Перейти до основного вмісту
Доступність
ordbøkene.no
, Cловник букмола та Словник нюношка
Cловник букмола та Словник нюношка
UK
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Меню
Допомога в пошуку
Про словники
Налаштування
Зв’яжіться з нами
UK
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Розширений пошук
Простий пошук
Словники
обидва словники
Словник букмола
Словник нюношка
Пошук
головне слово
усі словоформи
увесь зміст
Частини мови
всі частини мови
дієслова
іменники
прикметники
займенники
детермінативи
прислівники
прийменники
сурядні сполучники
підрядні сполучники
вигуки
Скинути
Перегляд у вигляді списку
Про розширений пошук
34 результатів
Словник букмола
21
oppslagsord
styven
прикметник
Показати відмінювання
Походження
av
stuv
Значення та вживання
som forstår lite
;
enfoldig
,
dum
(1)
Сторінка статті
veldig
прикметник
Показати відмінювання
Походження
fra
lavtysk
,
jamfør
norrønt
vǫldugr
‘mektig, gjev’
;
beslektet
med
velde
(
2
II)
Значення та вживання
svært stor
;
mektig,
sterk
(1)
Приклад
en
veldig
påkjenning
;
dyret hadde en veldig kraft
;
flammene spredte seg med en veldig fart
;
det har jeg veldig lyst til
;
den veldige kroppen hans tumlet ned i gjørma
brukt som adverb: i høy grad
;
svært,
særdeles
,
usedvanlig
(2)
Приклад
maten var veldig god
;
det var veldig snilt sagt
;
fjellene er veldig høye
;
det var veldig lang tid
;
dette forstår jeg veldig lite av
;
jeg har veldig mye å snakke med deg om
Сторінка статті
språkbruker
іменник
чоловічий
Показати відмінювання
Значення та вживання
person som bruker og forstår et visst språk
Приклад
sørsamisk har færre språkbrukere enn nordsamisk
Сторінка статті
lukket land
Значення та вживання
Se:
lukke
land en ikke fritt kan reise til
fagområde en ikke forstår
Приклад
moderne malerkunst er et
lukket
land for meg
Сторінка статті
forstå seg på
Значення та вживання
ha forstand på, være flink til
;
Se:
forstå
Приклад
han forstår seg på kunst
Сторінка статті
passiv
2
II
прикметник
Показати відмінювання
Походження
gjennom
fransk
;
fra
latin
, av
pati
‘lide’
Значення та вживання
som selv ikke deltar eller griper inn
Приклад
forholde seg
passiv
;
laget har ca. 200 aktive og
passive
medlemmer
om verb: form som uttrykker at (det grammatiske) subjektet er gjenstand for verbalhandlingen
;
til forskjell fra
aktiv
(
2
II
, 2)
Приклад
passiv form av verbet
Фіксовані вирази
passiv motstand
motstand som består i å nekte å samarbeide
passiv røyking
det å puste inn tobakksrøyk som er i lufta, uten at en røyker selv
passivt ordforråd
ord en forstår, men ikke bruker
Сторінка статті
ordforråd
іменник
середній
Показати відмінювання
Значення та вживання
antall ord som fins i et språk, en dialekt, et fagspråk
eller
som en person bruker
eller
forstår
Приклад
ordforrådet
i norsk
;
hun har et stort ordforråd
Фіксовані вирази
aktivt ordforråd
ordene en bruker
ha et større passivt enn aktivt ordforråd
;
utvide sitt aktive ordforråd
passivt ordforråd
ord en forstår, men ikke bruker
Сторінка статті
mor
іменник
жіночий або чоловічий
Показати відмінювання
Походження
norrønt
móðir
;
jamfør
moder
Значення та вживання
kvinne som har barn
Приклад
bli
mor
;
være
mor
til tre
;
mor
og datter
;
være sin
mors
stolthet
;
den som selv er
mor
, forstår dette
;
være som en
mor
for noen
;
mor
, kom hit!
mor
er ikke hjemme
som etterledd i ord som
bestemor
stemor
svigermor
dyr av hunkjønn som har avkom
Приклад
andungene følger
moren
(gift) kvinne som styrer en husholdning
eller lignende
Приклад
mor
i huset
som etterledd i ord som
husmor
matmor
opphav
(1)
;
jamfør
moder
Приклад
filosofien er vitenskapens
mor
brukt som førsteledd i
sammensetninger
:
livmor
;
i ord som
morkake
,
mormunn
Фіксовані вирази
be for sin syke mor
be for seg selv under påskudd av å tale for andre
ingen kjære mor
ingen hjelp i å klage
;
ingen bønn, ingen nåde
mor Norge
Norge og den norske nasjonen
Сторінка статті
lukke
2
II
дієслово
Показати відмінювання
Походження
fra
dansk
;
jamfør
norrønt
lykja
og
norrønt
lúka
Значення та вживання
ha igjen
;
motsatt
åpne
Приклад
kan du lukke vinduet?
