Розширений пошук

1867 результатів

Словник букмола 60 oppslagsord

vare 4

дієслово

Походження

fra lavtysk; beslektet med være (2

Значення та вживання

  1. fortsette på samme måte;
    holde seg uforandret, i samme tilstand
    Приклад
    • filmen varer to timer;
    • det er rolig så lenge det varer;
    • forholdet varte ikke lenge;
    • mildværet har vart en stund
  2. strekke til
    Приклад
    • lageret varer ut året

Фіксовані вирази

  • vare og rekke
    gå lang tid;
    vare lenge
    • det varte og rakk før maten kom på bordet
  • vare ved
    fortsette
    • konflikten varer ved;
    • en trampeklapp som varte ved

drive 3

дієслово

Походження

norrønt drífa

Значення та вживання

  1. hamre eller trykke på plass;
    Приклад
    • drive inn en spiker;
    • drive ned en påle;
    • bonden drev spaden ned i jorda;
    • maskinen driver boret inn i fjellveggen
  2. føres av sted av vind, strøm eller lignende;
    flyte, reke
    Приклад
    • drive til havs;
    • skodda driver;
    • mesteparten av yngelen driver inn i Barentshavet;
    • de drev av gårde på et isflak som løsnet
    • brukt som adjektiv
      • drivende miner i havet etter første verdenskrig
  3. holde i gang en virksomhet eller lignende;
    være leder for;
    jamfør drift (1)
    Приклад
    • drive en kafé;
    • drive butikk;
    • de drev et hundepensjonat sammen
  4. gjøre jevnlig;
    holde på med;
    utføre
    Приклад
    • alle de ansatte skal drive kontinuerlig evaluering av arbeidet;
    • drive laksefiske;
    • faren drev som bilforhandler store deler av livet
  5. få til å flytte seg bort;
    Приклад
    • drive båten ut av kurs;
    • bli drevet på flukt;
    • han ble drevet fra sitt eget hjem
  6. være drivkraft for;
    få til å skje
    Приклад
    • energien som driver maskinen;
    • museet ble drevet fram av lokale ildsjeler;
    • det er slike øyeblikk som driver meg videre
  7. presse til sterk yting;
    bringe til et visst stadium;
    Приклад
    • drive dem til å tilstå;
    • bli drevet til vanvidd;
    • drive elevene hardt;
    • drive spøken for vidt
  8. gå rundt uten et bestemt mål eller ærend;
    gå makelig, slentre;
    Приклад
    • drive omkring i gatene
  9. brukt for å uttrykke at en handling foregår akkurat nå, eller at den varer eller har vart over et lengre tidsrom;
    Приклад
    • barna driver og erter hverandre hele tiden;
    • det alle driver og snakker om for tiden;
    • forfatteren driver og skriver på en ny bok;
    • de hadde drevet og pusset opp kjøkkenet i hele sommer

Фіксовані вирази

  • drive dank
    være uten arbeid eller sysselsetting;
    late seg;
    dovne seg
    • ungdommer som driver dank;
    • vi har ikke tid til å drive dank hjemme
  • drive det langt
    nå langt innenfor et felt eller i et yrke
    • drive det langt i politikken;
    • de drev det langt innen idrett
  • drive det til
    arbeide seg fram;
    oppnå, bli
    • hun drev det til å bli ingeniør;
    • de har ikke drevet det til noe særlig i livet
  • drive fram
    dyrke i kunstig klima
    • drive fram grønnsaker
  • drive med
    1. beskjeftige seg eller arbeide med
      • drive med jordbruk;
      • drive med økonomisk konsultasjon
    2. gjøre jevnlig eller ha som hobby eller fritidsaktivitet
      • hun driver med sport;
      • før drev han mye med lyrikk;
      • de driver med forsøk på dyr
    3. holde på med;
      gjøre;
      drive på med
      • drive med fantestreker
  • drive på
    fortsette med det en holder på med;
    arbeide hardt
    • han fortsatte å drive på;
    • mange gav seg, men hun drev på videre
  • drive på med
    holde på med;
    gjøre;
    drive med (3)
    • det han driver på med til vanlig;
    • jeg har drevet på med matlaging de siste timene
  • drive seg
    1. presse seg selv til å gjennomføre;
      arbeide hardt
      • de driver seg selv til døde;
      • jeg drev meg selv stadig videre
    2. flytte seg framover ved å sparke, presse eller dytte fra bakken eller annet underlag
      • de drev seg fram over isen
  • drive til
    slå til
    • jeg drev til henne i hodet
  • drivende hunder
    hunderaser som er spesielt godt egnet til å spore opp og jage vilt (1);
    hunder som jakter på vilt ved å forfølge det

