Bokmålsordboka
adressere
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å adressere | adresserer | adresserte | har adressert | adresser! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
adressert + substantiv | adressert + substantiv | den/det adresserte + substantiv | adresserte + substantiv | adresserende |
Uttale
adreseˊreOpphav
av fransk adresser, av à ‘til’ og dresser ‘rette’Betydning og bruk
- sette (navn og) adresse på
Eksempel
- brevet var adressert til meg
- i overført betydning: henvende
Eksempel
- adressere takken til formannen;
- kommentaren var adressert til sjefen