jeg glemte å lukke igjen døra
;
de hadde pakket så mye at det var vanskelig å
lukke
kofferten
;
hun
lukket
bøkene for kvelden
stenge
(
2
II
, 1)
,
låse
(1)
Приклад
butikken
lukker
klokka 17
;
han har
lukket
seg inne i seg selv
brukt som
adjektiv
: stengt
Приклад
en lukket dør
;
hun er en veldig
lukket
person
;
saken ble diskutert i et lukket møte
;
han er med i en lukket gruppe
Фіксовані вирази
for lukkede dører
uten adgang for publikum
møtet gikk for lukkede dører
lukke munnen på
få til å tie
resultatene lukket munnen på kritikerne
lukke opp
åpne
vil du
lukke
opp for meg?
lukke ørene for
late som en ikke hører eller merker noe
de lukket ørene for alle advarslene
lukke øynene for
late som en ikke ser eller merker (noe)
lukke øynene for problemene
lukket ansikt
ansikt som ikke røper noe
;
mørkt eller uttrykksløst ansikt
lukket avdeling
del av
for eksempel
fengsel eller psykiatrisk sykehus der dørene er låst, slik at beboerne ikke kan gå ut uten tilsyn
lukket bil
bil med fast tak
;
til forskjell fra
kabriolet
(1)
lukket land
land en ikke fritt kan reise til
fagområde en ikke forstår
moderne malerkunst er et
lukket
land for meg
lukket studium
studium med begrenset opptak
Сторінка статті
forstå
дієслово
Показати відмінювання
Походження
norrønt
fyrirstanda
,
forstanda
;
fra
lavtysk
opprinnelig ‘stå foran noe (for å undersøke det)'
Значення та вживання
oppfatte
(2)
,
skjønne
;
kunne
(1)
Приклад
forstå
sammenhengen
;
han forsto ikke hva du sa
;
forstår
du hva jeg mener?
forstå
hva det dreier seg om
;
forstå
det den som kan
;
forstår du gresk?
komme overens med, sympatisere med
Приклад
forstå
motparten
;
jeg
forstår
deg
Фіксовані вирази
forstå seg på
ha forstand på, være flink til
han forstår seg på kunst
la en forstå
(indirekte) gjøre en oppmerksom på
de kongelige lot dem forstå at audiensen var over
Сторінка статті
Словник нюношка
13
oppslagsord
stykke
1
I
іменник
середній
Показати відмінювання
Походження
norrønt
stykki
;
samanheng
med
stokk
(
1
I)
Значення та вживання
del av ein heilskap
;
del
(1)
,
bit
(
2
II
, 2)
,
parti
(1)
,
bete
(
2
II
, 3)
,
lott
Приклад
bryte av eit stykke sjokolade
;
skjere to store stykke av kaka
;
lese det første stykket av boka
;
eit stykke av åkeren
;
lese eit stykke av ei bok
einskild ting eller individ av fleire liknande
;
stykk
;
forkorta
stk.
Приклад
epla kostar to kroner stykket
;
kjøpe fire stykke av kvart slag
;
det kjem fem stykke til middag
unikt eller spesielt eksemplar av noko
som etterledd i ord som
arvestykke
praktstykke
del av veg
;
strekning
(2)
Приклад
katten følgde etter meg eit stykke
;
hytta låg eit stykke frå sjøen
i
overført tyding
: del av lengre prosess eller tidsperiode
Приклад
eit stykke ut i skuleåret får dei praktiske testar
;
det er eit godt stykke att fram til dei blir einige
(kortare) tekst
;
artikkel
(1)
,
innlegg
(4)
, forteljing
Приклад
skrive eit stykke i avisa
som etterledd i ord som
aktstykke
skriftstykke
kunstnarleg arbeid
Приклад
eit stykke av Ibsen
;
spele eit stykke av Grieg
som etterledd i ord som
kinostykke
musikkstykke
teaterstykke
arbeid eller oppgåve som er i gang
eller
som er utført
;
verk
(
2
II
, 1)
,
verk
(
2
II
, 2)
;
bidrag
(2)
,
yting
(2)
Приклад
eit godt stykke arbeid
;
eit fantastisk stykke kunst
som etterledd i ord som
karsstykke
kunststykke
meisterstykke
reknestykke
sveinestykke
Фіксовані вирази
eit stivt stykke
noko som er (for) drygt å seie
eit stykke på veg
til ei viss grad
;
til dels
eg forstår argumenta eit stykke på veg
i det stykket er dei like
på det punktet er dei like
i stumpar og stykke
i veldig små bitar
;
i fillebitar
rive arka i stumpar og stykke
i stykke
i ulike bitar
;
frå kvarandre
rive brevet i stykke
;
