Nynorskordboka
øydeleggje, øydelegge
øydeleggja, øydelegga
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å øydeleggaå øydelegge | øydelegg | øydela | har øydelagt | øydelegg! |
å øydeleggjaå øydeleggje |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
øydelagd + substantiv | øydelagt + substantiv | den/det øydelagde + substantiv | øydelagde + substantiv | øydeleggande |
øydeleggjande |
Opphav
dansk ødelægge, bokmål ødelegge; jamfør norrønt leggja í eyðiTyding og bruk
- påføre sjeleleg skade;
Døme
- han kom til å øydeleggje guten med den oppsedinga si
- òg: ruinere (økonomisk)
- gjere ende på, spolere (noko verdifullt)
- øydeleggje venskapen mellom dei;
- øydeleggje livet sitt med vitlaus framferd;
- øydeleggje sitt gode namn og rykte
- bruke opp, øyde (3, 3);sløse bort
Døme
- sonen øydela fort det faren hadde spart i hop
Faste uttrykk
- øydeleggje segarme seg ut