førtiårs

прикметник

Значення та вживання

  1. som varer eller har vart i 40 år;
    Приклад
    • førtiårs ørkenvandring;
    • i 40-års påtvunget eksil
  2. som er 40 år gammel;
    Приклад
    • en førtiårs mann;
    • en 40-års kvinne

førtiårig

прикметник

Значення та вживання

  1. som varer eller har vart i 40 år
    Приклад
    • et førtiårig ekteskap;
    • vestlandsdikterens 40-årige forfatterskap
  2. som er 40 år gammel;
    Приклад
    • en førtiårig nabo;
    • 40-årige menn med hestehale

tolvårs

прикметник

Значення та вживання

  1. som varer eller har vart i tolv år;
  2. som er tolv år gammel;
    Приклад
    • en tolvårs gutt

tolvårig

прикметник

Значення та вживання

  1. som varer eller har vart i tolv år
    Приклад
    • en tolvårig avtale
  2. som er tolv år gammel;
    Приклад
    • en tolvårig gutt;
    • den 12-årige jenta

toårs

прикметник

Значення та вживання

  1. som varer eller har vart i to (2, 1) år;
    Приклад
    • ha en toårs livssyklus
  2. som er to år gammel;
    Приклад
    • et toårs barn

toårig

прикметник

Значення та вживання

  1. som varer eller har vart i to (2, 1) år;
    Приклад
    • en toårig teknisk skole
  2. som er to år gammel;
    Приклад
    • på linje med et toårig barn

tjueårs

прикметник

Значення та вживання

  1. som varer eller har vart i 20 år;
    Приклад
    • vedta en tjueårs veiplan;
    • de har studert endringene over en 20-års periode
  2. som er 20 år gammel;
    Приклад
    • vi møter Peer Gynt for første gang som en tjueårs gutt;
    • 20-års jenter

tjueårig

прикметник

Значення та вживання

  1. som varer eller har vart i 20 år
    Приклад
    • det ble starten på et tjueårig vennskap;
    • det 20-årige samarbeidet skal feires
  2. som er 20 år gammel;
    Приклад
    • en tjueårig mann;
    • den 20-årige tjenestejenta fra Ringerike

Словник нюношка 1807 oppslagsord

tørrleggje, tørrlegge, turrleggje, turrlegge

tørrleggja, tørrlegga, turrleggja, turrlegga

дієслово

Значення та вживання

  1. gjere tørr;
    leie væte bort frå;
    Приклад
    • tørrleggje myra;
    • elva er tørrlagd etter reguleringa
  2. i overført tyding: forby sal og skjenking av alkohol innanfor eit visst område
    Приклад
    • byen vart tørrlagd etter innføringa av skjenkeforbodet

vinne 3

vinna

дієслово

Походження

norrønt vinna; jamfør vinnande

Значення та вживання

  1. sigre (1) (i kamp, konkurranse, val eller liknande);
    oppnå vinst eller premie (i konkurranse, lotteri eller spel)
    Приклад
    • dei har vunne slaget;
    • krigen er vunnen;
    • vinne i ei idrettstevling;
    • han vann over konkurrentane;
    • ho har vunne rettssaka;
    • eg vann førstepremien;
    • eg vinn aldri i tipping
  2. skaffe seg, sikre seg;
    oppnå
    Приклад
    • dei vann ære og makt;
    • vinne vener;
    • dei vinn godhug frå alle;
    • partiet har vunne att tilliten;
    • det er lite å vinne ved ei omlegging;
    • ta ein snarveg for å vinne tid;
    • vinne tilslutning for ei sak
  3. ha krefter til;
    Приклад
    • arbeide alt ein vinn
  4. ha tid til;
    Приклад
    • eg vinn ikkje med alt arbeidet
  5. kome seg, bli betre
    Приклад
    • utdanninga har vunne på dei nye tiltaka

