Розширений пошук

600 результатів

Словник букмола 16 oppslagsord

url, URL

іменник чоловічий

Походження

forkorting for engelsk uniform resource locator

Значення та вживання

sekvens av tegn som utgjør en internettadresse
Приклад
  • nettsiden har en lang url;
  • Bokmålsordboka finner du på url-en ordbokene.no

cappuccino

іменник чоловічий

Вимова

kaputsjiˊno

Походження

fra italiensk; samme opprinnelse som kapusiner

Значення та вживання

espresso med pisket melk

andantino 2

прислівник

Вимова

andantiˊno

Походження

fra italiensk; diminutiv av andante (2

Значення та вживання

i musikk: litt fortere enn andante (2

piano 2

прислівник

Вимова

piaˊno

Походження

fra italiensk; av latin planus ‘jevn’

Значення та вживання

  1. i musikk: svakt, dempet;
    forkortet p
  2. rolig, langsomt

Фіксовані вирази

  • ta det piano
    ta det rolig
    • jeg har tatt det helt piano i dag

ad notam

прислівник

Вимова

ad noˊtam

Походження

fra latin

Значення та вживання

til etterretning
Приклад
  • ta reaksjonene ad notam

Фіксовані вирази

  • ta seg ad notam
    legge merke til;
    legge seg på sinne

americano

іменник чоловічий

Вимова

amerikaˊno

Походження

fra spansk , forkortet av café americano

Значення та вживання

espresso blandet med varmt vann

andantino 1

іменник чоловічий

Вимова

andantiˊno

Походження

substantivering av andantino (2

Значення та вживання

  1. musikkstykke, sats som skal spilles andantino(II)
  2. mindre parti som spilles andantino(II);
    andantinotempo

ingenmannsland

іменник середній

Походження

i betydningen ‘øde landområde’ etter latin terra nullius; i betydningen ‘område mellom to fiender’ etter engelsk no man’s land

Значення та вживання

  1. øde landområde
    Приклад
    • stasjonsområdet ble liggende i ingenmannsland mellom øst og vest
  2. område mellom to frontlinjer der ingen av partene har kontroll
  3. i overført betydning: ubestemmelig tilstand eller plassering
    Приклад
    • hjemmelaget var i ingenmannsland

nobelium

іменник середній

Походження

etter navnet til den svenske vitenskapsmannen og oppfinneren Alfred Nobel, 1833–1896

Значення та вживання

radioaktivt grunnstoff (1) med atomnummer 102;
kjemisk symbol No

internettadresse, Internett-adresse

іменник чоловічий або жіночий

Значення та вживання

adresse til en internettside;
jamfør domenenavn
Приклад
  • www.uib.no er internettadressen til Universitetet i Bergen

Словник нюношка 584 oppslagsord

timing, taiming

іменник жіночий

Вимова

tai´ming

Походження

frå engelsk

Значення та вживання

  1. det at noko blir gjort eller skjer på rett tidspunkt i høve til noko anna
    Приклад
    • det var dårleg timing å bli sjuk no;
    • tennisspelaren har glimrande timing på serven sin
  2. det å organisere eller fastsetje tidspunkt og tidsramme for ein eller fleire aktivitetar
    Приклад
    • få til rett timing på koreografien;
    • operasjonen kravde nøyaktig timing

tøyre

tøyra

дієслово

Значення та вживання

Приклад
  • det tøyrer godt no i sola

faen 1

іменник чоловічий

Походження

norrønt fjándinn

Значення та вживання

  1. brukt forsterkande i spørsmål
    Приклад
    • kva faen skulle eg gjere?
    • kven faen er du?
  2. brukt i uttrykk med visse verb i konjunktiv (1)
    Приклад
    • faen steike!
    • faen ta deg!
    • no må han faen ta meg gje seg
  3. brukt i uttrykk som skildrar ein person
    Приклад
    • ein fattig faen;
    • ein sleip faen

Фіксовані вирази

  • det er som faen
    det er utgjort
  • eg veit da faen
    (opphavleg det veit da faen ‘det er det berre faen som veit’) brukt for å uttrykkje uvisse og ansvarsfråskriving
  • faen i helvete
    brukt for å uttrykkje sinne
    • det har eg faen i helvete ikkje gjort
  • faen meg
    brukt til å forsterke ei utsegn
    • det skal vi faen meg bli to om
  • for faen
    brukt for å forsterke ei utsegn
    • du kunne vel for faen ha reist deg
  • full av faen
    vondskapsfull
  • gje faen
    ikkje bry seg
    • ho lærte meg å gje faen
  • gje faen i
    vere likegyldig til;
    ikkje bry seg om
  • gje faen med feitt på
    vere fullstendig likegyldig til
  • gå ein faen i
    få lyst på å gjere noko gale
    • det gjekk ein faen i han
  • ikkje faen
    slett ikkje;
    neimen
    • ikkje faen om eg skal gjere det
  • som faen
    med stor kraft;
    intenst
    • tøff som faen;
    • det hastar som faen;
    • vere skuldig som berre faen

dyr 2

прикметник

Походження

norrønt dýrr

Значення та вживання

  1. som kostar mykje;
    med høgt prisnivå;
    Приклад
    • ei dyr reise;
    • handle i ein dyr butikk;
    • ha eit dyrt lån;
    • det blir dyrare å fly;
    • eit dyrt land å bu i;
    • ha dyre vanar;
    • bilen er dyr i drift;
    • styre unna dei dyraste butikkane
  2. som kostar ein mykje slit, liding eller liknande
    Приклад
    • det vart ein dyr lærepenge for meg
    • brukt som adverb
      • bøte dyrt for noko;
      • han måtte betale dyrt for feilen
  3. som det finst lite av;
    Приклад
    • dyre dropar;
    • ho har mange dyre minne om mora
  4. Приклад
    • Guds dyre ord
    • brukt som adverb
      • love dyrt og heilagt

