen;
      bane seg veg
      • olboge seg fram til disken;
      • eg olbolga meg ut av trengselen
    • arbeide sterkt for å kome seg fram;
      gjere karriere
      • ho olboga seg inn i styret

måne

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt máni

Tyding og bruk

  1. himmellekam som går i bane omkring ein planet;
    Døme
    • jorda har éin måne, mens Jupiter har tretten
  2. måne (1) som går omkring jorda, og som er meir eller mindre synleg på himmelen
    Døme
    • månen er i ne;
    • veksande måne;
    • månen står opp om kvelden
  3. noko som minner om månen, særleg skalla flekk på hovudet
    Døme
    • han har fått måne

Faste uttrykk

  • mannen i månen
    menneskeliknande figur som ein synest ein kan sjå på måneoverflata
  • sjå ut som ein har dotte ned frå månen
    sjå svært forundra ut
  • teikn i sol og måne
    teikn som tyder på at noko kjem til å hende

lyre 2

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom svensk lyra; frå lågtysk liren ‘vri, veive’

Tyding og bruk

  1. ball eller liknande som blir send i ei bogeforma bane gjennom lufta
    Døme
    • slå lyre

Faste uttrykk

  • gje lyre
    kaste ein ball til vêrs til ein medspelar (som slår han med eit balltre)
  • ta lyre
    ta ein ball eller liknande frå lufta med hendene

lys 1, ljos 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av dansk lys; norrønt ljós

Tyding og bruk

  1. utstråling frå sola eller ei kunstig lyskjelde som gjer omgjevnadene synlege;
    tilstand da det er opplyst og klart;
    motsett mørker
    Døme
    • lys og skugge;
    • vere ute i lyset
  2. i fysikk: straum av elektromagnetisk stråling som eit menneskeauge kan registrere
    Døme
    • lyset går med ein fart på 300 000 km i sekundet
  3. Døme
    • vi såg lyset frå fyret;
    • sitje i lyset frå bålet
  4. Døme
    • levande lys
  5. Døme
    • slå lys;
    • gjere lys
  6. forma masse av stearin, voks, talg eller liknande, med veike som brenn og gjev lys (1, 1) når han blir tend
    Døme
    • støype lys;
    • setje lys i lysekrona
  7. elektrisk straum som gjev lys (1, 1) frå lyspære, lampe, lykt eller liknande
    Døme
    • leggje inn lys;
    • slå av lyset;
    • skru på lyset;
    • tenne lyset
  8. i overført tyding: måte å sjå ting på;
    synsvinkel
    Døme
    • sjå saka i eit nytt lys
  9. dyktig, evnerik person;
    jamfør skulelys

Faste uttrykk

  • brenne eit blått lys for
    nærme seg slutten for
    • det brenn eit blått lys for skyssbåten
  • brenne lyset i begge endane
    drive seg for hardt
  • føre bak lyset
    narre, lure, villeie
  • grønt lys
    • trafikklys som varslar klar bane
    • klarsignal, løyve
      • få grønt lys for å setje i verk planen
  • gå opp eit lys for
    brått skjøne samanhengen
  • kaste lys over
    gjere forståeleg;
    opplyse (3)
    • dokumenta kastar lys over ei ukjend side av historia
  • kome fram i lyset
    bli oppdaga eller avslørt
    • overgrepa kom fram i lyset
  • rak/rett som eit lys
    svært rak
    • han sat rak som eit lys på benken;
    • rett som eit lys står ho framfor forsamlinga
  • raudt lys
    • stoppsignal (1)
      • få bot for å køyre på raudt lys
    • det å seie eller få nei til noko;
      avslag (2)
      • regjering gav raudt lys for avgifta;
      • dei fekk raudt lys for prosjektet
  • setje/stille lyset sitt under ei skjeppe
    la vere å vise kor flink eller dyktig ein er
  • sitje som eit tent lys
    vere svært lydhøyr
  • sjå dagens lys
    • bli fødd
    • bli til røyndom;
      bli skapt
      • jazzfestivalen såg dagens lys i 1964
  • sjå lyset
    brått forstå eller bli overtydd