Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
62 treff

Bokmålsordboka 30 oppslagsord

OL

substantiv intetkjønn

Opphav

forkorting for olympiske leker

Betydning og bruk

Eksempel
  • OL på Lillehammer
Artikkelside

prikke inn

Betydning og bruk

Se: prikke
  1. markere på kupong eller lignende
    Eksempel
    • prikke inn de riktige tallene
  2. få til å passe;
    tilpasse
    Eksempel
    • prikke inn formen til OL
  3. i ballspill: sparke, sende inn i mål
    Eksempel
    • prikke inn ballen
Artikkelside

olympiske leker

Betydning og bruk

internasjonal idrettskonkurranse som blir holdt hvert fjerde år, sommer og vinter, på skiftende steder;
forkortet OL;
Artikkelside

prikke

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. frambringe eller lage ved hjelp av prikker
    Eksempel
    • prikke en linje;
    • prikke opp et mønster
  2. Eksempel
    • prikke hull på en ballong
  3. kjenne som stikk;
    jamfør prikkende
    Eksempel
    • det begynte å prikke i fingeren
  4. berøre, slå lett
    Eksempel
    • prikke noen på skulderen
  5. pirke på;
    kritisere
    Eksempel
    • du prikker på alt mulig
  6. i ballspill: sparke, sende (i mål)
    Eksempel
    • prikke ballen i mål

Faste uttrykk

  • prikke inn
    • markere på kupong eller lignende
      • prikke inn de riktige tallene
    • få til å passe;
      tilpasse
      • prikke inn formen til OL
    • i ballspill: sparke, sende inn i mål
      • prikke inn ballen
Artikkelside

olympisk

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som gjelder eller hører til en olympiade
    Eksempel
    • bli olympisk mester;
    • olympisk gullmedalje;
    • tenne den olympiske ilden
  2. i mytologi: som gjelder de greske gudene som bodde på fjellet Ólymbos
    Eksempel
    • de olympiske guder

Faste uttrykk

  • de olympiske ringene
    symbol for olympiske leker med fem ringer med ulike farger som står for vennskap mellom de fem verdensdelene
  • olympiske leker
    internasjonal idrettskonkurranse som blir holdt hvert fjerde år, sommer og vinter, på skiftende steder;
    olympiade;
    forkortet OL
Artikkelside

studiovert

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som leder tv- eller radioprogram fra et studio
Eksempel
  • hun er studiovert i et radioprogram;
  • de er studioverter for NRK-sendinger fra OL
Artikkelside

stile

verb

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • søknaden stiles til departementet
  2. ha som mål;
    arbeide mot
    Eksempel
    • han stiler mot å delta i OL;
    • hun stilte høyt
Artikkelside

sterol

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -ol (1

Betydning og bruk

fellesbetegnelse for en type organiske forbindelser, for eksempel kolesterol
Artikkelside

mentol

substantiv hankjønn

Opphav

av latin mentha ‘mynte’ og -ol

Betydning og bruk

stoff i peppermynteolje som blir brukt i nytelses- og legemidler
Artikkelside

finslipe

verb

Betydning og bruk

  1. slipe fint og slett
    • brukt som adjektiv
      • finslipte steiner
  2. i overført betydning: perfeksjonere
    Eksempel
    • finslipe formen til OL
Artikkelside

Nynorskordboka 32 oppslagsord

OL

substantiv inkjekjønn

Opphav

forkorting for olympiske leikar

Tyding og bruk

Døme
  • OL på Lillehammer
Artikkelside

skalp

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk, opphavleg frå nordisk; jamfør norrønt skalpr ‘sverdslire’

Tyding og bruk

  2. avflådd hovudhud med hår, tidlegare nytta som trofé i visse kulturar

Faste uttrykk

  • ta skalpen på
    vinne over;
    ta knekken på
    • ho tok skalpen på OL-meisteren
Artikkelside

revansjere

revansjera

verb

Opphav

frå fransk av re- og venger ‘hemne’

Tyding og bruk

hemne, få revansj
Døme
  • Noreg revansjerte OL-tapet mot Russland

Faste uttrykk

  • revansjere seg
    få eller ta revansj;
    hemne seg
    • Finland revansjerte seg for semifinaletapet mot Sverige
Artikkelside

olympisk

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som gjeld eller høyrer til ein olympiade
    Døme
    • vere olympisk meister;
    • olympisk gullmedalje;
    • tenne den olympiske elden
  2. i mytologi: som gjeld dei greske gudane som budde på fjellet Ólymbos
    Døme
    • dei olympiske gudane