Фіксовані вирази

  • no er gode råd dyre
    no er det vanskeleg å vite korleis ein skal greie seg
  • selje seg dyrt
    kjempe innbite (mot ei overmakt)
    • bortelaget selde seg dyrt

snill

прикметник

Походження

norrønt snjallr ‘dugande, god, klok’

Значення та вживання

  1. god å omgåast med;
    Приклад
    • vere snill og medgjerleg;
    • ver snill no, gut!
    • ein snill hund;
    • no er ho mildare og snillare enn nokon gong
  2. god, kjærleg
    Приклад
    • ei snill og omsorgsfull mor;
    • du er den snillaste eg veit
    • brukt som adverb:
      • det var snilt gjort
  3. gjevmild
    Приклад
    • få noko av ein snill onkel
  4. hjelpsam, venleg
    Приклад
    • snille grannar;
    • vil du vere så snill å gjere meg ei teneste?
  5. i utrop:
    Приклад
    • snille deg, det treng du ikkje gjere!
    • slå på lyset, er du snill!

Фіксовані вирази

  • ver så snill
    brukt i spørsmål der ein ber andre om noko;
    til skilnad frå ver så god
    • kan eg få litt vatn, ver så snill?

rimeleg

прикметник

Походження

av rime (2

Значення та вживання

  1. Приклад
    • ein rimeleg hypotese
  2. Приклад
    • det var rimeleg at han vart sint
  3. Приклад
    • ver no litt rimeleg, da!
  4. som ikkje kostar mykje;
    Приклад
    • ein rimeleg pris;
    • dressen var rimeleg;
    • tilby ein rimelegare løysing;
    • eg valde den rimelegaste varianten
  5. brukt som adverb: ganske, temmeleg
    Приклад
    • det var ei rimeleg tøff oppgåve

lys 2, ljos 2

прикметник

Походження

av dansk lys, norrønt ljóss; jamfør lys (1

Значення та вживання

  1. som sender ut lys;
  2. som er fylt av lys;
    opplyst, klar;
    motsett mørk
    Приклад
    • lyse sommarnetter;
    • den lysaste årstida;
    • midt på lyse dagen;
    • det er lyst ute;
    • rommet er lyst og triveleg
  3. om farge: som nærmar seg kvit;
    Приклад
    • lyse klede;
    • lys saus;
    • vere lys i huda;
    • ha lyst hår;
    • eg vil ha ein lysare farge
    • brukt som adverb:
      • ein vin med lys gul farge
  4. om lyd: som ligg høgt på toneskalaen
    Приклад
    • snakke med lys røyst;
    • ho har ein lys sopran
  5. glad, lykkeleg;
    Приклад
    • ha eit lyst sinn;
    • han hadde eit lyst humør;
    • ha gode og lyse minne;
    • dei hadde lyse framtidsutsikter
    • brukt som adverb:
      • sjå lyst på framtida;
      • no ser det ikkje lyst ut
  6. skarp (2, 7), klartenkt
    Приклад
    • ha eit lyst hovud;
    • få ein lys idé;
    • ha sine lyse stunder

Фіксовані вирази

  • i lys loge
    i flammer;
    i full fyr
    • huset stod i lys loge

frisk 2

прикметник

Походження

frå lågtysk; same opphav som fersk

Значення та вживання

  1. som ikkje har byrja å tape seg;
    fersk, god, uskjemd, rein
    Приклад
    • friske grønsaker;
    • friske egg;
    • frisk blomstrar;
    • fylle på friskt vatn;
    • sleppe inn frisk luft;
    • ha frisk pust
  2. fornya, uveikt
    Приклад
    • friskt mot;
    • sleppe til friske krefter;
    • leve i friskt minne
  3. nyleg hend eller laga;
    fersk
    Приклад
    • friske spor;
    • friske inntrykk
  4. som har god helse;
    motsett sjuk
    Приклад
    • bli frisk etter sjukdomen;
    • ikkje kjenne seg heilt frisk;
    • vere frisk og sterk;
    • ho vart frisk av lungebetennelsen;
    • pappa er friskare no enn på lenge
  5. livleg, kvikk, feiande
    Приклад
    • frisk musikk;
    • frisk vind;
    • friskt tråv;
    • friske fråspark;
    • eg vel skjorta med friskast farge
    • brukt som adverb
      • det brann friskt
  6. direkte (3), vågal, uredd
    Приклад
    • vi må tole såpass frisk tale
  7. forfriskande, kveikjande, svalande;
    kald
    Приклад
    • friskt vêr;
    • ta seg eit friskt bad;
    • det er friskt ute no

Фіксовані вирази

  • frisk bris
    middels sterk vind med styrke frå 8,0 til 10,7 meter per sekund

de 1, dokker

займенник

Вимова

de eller  di

Походження

norrønt þér, ér og þit, it ‘de (to)’, dativ og akkusativ þykkr, ykkr ‘dykk to’, genitiv ykkar ‘dykkar to’

Значення та вживання

  1. 2. person fleirtal, brukt som fleirtal av du i vanleg tiltale til fleire
    Приклад
    • har de fått med dykk alle tinga dykkar?
    • kjære dykk!
    • no må de gje dykk!
  2. i høfleg tiltale til ein eller fleire (skrive med stor førebokstav):
    Приклад
    • greier De Dykk sjølv (til ein) el. sjølv(e) (til fleire)?

stril

іменник чоловічий

Значення та вживання

person som høyrer til kystfolket kring Bergen
Приклад
  • han bur i byen no, men opphavleg er han stril;
  • eg er ein stolt stril frå Austevoll