Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
36 treff

Bokmålsordboka 16 oppslagsord

bakende

substantiv hankjønn

Opphav

av bak (3

Betydning og bruk

  1. bakerste ende (av noe)
  2. kroppsdel fra nederst på ryggen til øverst på lårene;
    Eksempel
    • sette seg på bakenden
Artikkelside

bake

verb

Opphav

norrønt baka

Betydning og bruk

  1. lage brød og kaker av deig ved steking i ovn
    Eksempel
    • bake brød, kaker;
    • brygge og bake
  2. tilberede på jevn og sterk varme, for eksempel i ovn eller i folie på grill;
    jamfør ovnsbakt
    Eksempel
    • stek fisk på panne eller bak den i ovnen
    • brukt som adjektiv:
      • bakte poteter
  3. varme opp
    Eksempel
    • sola bakte oss
Artikkelside

sess

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sess; beslektet med sitte

Betydning og bruk

  1. noe å sitte på;
    Eksempel
    • finne seg en sess

Faste uttrykk

  • tung i sessen
    uten tiltakslyst;
    sen i vendingen;
    treg
Artikkelside

ræv

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt rauf ‘hull, åpning’

Betydning og bruk

Faste uttrykk

  • få/sette ræva i gir
    få opp farten, skynde seg
    • få ræva i gir og kom!
    • nå må du sette ræva i gir!
  • gå på ræva
    • falle, dette
      • han gled og gikk på ræva
    • mislykkes
      • livet går på ræva
  • ha gullhår i ræva
    stadig ha hellet med seg
  • lette på ræva
    reise seg for å foreta seg noe
  • midt i ræva
    ikke det minste
    • det bryr meg midt i ræva;
    • fotball interesserer meg midt i ræva
  • sitte på ræva
    være uvirksom
Artikkelside

rumpe

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

uvisst opphav

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • jeg datt på rumpa;
    • vrikke på rumpa
  2. Eksempel
    • en bukse med hull på rumpa

Faste uttrykk

  • sitte på rumpa
    være passiv
Artikkelside

ende 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt endi(r)

Betydning og bruk

  1. ytterste, avsluttende punkt, kant eller del av noe
    Eksempel
    • et våpen med en spiss i enden;
    • holde i enden av tauet;
    • sitte ved enden av bordet;
    • korridoren har dør i begge ender
  2. Eksempel
    • gi noen et spark i enden;
    • falle på enden
  3. det at noe slutter;
    Eksempel
    • skogen tok ende;
    • elendighet uten ende;
    • enden på historien;
    • det er ikke ende på problemene

Faste uttrykk

  • bukta og begge endene
    full kontroll
    • generalene i landet har bukta og begge endene
  • enden på visa
    slutten på et langt hendelsesforløp
  • fra ende til annen
    fra begynnelse til slutt;
    alt sammen
    • det var løgn fra ende til annen
  • få endene til å møtes
    greie seg økonomisk
  • gjøre ende på
    få slutt på noe;
    tilintetgjøre;
    ta livet av
    • gjøre ende på problemene;
    • gjøre ende på fienden;
    • hun ville gjøre ende på seg
  • løse ender
    forhold som ikke er behandlet eller undersøkt ferdig;
    uavklarte spørsmål
    • en drapssak med mange løse ender
  • over ende
    ned fra oppreist stilling;
    hodestups, om kull
    • trærne blåste over ende;
    • hun ble dyttet over ende;
    • bli slått over ende av en bølge;
    • bedriften er i ferd med å gå over ende
  • på ende
    • oppreist, på kant;
      opp ned
      • stokken ble satt på ende i jorda
    • i fullt virvar
      • sette huset på ende;
      • hele nasjonen stod på ende
  • til ende
    helt til slutten;
    til endes
    • feiringen varte tre dager til ende;
    • fortelle sin historie til ende;
    • opprøret er brakt til ende
  • til endes
    helt til slutten;
    til ende
    • vare tre dager til endes;
    • føre en sak til endes;
    • to års arbeid er til endes
  • veis ende
    slutten, målet
    • komme til veis ende;
    • sesongen er ved veis ende
Artikkelside

bak 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bak

Betydning og bruk

  1. kroppsdel på baksiden mellom rygg og (bak)bein på menneske eller dyr;
    Eksempel
    • falle på baken;
    • få ris på baken
  2. bakerste ende av noe;
    Eksempel
    • bilen kjørte inn i baken på bussen foran
  3. del av klesplagg som dekker baken
    Eksempel
    • buksa har hull i baken

Faste uttrykk

  • sitte på baken
    dovne seg;
    være uvirksom, lat
    • de bare sitter på baken hele arbeidsdagen
  • smaken er som baken, delt
    ulike folk har ulik smak og ulike oppfatninger
    • jeg likte det ikke, men smaken er som baken
  • spark i baken
    sterk oppfordring eller plutselig inspirasjon til å gjøre noe
    • kunstneren trengte bare et spark i baken for å komme i gang;
    • programmet på tv gav meg et spark i baken
  • år på baken
    års erfaring;
    års fartstid
    • vi har noen år på baken som ektefeller;
    • orkesteret har snart 200 år på baken
Artikkelside

svinse

verb

Opphav

trolig etter svanse

Betydning og bruk

  1. svinge eller vrikke (på hale, bakende eller lignende)
    Eksempel
    • svinse med svansen
  2. være i rastløs bevegelse;
    fare hit og dit;
    vimse
    Eksempel
    • de svinser og svanser;
    • bikkja svinset omkring
Artikkelside

stuss 2

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk; beslektet med stusse (1

Betydning og bruk

  1. rumpe, bakende;
    jamfør bakstuss
  2. rørstump med gjenger
Artikkelside

bakdel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. bakre, bakerste del av noe
  3. motsatt fordel
Artikkelside