Фіксовані вирази

  • vinn eller forsvinn
    situasjon der ein må lykkast viss ein framleis skal vere med vidare (i turnering, val eller liknande)
    • kampen kan fort bli vinn eller forsvinn for laget
  • vinne fram
    få tilslutning;
    oppnå framgang
    • vinne fram med ideane sine
  • vinne innpå
    hale innpå
  • vinne seg
    bli betre;
    kome seg
    • ho vann seg da dei vart kjende;
    • bygda vann seg da nyvegen kom
  • vinne ut
    få fram eller framstille;
    utvinne
    • vinne ut malm;
    • store selskap som vinn ut olje

topp 2

іменник чоловічий

Походження

norrønt toppr; samanheng med tupp (1

Значення та вживання

  1. øvste del av noko, ofte med rund eller spiss form
    Приклад
    • toppen av bakken;
    • på toppen av fjellet;
    • snøen låg i kvite toppar;
    • i toppen av treet festa dei stjerna;
    • katten likte å sove på toppen av vaskemaskina
  2. samling av hår eller fjør på hovud til menneske eller dyr
    Приклад
    • håret var sett opp i ein topp
  3. klesplagg til overkroppen for kvinner;
    Приклад
    • ho var kledd i raud topp og svart bukse
  4. Приклад
    • vere ør i toppen;
    • han er kvikk i toppen
  5. øvste sjikt i ei rangering, eit hieraki eller liknande
    Приклад
    • toppane i næringslivet
  6. høgaste grad av noko;
    Приклад
    • dollarkursen nådde ein ny topp;
    • banden slutta da dei var på toppen;
    • toppen er nådd, frå no går alt berre nedover
  7. brukt som adverb i bunden form eintal: maksimalt
    Приклад
    • han får toppen 10 prosent av røystene

Фіксовані вирази

  • frå topp til tå
    frå øvst til nedst
    • dei er kledd i grønt frå topp til tå
  • gå til topps
  • klar i toppen
    1. ikkje omtåka;
      edru
    2. med sitt fulle vit
      • jubilanten er klar i toppen
  • liggje på topp
    vere blant dei beste
    • laget ligg på topp i serien;
    • sjølvsagt ligg Noreg på topp
  • på topp
    1. på høgaste og beste nivå
      • forma er på topp
    2. med stort fokus, stor merksemd og liknande;
      viktigast
      • skule er på topp på prioriteringslista vår
  • på toppen
    i tillegg til noko (allereie bra eller dårleg)
    • på toppen av det heile vart ho kåra til den beste spelaren i turneringa;
    • på toppen av det allereie store lånet sette banken opp renta;
    • på toppen kjem 25 % skatt
  • ti på topp
    dei ti mest populære
  • til topps
    heilt til toppen av noko;
    heilt opp
    • heise flagget til topps;
    • dei gjekk heilt til topps før dei tok pause
  • toppen av/på kransekaka
    det beste eller likaste av noko;
    det beste, det som kjem til slutt
    • besøket hos ordføraren var toppen av kransekaka;
    • at laget hennar vann, var toppen på kransekaka
  • toppen av isfjellet
    det vesle som er synleg eller som er kjent, av noko langt større av same slaget som framleis er ukjent
  • vere i toppen
    vere den beste eller blant dei beste
    • dei er i toppen av serien
  • vere på toppen
    vere best

riktig

прикметник

Походження

etter bokmål; frå tysk, opphavleg ‘som følgjer ei rett linje’

Значення та вживання

  1. Приклад
    • eit riktig svar;
    • det er ikkje riktig å sperre han inne;
    • historia gjev eit riktigare bilete av situasjon
  2. brukt som adverb: heilt ut;
    retteleg
    Приклад
    • det vart riktig ein triveleg fest;
    • eg skjønar det ikkje riktig;
    • det smakte riktig godt
  3. brukt som adverb: akkurat, nettopp
    Приклад
    • han er ikkje riktig klok
  4. brukt som sisteledd i samansetningar: som samsvarer med eller høver til det førsteleddet nemner

vond

прикметник

Походження

norrønt vándr, vóndr

Значення та вживання

  1. plagsam, pinefull, skadeleg;
    jamfør vondt
    Приклад
    • vond smak;
    • det var vondt å miste barnet;
    • ryggen er vorten vondare den siste tida;
    • den vondaste dagen i mitt liv
    • brukt som adverb:
      • lukte vondt;
      • au, det gjer vondt;
      • det var ikkje vondt meint
  2. vanskeleg, innvikla, problematisk
    Приклад
    • kome opp i ein vond situasjon
  3. sint
    Приклад
    • ho vart vond på meg
  4. vondskapsfull
    Приклад
    • bli lurt av ein vond mann
    • brukt som substantiv:
      • striden mellom det gode og det vonde
  5. brukt som substantiv: trolldom
    Приклад
    • kaste vondt på folk

