Розширений пошук

15 результатів

Словник букмола 9 oppslagsord

forordning

іменник чоловічий або жіночий

Походження

fra tysk; av ordne

Значення та вживання

  1. Приклад
    • forordning av medisin
  2. lovbestemmelse fra en myndighet
    Приклад
    • en forordning fra keiseren
  3. i Danmark-Norge 1537–1814: allminnelig lov gitt av kongen til hele folket;
    til forskjell fra reskript
    Приклад
    • kongelig forordning
  4. i EU-rett: juridisk dokument som får lovs kraft i enkeltlandene uten å være vedtatt der
    Приклад
    • en forordning for EU;
    • forordningen om beskyttelse av personopplysninger

reskript

іменник середній

Походження

fra latin, av rescribere ‘skrive tilbake’

Значення та вживання

i Danmark-Norge: skriftlig befaling fra kongen til en eller flere bestemte personer eller myndigheter;
til forskjell fra forordning (3)
Приклад
  • et kongelig reskript til biskopene

ukas

іменник чоловічий

Походження

fra russisk ‘forordning’

Значення та вживання

  1. i tsartiden i Russland: keiserlig befaling
  2. kategorisk ordre;
    offentlig påbud;

bulle

іменник чоловічий

Походження

av latin bulla ‘segl med blykapsel på pavebrev’, opprinnelig ‘blære, boble, kapsel’

Значення та вживання

pavelig forordning;
jamfør bannbulle

ordonnans

іменник чоловічий

Походження

fra fransk; beslektet med ordinere, opprinnelig ‘befaling, forordning’

Значення та вживання

militær budbringer

retterbot

іменник чоловічий або жіночий

Походження

norrønt réttarbót ‘forbedring av retten’

Значення та вживання

om eldre forhold: kongelig forordning om forandring i gjeldende rett

recess

іменник чоловічий

Вимова

resesˊs

Походження

fra latin, opprinnelig ‘det å trekke seg tilbake (etter endt forhandling), referat av forhandlinger på møte’

Значення та вживання

om eldre forhold: lov eller forordning som ble gitt av kongen etter forhandlinger med riksrådet

dekret

іменник середній

Походження

av latin decernere ‘avgjere’, av de- og cernere

Значення та вживання

offentlig påbud eller forskrift (1);
Приклад
  • utstede et dekret;
  • vedta et dekret

edikt

іменник середній

Походження

av latin edicere ‘kunngjøre’

Значення та вживання

om eldre utenlandske forhold: offentlig kunngjørelse (2) eller forordning utstedt av en enkelt person;

Словник нюношка 6 oppslagsord

reskript

іменник середній

Походження

frå latin, av rescribere ‘skrive attende’

Значення та вживання

i Danmark-Noreg: skriftleg påbod frå kongen til ein eller fleire bestemte personar eller myndigheiter;
til skilnad frå forordning (2)
Приклад
  • eit kongeleg reskript til fogden

forordning

іменник жіночий

Походження

frå tysk; av ordne

Значення та вживання

  1. lovbod frå ei myndingheit
    Приклад
    • ei forordning frå keisaren
  2. i Danmark-Norge 1537–1814: allminneleg lov gjeven av kongen til heile folket;
    til skilnad frå reskript
    Приклад
    • kongeleg forordning
  3. i EU-rett: juridisk dokument som gjeld som ei lov i dei einskilde landa utan å vere vedteken der
    Приклад
    • ei forordning for EU;
    • forordninga om handel som kryssar grensene

rettarbot

іменник жіночий

Походження

norrønt réttarbót ‘betring av retten’

Значення та вживання

  1. om eldre forhold: lov eller forordning gjeven av kongen som endring eller tillegg til gjeldande rett
  2. mellombels lov, gjeven av Kongen når Stortinget ikkje er samla

edikt

іменник середній

Походження

av latin edicere ‘kunngjere’

Значення та вживання

om eldre utanlandske forhold: offentleg kunngjering eller forordning som er gjeven ut av ein einskild person;

dekret

іменник середній

Походження

av latin decernere ‘avgjere’, av de- og cernere

Значення та вживання

offentleg påbod eller føresegn;
Приклад
  • ferde ut eit dekret;
  • endre lova ved dekret

paveleg

прикметник

Значення та вживання

som gjeld eller kjem frå paven
Приклад
  • ei paveleg forordning