Перейти до основного вмісту
Доступність
ordbøkene.no
, Cловник букмола та Словник нюношка
Cловник букмола та Словник нюношка
UK
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Меню
Допомога в пошуку
Про словники
Налаштування
Зв’яжіться з нами
UK
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Розширений пошук
Простий пошук
Словники
обидва словники
Словник букмола
Словник нюношка
Пошук
головне слово
усі словоформи
увесь зміст
Частини мови
всі частини мови
дієслова
іменники
прикметники
займенники
детермінативи
прислівники
прийменники
сурядні сполучники
підрядні сполучники
вигуки
Скинути
Перегляд у вигляді списку
Про розширений пошук
112 результатів
Словник букмола
1
oppslagsord
klede
1
I
іменник
середній
Показати відмінювання
Походження
norrønt
klæði
Значення та вживання
glatt lerretsvevd filtlignende ulltøy
Приклад
en skjorte av
klede
tøystykke,
duk
;
jamfør
-kle
Приклад
legge et
klede
over maten
;
pakke noe inn i et
klede
Сторінка статті
Словник нюношка
111
oppslagsord
två
дієслово
Показати відмінювання
Походження
norrønt
þvá
,
samanheng
med
tvag
;
tvett
og
tvette
(
2
II)
Значення та вживання
vaske
Приклад
två golvet
;
han tvådde kleda sine
;
två seg til måltidet
Фіксовані вирази
två hendene sine
(oftast i dei uoffisielle variantane
toe hendene sine
eller
toe sine hender
)
;
seie frå seg all skyld for noko
;
fri seg frå ansvaret
Сторінка статті
ut
прислівник
Походження
norrønt
út
Значення та вживання
brukt for å uttrykkje rørsle eller retning frå innsida mot utsida
Приклад
gå ut av huset
;
bryte seg ut av fengselet
;
pirke ut ei flis
;
tømme ut vatnet
;
sjå ut av vindauget
;
snu vranga ut
;
døra slår ut
;
finne ein veg ut
;
ta jakka ut av skapet
;
pakke ut ei gåve
brukt som preposisjon:
gå ut døra
;
glo ut vindauget
;
snike seg ut bakdøra
brukt for å uttrykkje rørsle eller retning frå ein (sentral) opphavsstad
Приклад
reise ut av landet
;
det veks ut greiner frå stamma
;
flytte ut frå heimen
;
sende ut brev
;
drive ut på havet
;
reise ut på landet
brukt for å uttrykkje at noko blir større, lengre eller fyldigare
Приклад
breie seg ut
;
sy ut buksa
;
strekkje ut armane
;
byggje ut huset
;
foredraget dreg ut
brukt for å uttrykkje at ein gjev frå seg (råderett over) noko
Приклад
låne ut pengar
;
dele ut arv
;
punge ut
;
leige ut ein bil
brukt for å uttrykkje at noko blir fullført eller gjort til det er slutt
Приклад
lese ut boka
;
kvile ut etter helga
;
drikke ut glaset
;
fylle ut eit skjema
;
slite ut kleda
;
møtet varte dagen ut
;
halde ut
brukt som preposisjon:
bli verande ut året
;
bli heime ut dagen
brukt for å uttrykkje at noko blir borte eller til inkjes
Приклад
slokne ut
;
døy ut
;
blåse ut lyset
;
vatnet tørka ut
brukt for å uttrykkje at noko skjer i utstrekt grad
Приклад
tisse seg ut
;
snakke ut om problema sine
;
slite ut kleda
;
dumme seg ut
brukt for å uttrykkje at noko gjeld det ytre
Приклад
dette tek seg godt ut
;
han seg godt ut
brukt for å uttrykkje at noko blir teke (bort) frå ei mengd, eit forråd, eit materiale, ei samling eller ein krins
Приклад
plukke ut varer
;
skjere ut figurar i tre
;
velje ut ein kandidat
;
skilje seg ut i klassa
;
bryte ut av eit miljø
;
melde seg ut av laget
;
bli slått ut av turneringa
;
byte ut gardinene
brukt for å uttrykkje rørsle frå heimen
Приклад
skal vi ta ein tur ut?
gå ut og leike
;
det tok tid å kome seg ut
;
dra ut for å fiske
brukt for å uttrykkje rørsle til utestad eller fest
;
jamfør
ute
(5)
Приклад
skal de ut i kveld?
i morgon har eg tenkt meg ut
brukt for å uttrykkje rørsle til eit avgrensa mål
Приклад
gå ut på balkongen
;
leggje ut på havet
;
liste seg ut på gangen
;
forsvinne ut i skogen
;
svinge ut på vegen
brukt for å uttrykkje at noko blir kjent for fleire eller for allmenta
Приклад
gi ut ei bok
;
kome ut som homofil
;
gå ut med namnet til offeret
;
ikkje ville ut med noko
;
nå ut med bodskapen
;
leggje ut noko på nettet
;
leggje ut om privatlivet sitt
brukt for å uttrykkje at ei viss tid har gått sidan noko byrja
Приклад
kom lenger ut i veka
;
det lid ut på dagen
;
sovne tre minutt ut i føredraget
;
det første målet kom allereie to minutt ut i kampen
brukt for å uttrykkje skifte til ein ny tilstand eller situasjon
Приклад
gå ut i permisjon
;
kaste seg ut i noko nytt
Фіксовані вирази
dag ut og dag inn
svært lenge
;
støtt
fullt ut
aldeles, fullstendig
gå ut
ikkje vere gyldig lenger
;
overskride
fristen går ut i neste veke
;
avtala gjekk ut for ei stund sidan
dra til utestad
har du planar om å gå ut på byen i kveld?