Фіксовані вирази

  • det ein ikkje veit, har ein ikkje vondt av
    det ein ikkje har kjennskap til, blir ein ikkje plaga av
  • det vonde auget
    blikk som seiest ha kraft til å skade menneske eller dyr
    • bli råka av det vonde auget
  • gammal vane er vond å vende
    det er vanskeleg å leggje av seg ein innarbeidd vane
  • gjere vondt verre
    gjere noko negativt enda dårlegare
  • ha vondt av
    tykkje synd i
  • ha vondt for
    ha problem med
    • eg har vondt for å hugse enkeltsaker
  • ta det vonde med det gode
    gjere det beste ut av ein vanskeleg situasjon
  • vonde tunger
    folk som sladrar og vil sverte ein

kort 2

прикметник

Походження

norrønt kortr, gjennom lågtysk; frå latin curtus ‘avstytt’

Значення та вживання

  1. som er liten i utstrekning, ikkje lang;
    Приклад
    • eit kort vegstykke;
    • ei kort bukse;
    • ha kortare veg enn før;
    • vere best på dei kortaste distansene
  2. med små mellomrom, i snøgt tempo
    Приклад
    • ha kort pust
  3. om framstilling, stil: i eller med få ord
    Приклад
    • ei kort melding
  4. ikkje seig eller smidig
    Приклад
    • deigen vart så kort
  5. Приклад
    • svare kort

Фіксовані вирази

  • gjere eit hovud kortare
    avrette ved å hogge hovudet av
  • gjere kort prosess
    straffe, gjere det av med (nokon) i ein fart;
    handle raskt;
    ikkje vente med å utføre
  • kome til kort
    ikkje strekkje til;
    mislykkast
  • kort og godt
    stutt sagt;
    rett og slett
    • det var kort og godt eit hendeleg uhell
  • trekkje det kortaste strået

fast

прикметник

Походження

norrønt fastr

Значення та вживання

  1. som ikkje kan flyttast
    Приклад
    • fast innbu
    • brukt som adverb
      • sitje fast i fella;
      • binde noko fast;
      • gå seg fast i fjellet;
      • halde seg fast i karmen
  2. som held forma;
    hard, kompakt
    Приклад
    • fast grunn;
    • grauten vart for fast;
    • trene for å få fastare musklar
  3. Приклад
    • fast grep;
    • med fast hand;
    • fast overtyding
    • brukt som adverb
      • tru fullt og fast på noko;
      • vere fast bestemt på noko
  4. Приклад
    • ha faste vanar;
    • ete til faste tider;
    • faste utgifter;
    • gå i fast rute;
    • ha fast følgje;
    • fast kunde;
    • fast takst;
    • eit fast haldepunkt;
    • ha fast plass på laget
    • brukt som adverb
      • vere fast tilsett;
      • dette står fast

Фіксовані вирази

  • fast eigedom
    jord, hus og liknande;
    til skilnad frå lausøyre
    • overta ein fast eigedom
  • fast føde
    mat ein må tyggje
    • ete grønsaker, kjøt eller anna fast føde
  • fast i fisken
    1. spenstig, stø
      • bilen er stramt sett opp og fast i fisken
    2. som ikkje gjev etter for press
      • han må vere tydeleg på kva han vil, vere fast i fisken
  • fast ordstilling
    plassering av ledd i ei setning etter reglar i språket
    • moderne norsk har relativt fast ordstilling til skilnad frå kasusspråk
  • fast uttrykk
    ord som ofte opptrer saman;
    frase (2, 1), idiom (1)
    • ‘å hoppe etter Wirkola’ er vorte eit fast uttrykk
  • halde fast ved
    vere tru mot
  • i fast form
    ikkje flytande eller i gassform
    • sjokolade i fast form
  • laust og fast
    likt og ulikt
    • snakke om laust og fast
  • slå fast
    konstatere
    • politiet slår fast at skadane er omfattande

