Розширений пошук

162 результатів

Словник букмола 78 oppslagsord

dårlig

прикметник

Походження

norrønt dáligr

Значення та вживання

  1. om person eller kroppsfunksjon: syk, skadd, skrøpelig;
    ikke frisk
    Приклад
    • ha dårlig hjerte;
    • han er dårligere til beins enn før;
    • føle seg dårlig;
    • ha dårlig helse
    • brukt som adverb
      • det står dårlig til med pasienten
  2. lite tjenlig;
    mangelfull
    Приклад
    • en dårlig kniv;
    • gjøre dårlig arbeid;
    • et dårlig forslag;
    • dårlig hukommelse;
    • en dårlig unnskyldning;
    • snakke dårlig norsk
    • brukt som adverb
      • høre dårlig
  3. lite flink;
    udugelig
    Приклад
    • dårlige sjefer;
    • de dårligste studentene;
    • være dårlig i matematikk
  4. ikke nok;
    knapp, utilstrekkelig
    Приклад
    • dårlig lønn;
    • det er dårlig med bær i år;
    • hun har dårlig tid
  5. som er til ulempe for noen
    Приклад
    • dårlig vær;
    • det dårligste kornåret på lenge;
    • det var dårlige tider
  6. som vekker ubehag
    Приклад
    • dårlige nyheter;
    • dårlig samvittighet;
    • være i dårlig humør
  7. (moralsk) mindreverdig, forkastelig
    Приклад
    • dårlige kamerater;
    • være en dårlig mor;
    • komme i dårlig selskap;
    • en dårlig spøk;
    • dårlig litteratur
    • brukt som adverb
      • det var dårlig gjort;
      • bli dårlig behandlet

mentometer

іменник середній

Походження

gjennom svensk, trolig fra nylatin mento-; av latin mens ‘sjel, sinn’ og -meter

Значення та вживання

instrument til å måle publikumsreaksjon ved at hver enkelt tilhører trykker på en knapp eller lar det være

mentometerknapp

іменник чоловічий

Значення та вживання

snuppelig

прикметник

Значення та вживання

snau, knapp

ordknapp

прикметник

Походження

jamfør knapp (2

Значення та вживання

  1. Приклад
    • han er ordknapp
  2. Приклад
    • en ordknapp pressemelding

stram

прикметник

Походження

fra lavtysk

Значення та вживання

  1. som er tøyd eller strammet ut;
    fast, strak, utspent
    Приклад
    • stram line
  2. som slutter fast til
    Приклад
    • beltet var for stramt;
    • kjolen satt stramt over hoftene
  3. rank, spenstig
    Приклад
    • en stram fyr;
    • gjøre stram honnør
  4. som tar seg godt ut;
    elegant, fjong
    Приклад
    • han var virkelig stram i den nye dressen
  5. spent, stiv
    Приклад
    • et stramt drag om munnen;
    • bli stram i maska
  6. om mat: som smaker eller lukter skarpt og ramt;
    sterk
    Приклад
    • en stram lukt
  7. som det finnes lite av eller er sterkt begrenset;
    streng, hard, knapp
    Приклад
    • et stramt budsjett;
    • stramt arbeidsmarked;
    • stramme tidsrammer

Фіксовані вирази

  • på stram line
    med begrenset spillerom;
    situasjon der en må ta ulike hensyn
    • balansere på stram line;
    • han må manøvrere på stram line for å finne rollen som brobygger

snau 2

прикметник

Походження

norrønt snauðr

Значення та вживання

  1. uten noe på;
    Приклад
    • en snau fjellkolle
  2. Приклад
    • snau i hodet
  3. blakk, pengelens
    Приклад
    • ikke være helt snau
  4. ikke fullt;
    noe mindre enn;
    knapp
    Приклад
    • om en snau uke;
    • dressen var i snaueste laget
    • brukt som adverb:
      • ha snaut med penger;
      • det var snaut noen som visste om det