gå ut og inn hos
vere stadig gjest hos (nokon)
kjenne ut og inn
ha svært god kjennskap til
kome ut av det
miste samanhengen
;
miste tråden
midt i talen kom han ut av det
leggje seg ut
leggje på seg
liggje rett ut
vere utstrekt; utmødd; hjelpelaus (
på grunn av
sjukdom)
måtte ut med
måtte betale
dei måtte ut med ein stor sum for å reparere bilen
ut av
brukt for å uttrykkje følgje eller resultat
få mykje ut av lite
;
gjere det beste ut av situasjonen
;
det kjem ikkje noko godt ut av krangling
ut frå
brukt for å uttrykkje at noko tener som grunnlag for ei tolking, vurdering eller liknande
;
med utgangspunkt i
ut frå kva eg veit, kjem ho i kveld
;
handle ut frå si eiga interesse
ut med
brukt for å uttrykkje at noko skal bli fjerna, erstatta eller teke ut av bruk
vi må ut med dei gamle maskinene
;
i morgon er det ut med skrotet i bua
;
ut med dykk!
vite korkje ut eller inn
ikkje sjå nokon utveg
Сторінка статті
merke
1
I
іменник
середній
Показати відмінювання
Походження
norrønt
merki
;
av
mark
(
5
V)
Значення та вживання
kjenneteikn
(1)
;
symbol
(1)
;
emblem
,
etikett
(1)
;
signatur
(1)
Приклад
setje eit merke med blyant
;
lime eit merke på kofferten
;
gå med merket til foreininga på jakka
som etterledd i ord som
bokmerke
einemerke
fabrikkmerke
frimerke
idrettsmerke
kjennemerke
landemerke
sjømerke
symptom
Приклад
utslett er eit merke på visse barnesjukdomar
varsel
(2)
Приклад
at gauken gjel, er eit godt merke
spor
(
1
I
, 1)
,
flekk
(1)
;
arr
(
1
I
, 1)
;
avtrykk
(1)
Приклад
feitt set stygge merke på kleda
;
bere merke etter ei ulykke
som etterledd i ord som
feittmerke
fingermerke
vareslag
,
sort
,
fabrikat
(2)
Приклад
vin av godt, gammalt merke
som etterledd i ord som
bilmerke
kvalitetsmerke
varemerke
akt
(
2
II
, 1)
,
ans
(1)
Фіксовані вирази
bite seg merke i
feste seg nøye ved (noko)
han beit seg merke i ei setning i sakspapira
leggje merke til
bli merksam på
;
anse, akte, observere
du legg merke til så mange ting
;
ein detalj som er verd å leggje merke til
setje merke etter seg
ha varige følgjer
;
ha stor innverknad
Сторінка статті
vise
2
II
visa
дієслово
Показати відмінювання
Походження
norrønt
vísa
;
samanheng
med
vis
(
2
II)
Значення та вживання
la nokon sjå
;
peike ut
;
syne
(
2
II
, 1)
Приклад
ho viste meg arbeidsplassen sin
;
eg måtte vise billetten
;
han viste meg vegen
;
vise korleis det skal gjerast
;
ho fekk vist meg den nye bilen sin
om måleinstrument: markere verdi
Приклад
klokka viser seks
;
termometeret viste 15 kuldegrader
sende av stad
Приклад
vise nokon til ein god lege
;
saka vart vist vidare til dei tillitsvalde
gje prov for
;
gje uttrykk for
;
leggje for dagen
Приклад
vise kva ein duger til
;
vise tillit
;
vise deltaking og omsorg
;
han viste takksemd
;
dei viser interesse
retta merksemda til nokon mot noko
Приклад
vise til gode resultat
;
dei viste til søknaden
Фіксовані вирази
vise bort/ut
by å gå bort
;
sende ut
;
utvise
(1)
dørvakta viste dei bort frå utestaden
;
bli vist ut av landet
vise rundt/omkring
følgje på ein runde for å la nokon gjere seg kjend
han vart vist rundt på fabrikken
;
ho viste omkring i huset
vise fram
gjere så nokon kan sjå eller bli oppmerksame på noko
;
presentere
vise fram dei nye kleda
vise seg
la nokon sjå seg
kongen viste seg på slottsbalkongen
;
han har ikkje vist seg på fleire dagar
;
reven har vist seg fleire gonger bak huset
kome til syne
sola har ikkje vist seg på fleire dagar
prøve å imponere
;
kjekke seg
ho likte å vise seg
te seg (på ein særskild måte)
eg får prøve å vise meg som eit førebilete
;
vis deg som ein mann!