lett

прикметник

Походження

norrønt léttr

Значення та вживання

  1. som har etter måten lita vekt;
    motsett tung (1)
    Приклад
    • ei lett bør;
    • han er blitt fleire kilo lettare det siste året;
    • vere kledd i lette sommarklede
  2. enkel;
    motsett vanskeleg
    Приклад
    • eit lett arbeid;
    • vere eit lett bytte for nokon;
    • det er det lett for deg å seie!
    • dei er lette å lure;
    • velje den lettaste vegen
  3. svak, mild;
    liten
    Приклад
    • dei fekk ei lett straff;
    • det var lett regn under turen;
    • eg åt berre eit lett måltid før eg la meg;
    • dei fekk berre lett feber og litt hoste
  4. brukt som adverb: til ein viss grad, litt
    Приклад
    • kjøtet skal brunast lett;
    • elevane var lettare forvirra etter forklaringa;
    • han vart berre lettare skadd
  5. Приклад
    • ha eit lyst og lett sinn
  6. utan å anstrengje seg;
    Приклад
    • gå med lette steg
    • brukt som adverb:
      • samtala glei lett
  7. om mat og drikke: som inneheld relativt lite kaloriar samanlikna med originalen
  8. brukt som adverb: utan særleg grunn eller påverknad
    Приклад
    • ho blir lett sint

Фіксовані вирази

  • bli vegen og funnen for lett
    bli vurdert og avvist
  • ha lett for det
    ha gode evner;
    vere oppvakt
  • lett bris
    svak vind med styrke frå 3,4 til 5,4 meter per sekund
  • lett musikk
    musikk som ikkje er krevjande;
    underhaldningsmusikk
  • lett om hjartet
    glad til sinns, utan uro i seg
  • lett på foten
    stø og rask i gonga;
    snarføtt
  • lett på handa
    som gjer noko varleg og nøye
  • lett på tå
    med lette steg
  • lett som ei fjør
    med veldig låg vekt
  • lettare sagt enn gjort
    vanskelegare å gjere enn det ser ut til
    • å skrive ei bok er lettare sagt enn gjort
  • ta lett på
    handsame eller vurdere overflatisk
    • ho tok litt lett på arbeidsoppgåvene

klar 1, klår

прикметник

Походження

norrønt klárr, gjennom lågtysk, frå latin clarus; i tydinga ‘om lyd’ frå engelsk

Значення та вживання

  1. Приклад
    • ein klar dag;
    • klart solskin;
    • berre dei klaraste stjernene var synlege på natthimmelen;
    • røyken letta og lufta vart klarare
    • brukt som adverb
      • brenne klart
  2. Приклад
    • klar himmel
  3. i overført tyding: strålande, lysande (av glede)
    Приклад
    • klare auge;
    • klar i blikket
  4. om væske, glas, farge: blank (3), rein (3, 4);
    Приклад
    • klare fargar;
    • klart kjeldevatn
  5. utan skurring
    Приклад
    • klare tonar;
    • klar i røysta
  6. om bilete, skrift: tydeleg (1), skarp (2, 3);
    lett å tyde eller identifisere
    Приклад
    • klare bilete;
    • klar og lettlesen skrift
  7. om førestilling, samanheng, framstilling: tydeleg (1), innlysande, opplagd (1);
    lett skjønleg, eintydig
    Приклад
    • ha noko klart føre seg;
    • klar definisjon;
    • klar samanheng;
    • klar siger;
    • saka er klar
  8. Приклад
    • ha ein klar hjerne
    • brukt som adverb
      • uttrykkje seg klart

Фіксовані вирази

  • klar i toppen
    1. ikkje omtåka;
      edru
    2. med sitt fulle vit
      • jubilanten er klar i toppen
  • klar tale
    utsegner som ikkje kan mistydast
  • klart språk
    språk, tale som ikkje kan mistydast
  • vere klar over
    innsjå, forstå

vare 4

vara

дієслово
розділений інфінітив: vara

Походження

frå lågtysk; samanheng med vere (3

Значення та вживання

  1. halde seg i same tilstanden;
    halde fram på same måten
    Приклад
    • filmen varer éin time;
    • bilen er i orden så lenge det varer;
    • forholdet varte ikkje lenge;
    • mildvêret har vart ei stund
  2. strekke til
    Приклад
    • lageret varer ut året

Фіксовані вирази

  • vare og rekke
    gå lang tid;
    vare lenge
    • det varte og rakk før eg fekk svar
  • vare ved
    halde fram
    • den væpna konflikten har vart ved i fleire år