glaset fall og gjekk i stykke
når det kjem til stykket
når det verkeleg gjeld
stykke for stykke
bit for bit
to alner av same stykket
to av same (dårlege) slaget
Сторінка статті
veldig
прикметник
Показати відмінювання
Походження
frå
lågtysk
,
jamfør
norrønt
vǫldugr
‘mektig, gjæv’
;
samanheng
med
velde
(
2
II)
Значення та вживання
særs stor
;
mektig
(2)
,
sterk
(1)
Приклад
ordne opp med veldig hand
;
ei veldig påkjenning
;
kome med ein veldig fart
;
det har eg veldig lyst til
brukt som adverb: i høg grad
;
særs
(2)
,
overlag
(
2
II)
Приклад
veldig godt sagt
;
huset er veldig stygt
;
reisa var veldig lang
;
du er veldig høg
;
eg forstår veldig lite av deg
;
no har eg veldig mykje på hjartet
Сторінка статті
eit stykke på veg
Значення та вживання
til ei viss grad
;
til dels
;
Sjå:
stykke
Приклад
eg forstår argumenta eit stykke på veg
Сторінка статті
språkbrukar
іменник
чоловічий
Показати відмінювання
Значення та вживання
person som bruker og forstår eit visst språk
Приклад
målføret knyter språkbrukaren til heimstaden
Сторінка статті
økseskaft
іменник
середній
Показати відмінювання
Значення та вживання
skaft av tre som øksehovudet blir festa på
Фіксовані вирази
god dag mann, økseskaft
(etter eit norsk folkeeventyr) meiningslaust svar på spørsmål som svararen ikkje høyrer
eller
forstår
Сторінка статті
seg
займенник
Показати відмінювання
Походження
norrønt
sik
Значення та вживання
objektsform brukt for 3.
person
eintal
og
fleirtal
i samband med verb:
Приклад
ho slo seg
;
han likte seg
–
han treivst
;
det forstår seg
;
landskapet opna seg
;
kjøpe seg ei bok
;
gå seg ein tur
;
få seg noko mat
;
sjukdomen beit seg godt fast
;
gråte seg i søvn
;
setje seg til rette
;
kjenne seg utan ansvar
i preposisjonsuttrykk:
Приклад
gjere mykje av seg
–
syne att
;
vere snar av seg
;
betale kvar for seg
;
det har mykje for seg
–
det er sannsynleg
;
vere heilt frå seg (av sinne)
–
vitlaus
;
ha mykje pengar på seg
Фіксовані вирази
ei sak for seg
eit særskilt punkt, noko anna enn det som blir drøfta
like seg dårleg
vantrivast
seg imellom
med kvarandre
;
innbyrdes
dei prøver å halde kontakten seg imellom
vere for seg el. om seg
vere frampå
vere noko for seg sjølv
vere ulik alle andre
;
merkje seg ut
den byen er noko for seg sjølv
Сторінка статті
plukk
2
II
іменник
середній
Показати відмінювання
Значення та вживання
noko som er plukka (ut eller saman)
Фіксовані вирази
ikkje det/eit plukk
ikkje det minste
;
ingenting
vi forstår ikkje det plukk av språket
;
han var ikkje eit plukk betre enn dei andre
Сторінка статті
forstå
дієслово
Показати відмінювання
Походження
norrønt
fyrirstanda, forstanda
;
frå
lågtysk
opphavleg
‘stå framfor(for å granske)'
Значення та вживання
skjøne
,
oppfatte
,
fatte
;
kunne
(
2
II
, 1)
Приклад
forstå
kva som blir sagt
;
utsegna må
forståast
slik
;
eg forstod det slik på han at han skulle kome
;
det
forstår
seg
;
forstår du tyrkisk?
kunne setje seg inn i stoda til
;
ha toleranse og sympati for
Приклад
eg
forstår
deg så vel
;
forstå
motparten
Фіксовані вирази
forstå seg på
vere flink til, kunne
du forstår deg på kunst
Сторінка статті
god dag mann, økseskaft
Значення та вживання
(etter eit norsk folkeeventyr) meiningslaust svar på spørsmål som svararen ikkje høyrer
eller
forstår
;
Sjå:
økseskaft
Сторінка статті
uforståande
прикметник
Показати відмінювання
Значення та вживання
som ikkje forstår
;
som vitnar om mangel på forståing
;
undrande
Приклад
sjå på nokon med eit uforståande blikk
;
stille seg uforståande til mistanken
;
få uforståande kritikk
brukt som
adverb
:
stire uforståande på noko
Сторінка статті
1
2
3
Попередня сторінка
Наступна сторінка
Попередня сторінка
1
2
3
Наступна сторінка
Результати на сторінці:
10
20
50
100