Bokmålsordboka
utfall
іменник середній
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
| et utfall | utfallet | utfall | utfallautfallene |
Значення та вживання
- rask bevegelse mot;plutselig angrep (1)
Приклад
- fekteren gjorde noen små utfall;
- troppen gjør et nytt utfall
- i overført betydning: skarp kritikk
Приклад
- han kom med stadige utfall mot sine politiske motstandere gjennom avisene
- resultat av noe;utgang, slutt
Приклад
- avvente utfallet av valget;
- saken fikk et lykkelig utfall
- i styrketrening: styrkeøvelse der en setter det ene beinet langt foran det andre og bøyer seg ned slik at en har rett vinkel i begge knærne