Faste uttrykk

  • dei olympiske ringane
    symbol for olympiske leikar med fem ringar i ulike fargar som står for venskap mellom dei fem verdsdelane
  • olympiske leikar
    internasjonalt idrettsstemne som blir halde kvart fjerde år, sommar og vinter, på skiftande stader;
    olympiade;
    forkorta OL
Artikkelside

gull

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt gull, goll; samanheng med gul (2 , opphavleg ‘gult metall’

Tyding og bruk

  1. gulraudt, edelt metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 79;
    kjemisk symbol Au
    Døme
    • grave etter gull;
    • vere tru som gull
  2. brukt som adjektiv: av gull, gyllen (2)
    Døme
    • eit gull armbandsur
  3. legering (2) av gull (1) og anna metall
    Døme
    • ein ring av gull;
    • ei kjede i gull;
    • få Kongens fortenestemedalje i gull
  4. rikdom, pengar, store verdiar
    Døme
    • vinne gods og gull;
    • eige gods og gull
  5. Døme
    • ta tre gull i OL
  6. noko forgylt eller skinande;
    gyllen farge
    Døme
    • mønster i blått og gull
  7. brukt som kjælenamn
    Døme
    • gullet mitt

Faste uttrykk

  • bondens gull
  • det er ikkje gull alt som glimrar
    ein må ikkje døme berre ut frå eit fint ytre;
    ikkje alt som ser fint ut, er verdifullt
  • god som gull
    heilt framifrå
  • ha eit hjarte av gull
    vere svært snill
  • love gull og grøne skogar
    love rikdom eller andre gode
  • vere gull verd
    vere svært viktig
    • opplysninga er gull verd
Artikkelside

dekkje, dekke 2

dekkja, dekka

verb

Opphav

frå lågtysk; same opphav som tekkje (2

Tyding og bruk

  1. leggje over;
    Døme
    • landskapet er dekt av flaumvatn;
    • snøen dekte marka;
    • dekkje matrestane med plast;
    • flisene dekte veggen
  2. gjere eit bord klart for måltid;
    setje fram tallerkenar, glas, bestikk, dukar og liknande
    Døme
    • dekkje bordet;
    • bordet var dekt til selskap;
    • vi dekte til 12 mann
  3. vere stor nok til å utlikne (2) eller betale;
    Døme
    • dekkje eit behov;
    • bedrifta dekte reisekostnadene;
    • dekkje etterspurnaden etter ei vare;
    • få dekt utgiftene sine
  4. vere identisk eller kongruent med;
    svare til, vere lik;
    vere likeverdig med
    Døme
    • figurane dekkjer kvarandre;
    • dei to omgrepa dekkjer ulike fenomen
  5. omfatte, femne (2) om;
    gjelde
    Døme
    • lærebok som skal dekkje ein periode på fleire hundre år;
    • kulturhuset skal dekkje heile regionen;
    • legen dekkjer eit stort område;
    • norskfaget skal dekkje mange emne;
    • politiet treng meir ressursar for å dekkje alle oppgåvene sine
  6. verne mot angrep, mistanke eller liknande;
    Døme
    • dekkje nokon med falsk forklaring;
    • finne ord å dekkje seg bak;
    • har du ein skriftleg kontrakt, er du dekt mot det meste;
    • dekkje seg bak ein fasade
  7. referere eller rapportere frå;
    skildre alt om
    Døme
    • dekkje landsmøtet for avisa;
    • reporteren som dekte vinter-OL
  8. om hund, særleg i kommando: leggje seg ned
    Døme
    • dekk!

Faste uttrykk

Artikkelside

sterol

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -ol (1

Tyding og bruk

samnemning for ein type organiske samband, til dømes kolesterol
Artikkelside

sportsleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som gjeld sport (1)
    Døme
    • OL er ei sportsleg storhending
  2. som høver til sportsliknande aktivitetar
    Døme
    • ein sprek og sportsleg familiebil
  3. som sømer seg for idrettsfolk;
    prega av sportsånd;
    motsett usportsleg
    Døme
    • syne sportsleg framferd
Artikkelside

soling 3

substantiv hankjønn

Opphav

etter namna til to av partnarane i produsentfirmaet, Sverre Olsen og Jan H. Linge

Tyding og bruk

seglbåt med plass til tre personar, brukt i konkurransar
Døme
  • solingen har vore med i OL sidan 1972
Artikkelside

ta skalpen på

Tyding og bruk

vinne over;
ta knekken på;
Sjå: skalp
Døme
  • ho tok skalpen på OL-meisteren
Artikkelside
Side 1 av 4