Фіксовані вирази

  • ikke være snauere enn
    ikke være dårligere enn
    • han var ikke snauere enn at han ble blant de tre beste
  • klippe seg snau
    klippe håret helt kort

knapper og glansbilder

Значення та вживання

svært liten betaling;
Приклад
  • ingen kan leve av knapper og glansbilder

smalhans

іменник чоловічий

Походження

av lavtysk smalehans ‘utsultet stakkar’

Значення та вживання

knapp levemåte
Приклад
  • det ble smalhans utover vinteren

telle på knappene

Значення та вживання

være i tvil om hva en skal gjøre eller velge;

Словник нюношка 84 oppslagsord

dårleg

прикметник

Походження

norrønt dáligr

Значення та вживання

  1. om person eller kroppsfunksjon: sjuk, skadd, skral;
    ikkje frisk
    Приклад
    • ha dårleg hjarte;
    • vere dårleg i magen;
    • ha dårleg syn;
    • kjenne seg dårlegare enn i går;
    • ho er dårleg til beins
    • brukt som adverb
      • det står dårleg til med pasienten
  2. lite tenleg;
    mangelfull, ring
    Приклад
    • dårleg reiskap;
    • dårleg skiføre;
    • gjere dårleg arbeid;
    • drikke dårleg kaffi;
    • snakke dårleg norsk
    • brukt som adverb
      • høyre dårleg
  3. lite flink;
    udugeleg
    Приклад
    • ein dårleg elev;
    • den dårlegaste målvakta eg har sett;
    • vere dårleg til å lese
  4. som ikkje strekk til;
    ikkje nok;
    knapp
    Приклад
    • dårleg løn;
    • dårlege avlingar;
    • den dårlegaste fangsten på lenge;
    • det er dårleg med bær;
    • dei har dårleg tid
  5. som er til ulempe for nokon
    Приклад
    • dårleg vêr;
    • leve i dårlege kår;
    • det var dårlege tider
  6. som vekkjer vonde kjensler
    Приклад
    • ha dårleg samvit;
    • vere i dårleg humør
  7. (moralsk) mindreverdig, forkasteleg
    Приклад
    • kome i dårleg selskap;
    • vere dårlege foreldre;
    • ein dårleg vits
    • brukt som adverb
      • det er dårleg gjort

støyt

іменник чоловічий

Походження

norrønt steytr

Значення та вживання

  1. det å støyte;
    Приклад
    • få ein støyt i hovudet;
    • bilane braka saman i ein ofseleg støyt
  2. brå smerte og muskelkontraksjon valda av kortvarig elektrisk impuls
    Приклад
    • få støyt når ein skiftar lyspære
  3. brå oppleving av glede, smerte, redsle eller liknande;
    Приклад
    • kjenne ein støyt av glede;
    • det gjekk ein støyt gjennom meg
  4. brå rørsle;
    kast (4), rykk, tak
    Приклад
    • brystet heva seg i korte støytar
  5. slurk alkohol;
    dram, knert (1)
    Приклад
    • ta seg ein god støyt
  6. skarp eller knapp lyd
    Приклад
    • toget gav ein støyt i fløyta
  7. øving i vektlyfting;
    jamfør rykk (3)
    Приклад
    • greie 90 kg i støyt
  8. liten lêrlapp til bot (4)

Фіксовані вирази

  • gje støyten til
    vere utløysande årsak til;
    gje startsignal til
  • setje inn støyten
    satse fullt og heilt
    • han sette inn støyten i andre omgang
  • stå for ein støyt
    tole harde tak eller slag
  • ta støyten
    ta på seg ansvaret for noko eller utsetje seg for noko plagsamt eller vanskeleg
    • ordføraren måtte ta støyten for den dårlege styringa

sy

дієслово

Походження

norrønt sýja

Значення та вживання

lage, feste eller reparere med nål og tråd eller symaskin;
Приклад
  • eg skal sy ei skjorte;
  • ho syr helst på maskin;
  • han fekk sydd seg ei bukse;
  • kan du sy i ein knapp for meg?
  • eg må få skoen sydd hos ein skomakar;
  • kuttet i panna måtte syast