Nynorskordboka 20 oppslagsord

bakende

substantiv hankjønn

Opphav

av bak (3

Tyding og bruk

  1. attarste ende (av noko)
  2. kroppsdel frå nedst på ryggen til øvst på låra;
    Døme
    • setje seg på bakenden
Artikkelside

sess

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sess; samanheng med sitje

Tyding og bruk

  1. noko å sitje på;
    Døme
    • finne seg ein sess

Faste uttrykk

  • tung i sessen
    utan tiltakslyst;
    sein i vendinga;
    treg
Artikkelside

rumpe

substantiv hokjønn

Opphav

Tyding og bruk

  1. Døme
    • eg datt på rumpa
  2. Døme
    • buksa har hol på rumpa

Faste uttrykk

  • sitje på rumpa
    vere passiv
Artikkelside

rauv, ræv

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt rauf ‘hol’

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • få/setje ræva i gir
    få opp farten, skunde seg
    • få ræva i gir og kom!
    • set ræva i gir og få det unnagjort!
  • gå på rauva
    • falle, dette
      • ho glei og gjekk på rauva
    • mislykkast
      • forretninga gjekk på rauva
  • ha gullhår i rauva
    støtt ha lykka med seg
  • lette på rauva
    reise seg for gjere noko
  • midt i ræva
    ikkje det minste
    • det interesserer meg midt i ræva
  • sitje på rauva
    vere uverksam
Artikkelside

ende 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt endi(r)

Tyding og bruk

  1. ytste, avsluttande punkt, kant eller del av noko
    Døme
    • enden på tauet;
    • i enden av gata;
    • sitje ved enden av bordet;
    • bygda ligg i enden av ein fjord
  2. Døme
    • setje seg på enden;
    • liggje med enden i vêret
  3. det at noko sluttar;
    Døme
    • stien tok ende;
    • ein krig utan ende;
    • det er ikkje ende på dystre meldingar;
    • få ende på noko

Faste uttrykk

  • bukta og begge endane
    full kontroll
    • leiinga har bukta og begge endane
  • enden på visa
    slutten på eit lengre hendingsforløp
  • for ende
    over det heile
    • slå ned skogen for ende;
    • ulven tok sau for ende
  • frå ende til annan
    frå byrjing til slutt;
    alt saman
    • det var tull frå ende til annan
  • få endane til å møtast
    greie seg økonomisk
  • gjere ende på
    få slutt på noko;
    gjere til inkjes, øydeleggje;
    drepe
    • gjere ende på fattigdomen;
    • han gjorde ende på alle kaninane;
    • ho gjorde ende på livet
  • lause endar
    tilhøve som ikkje er behandla eller undersøkt ferdig;
    uavklara spørsmål
    • det var mange lause endar i bodskapen til politikaren
  • over ende
    ned frå oppreist stilling;
    hovudstups, i koll
    • bjørka bles over ende;
    • ho stupte over ende;
    • bli slått over ende;
    • føretaket gjekk over ende
  • på ende
    • oppreist, på kant;
      opp ned
      • gigantiske røyr er sette på ende i skipet
    • i fullt virvar
      • setje huset på ende;
      • byen stod på ende
  • til ende
    heilt til slutten;
    til endes
    • dei festa fire dagar til ende;
    • føre saka til ende;
    • lese boka til ende
  • til endes
    heilt til slutten;
    til ende
    • fem dagar til endes;
    • dei festa natta til endes;
    • 12 års skulegang er til endes
  • vegs ende
    slutten, målet
    • kome til vegs ende;
    • verksemda er ved vegs ende
Artikkelside

bak 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bak

Tyding og bruk

  1. lekamsdel på baksida mellom rygg og (bak)bein på menneske eller dyr;
    Døme
    • dette på baken;
    • få ris på baken;
    • sitje på baken
  2. bakarste ende av noko;
    Døme
    • bilen køyrde inn i baken på bussen framføre seg
  3. del av kledeplagg som dekkjer baken
    Døme
    • buksa har hol i baken

Faste uttrykk

  • sitje på baken
    drive dank;
    vere uverksam, lat;
    sitje på rumpa
    • dei sit på baken heile dagen og gjer ikkje det grann
  • smaken er som baken, delt
    ulike folk har ulik smak og ulik meining
    • eg tykte ikkje om det, men smaken er som baken
  • spark i baken
    sterk oppmoding eller plutseleg inspirasjon til å gjere noko
    • kunstnaren trong berre eit spark i baken for å kome i gang;
    • programmet på tv gav meg eit spark i baken
  • år på baken
    års røynsle;
    års fartstid
    • ekteparet har mange år på baken som gifte;
    • orkesteret har snart 200 år på baken
Artikkelside

svinse

svinsa

verb

Opphav

truleg etter svanse

Tyding og bruk

  1. svinge eller vrikke (på hale, bakende eller liknande)
    Døme
    • apene svinsa med halane
  2. fare hit og dit;
    svive ikring;
    vimse
    Døme
    • dei svinsar og svansar;
    • bikkja svinsa omkring
Artikkelside

stuss 2

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk; samanheng med stusse (1

Tyding og bruk

  1. rumpe, bakende;
    jamfør bakstuss
  2. røyrstump med gjenge
Artikkelside

bakdel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. bakre, bakarste delen av noko
  3. motsett fordel
Artikkelside

pomp 2

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med pamp

Tyding og bruk

  1. særleg i barnespråk: bakende
  2. sur, treg person;
    jamfør surpomp
Artikkelside
Side 1 av 2