Nynorskordboka
tutle 2
tutla
дієслово
| інфінітив | теперішній | минулий | теперішній доконаний | імператив |
|---|---|---|---|---|
| å tutlaå tutle | tutlar | tutla | har tutla | tutl!tutla!tutle! |
| дієприкметник минулого часу | дієприкметник теперішнього часу | |||
|---|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | множина | |
| tutla + іменник | tutla + іменник | den/det tutla + іменник | tutla + іменник | tutlande |
Походження
samanheng med tusse (3Значення та вживання
- ikkje tenkje klart;røre (2, 6), rote
Приклад
- ho er gammal no, og tutlar mykje
Приклад
- tutle av garde;
- morfar tutlar ned til butikken;
- det er på tide å tutle seg heim att
Приклад
- tutle rundt på kjøkenet