Фіксовані вирази

  • sy inn
    gjere trongare ved hjelp av saum
    • sy inn buksa for at ho skal passe i livet
  • sy ned
    gjere lengre ved hjelp av saum
    • kjolen har ekstra stoff i falden slik at ein kan sy han ned
  • sy om
    endre ved hjelp av saum;
    bruke tøy som tidlegare har vore brukt til noko anna, til å sy noko nytt
    • eg sydde frakken om til ei jakke
  • sy opp
    gjere kortare ved hjelp av saum
    • vi må sy opp buksa
  • sy saman
    1. feste saman med saum
      • sy saman ei flengje i jakka
    2. få noko til å hengje saman;
      få noko til å bli som det skal
      • eg skal prøve å sy saman ei innstilling til møtet
  • sy ut
    gjere vidare ved hjelp av saum
    • eg må få sydd ut bunaden om eg skal få han på meg

snøypen

прикметник

Походження

norrønt sneypa ‘skjemme, vanære’

Значення та вживання

  1. Приклад
    • ein snøypen kar
  2. Приклад
    • ei snøypen avling

snuppeleg

прикметник

Значення та вживання

knapp, stutt;
avkorta, tverr

stram

прикметник

Походження

frå lågtysk

Значення та вживання

  1. som er tøygd eller stramma ut;
    fast, strak, utspend
    Приклад
    • stram line
  2. som sit tett og fast kring noko
    Приклад
    • beltet var for stramt;
    • buksa sat stramt kring hoftene og låra
  3. rak, spenstig;
    fast, korrekt, skikkeleg
    Приклад
    • ein stram fyr;
    • gjere stram honnør
  4. som tar seg godt ut;
    flott, elegant
    Приклад
    • han er verkeleg stram i den nye dressen
  5. spent, stiv;
    streng
    Приклад
    • eit stramt drag om munnen;
    • bli stram i maska
  6. om mat: som smaker eller luktar skarpt og ramt;
    sterk
    Приклад
    • ei stram lukt
  7. som det finst lite av eller er sterkt avgrensa;
    hard, knapp, streng
    Приклад
    • eit stramt budsjett;
    • det er ein stram arbeidsmarknad;
    • stramme tidsrammer

Фіксовані вирази

  • på stram line
    med avgrensa spelerom;
    situasjon der ein må ta ulike omsyn
    • den finske presidenten balanserte på stram line mellom aust og vest

sparsam

прикметник

Походження

av spare

Значення та вживання

  1. som er varsam med å bruke av noko;
    Приклад
    • ein sparsam fyr;
    • vere sparsam med noko
  2. avgrensa, knapp
    Приклад
    • få sparsame opplysningar;
    • det er sparsamt med skogsbær i år

spar 2

прикметник

Походження

norrønt sparr

Значення та вживання

Приклад
  • vere spar på betalinga

nøgg

прикметник

Походження

norrønt hnøggr

Значення та вживання

  1. Приклад
    • vere nøgg på det
  2. Приклад
    • nøgg vekt

nett 2

прикметник

Походження

gjennom tysk og fransk, frå latin nitidus ‘skinande’; same opphav som netto (2

Значення та вживання

  1. Приклад
    • eit nett lite hus
  2. liten og velproporsjonert
    Приклад
    • han er liten og nett;
    • ho har nette hender
  3. Приклад
    • ha eit nett vesen
  4. temmeleg stor;
    ikkje så reint liten
    Приклад
    • ein nett liten formue;
    • den nette sum av 5000 kr
  5. Приклад
    • vere nett på det;
    • vere nett om pengane