bli klart
;
bli openbert
det viste seg å vere rett
vise til rette/rettes
irettesetje
læraren viste eleven til rette
hjelpe, rettleie
ho tek imot gjestene og hjelper dei til rette
vise tilbake
tilbakevise
vise tilbake skuldingane
vise tilbake på
peike tilbake på
Сторінка статті
rive
3
III
riva
дієслово
Показати відмінювання
Походження
norrønt
rífa
og
hrífa
Значення та вживання
slite i to
eller
fleire bitar
;
få flengje
;
flerre, spjerre
Приклад
hunden reiv sauen i hel
;
rive seg opp på piggtråden
;
ungane har rive i stykke plakaten
;
forfattaren riv sundt arket og slengjer det i boset
gni sund
;
skrape
(
2
II
, 1)
,
raspe
(
2
II
, 1)
Приклад
rive ost
brukt som adjektiv
rivne gulrøter
gni
,
ripe
(
3
III)
Приклад
rive av ei fyrstikk
herje, svi
Приклад
gikta riv og slit i kroppen
;
brennevinet reiv i halsen
rykkje, slite
Приклад
rive seg i håret
;
rive av seg kleda
;
rive nokon over ende
raske
(
1
I)
,
skrape
(
2
II)
bryte ned, rasere, jamne med jorda
Приклад
rive eit hus
;
rive ned og øydeleggje
velte, dytte ned
Приклад
rive eit hinder
;
høgdehopparen reiv i første forsøk
Фіксовані вирази
bli riven bort/vekk
døy brått og uventa
;
omkome
han vart riven bort i ei ulykke
forsvinne frå marknaden
alle billettane vart rivne vekk
få riven pels
kome uheldig frå noko
rive av seg
fortelje (
til dømes
ein vits) på ståande fot
rive frå seg
gjere seg fort ferdig
dei riv frå seg arbeidet
rive i nasen
lukte skarpt
lukta av mugg riv i nasen
;
ei skarp lukt av sprit reiv han i nasen
rive kjeft
krangle, skjelle (for moro skuld), skråle
rive med
gjere oppglødd
musikken riv folk med
rive med seg
trekkje med seg
flaumen riv med seg huset
fengje, engasjere
musikaren reiv med seg publikum
rive opp
opne brått og hardhendt
han reiv opp døra
rippe opp
rive opp eit sår
rive seg laus
frigjere seg frå
rive til seg
skaffe seg, leggje under seg
Сторінка статті
trillekoffert
іменник
чоловічий
Показати відмінювання
Значення та вживання
koffert med små hjul og handtak til å trekkje den etter
Приклад
pakke kleda i trillekofferten
;
ha ein liten trillekoffert som handbagasje
Сторінка статті
yven
2
II
прикметник
Показати відмінювання
Походження
norrønt
ýfinn
;
jamfør
yve
(
1
I)
Значення та вживання
som står og sprikjer
Приклад
yve hår
tjukk, omfangsrik
Приклад
skodda låg yven over vatnet
om dyr: som reiser på fjørene
eller
håra
;
bustete
Приклад
høna er yven
;
når katta er sint, blir rumpa yven
;
han ser så yven og uflidd ut
brei
eller
stor å sjå til
;
vid
(
2
II)
,
ruvsam
du ser så yven ut i dei kleda
;
ei yven bjørk
òg: som gjer seg til, som vil vere stor, som briskar seg
;
hovmodig
,
overlegen
dette er da ikkje noko å gjere seg yven over
som reiser bust
;
morsk
;
bister
,
ublid
Приклад
ho såg yven ut
som vêret har teke hardt på
Сторінка статті
ytterlomme
іменник
жіночий
Показати відмінювання
Значення та вживання
lomme på utsida av kleda
;
til skilnad frå
innerlomme
Сторінка статті
gnage
gnaga
дієслово
розділений інфінітив:
gnaga
Показати відмінювання
Походження
norrønt
gnaga
Значення та вживання
bruke tennene på noko hardt
eller
seigt
;
skave bitar av med tennene
Приклад
gnage på eit kjøtbein
;
musa har gnege hol i veggen
;
gnage bork av trea
gni mot noko så det gjer vondt eller blir ein skade
;
gnisse
;
slite
(
2
II
, 3)
, tære
Приклад
kleda gneg så
;
skoen har gnege hol på sokken
valde liding
;
plage, pine
;
nage
Приклад
svolten gneg
;
uvissa gnog
;
det er noko som gneg han
brukt som
adjektiv
ei gnagande uro
gnåle
,
mase
(2)
Приклад
gnage på det same heile tida
Сторінка статті
ukring
прикметник
Показати відмінювання
Значення та вживання
lite
kring
(
2
II
, 1)
;
uledig
,
stiv
;
ulagleg
;
vanskeleg
Приклад
eg er så ukring i desse kleda
;
ukring reiskap
;
det er ukringt å kome fram
Сторінка статті
1
2
3
…
12
Попередня сторінка
Наступна сторінка
Попередня сторінка
1
2
3
…
12
Наступна сторінка
Результати на сторінці:
10
20
50
100