Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
10 treff
Bokmålsordboka
5
oppslagsord
motskapt
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
brysom, bakvendt, vanskelig
Eksempel
vinden var motskapt
Artikkelside
bakvendtland
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
laget av visedikteren Alf Prøysen, 1914–1970
Betydning og bruk
land der alt er
bakvendt
Eksempel
leve i et bakvendtland
Artikkelside
vand
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vandr
,
egentlig
‘bakvendt’,
trolig
av
II vinde
Betydning og bruk
vanskelig
,
innfløkt
Eksempel
det er
vandt
å vite
kresen
Eksempel
vand
på maten
Artikkelside
forkjært
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
‘omsnudd’
Betydning og bruk
bakvendt
,
ulagelig
Eksempel
en
forkjært
arbeidsstilling
brukt som adverb
trå forkjært
;
alt gikk forkjært
Artikkelside
bakvendt
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
motsatt av det som er vanlig, naturlig
;
vrang
, vrangsnudd,
vanskelig
,
absurd
Eksempel
den
bakvendte
visa
;
en
bakvendt
framgangsmåte
brukt som adverb:
gjøre noe bakvendt
;
snakke bakvendt
Artikkelside
Nynorskordboka
5
oppslagsord
på
preposisjon
Opphav
av
norrønt
upp á
‘opp på’
Tyding og bruk
brukt om plassering mot eit underlag eller inntil noko
Døme
maten står på bordet
;
sitje på benken
;
liggje på stranda
;
lese på senga
;
biletet heng på veggen
;
stå på ei liste
brukt om plassering i noko
Døme
det er vatn på flaska
;
ha pengar på lomma
brukt ved nemning for lokalitet, område eller liknande
Døme
bu på ein gard
;
vere ute på sjøen
brukt ved namn på øyar og dei fleste byane i innlandet
Døme
vere heimehøyrande på Stord
;
bu på Lillehammer
brukt ved nemning av lokale, institusjon eller liknande
Døme
gå på konsert
;
vere på skulen
;
dei er ute på byen
brukt ved ord for kroppsdel
Døme
kome seg på beina
;
stå på hendene
;
ha hår på brystet
;
træ ein ring på fingeren
brukt ved ord for transportmiddel
Døme
setje seg på sykkelen
;
gå på ski
;
om bord på båten
brukt for å vise tilknyting mellom del og heilskap
Døme
taket på huset
;
ulla på sauen
;
enden på visa
brukt ved nemningar for eigenskapar i forhold til noko anna
Døme
breidda på vegen
;
fargen på veggen
;
storleiken på beløpet
brukt i uttrykk som nemner relasjon, situasjon eller liknande
Døme
gleda er på mi side
;
ta noko på seg
;
helse på nokon
;
vente på noko
;
få tid på seg
;
kjenne noko på seg
;
sove på saka
;
vere ekspert på fleire område
;
resultatet er på nivå med det i fjor
brukt i tidsuttrykk
Døme
midt på dagen
;
på sine gamle dagar
;
gjere noko på ein time
;
hytta har ikkje vore i bruk på år og dag
;
eg har ikkje vore der på mange år
brukt for å indikere ei rekkje
;
etter
(
2
II
, 8)
Døme
tusen på tusen
;
gong på gong
brukt ved ord som nemner årsak, middel eller måte
Døme
på eigen kostnad
;
vere på jakt
;
klare seg på eit vis
;
ta fisk på garn
;
skyte på langt hald
;
truge nokon på livet
;
køyre på høggir
;
krevje husleige på forskot
;
lese bøker på engelsk
;
spele eit stykke på oppmoding frå publikum
med omsyn til
Døme
stor på vokster
;
på godt og vondt
med hjelp av
Døme
motoren går på bensin
;
konkurrere på kvalitet
brukt ved talstorleikar
Døme
ein fisk på to kilo
;
ein sum på 1 000 kr
;
ein periode på minimum ti år
brukt ved fordeling
Døme
det blir 200 kr på kvar
brukt ved rørsle eller flytting av noko
Døme
lyfte på hatten
;
gløtte på døra
om det å sanse eller vende seg til: i retning av noko eller nokon
;
mot
Døme
rope på nokon
;
sjå på tv
;
han tittar på henne
brukt som
verbalpartikkel
Døme
drive på med noko
;
det fryser på
;
det stod ikkje lenge på
;
det tok hardt på
;
vinden står på
;
kan eg sitje på med deg?
slå på radioen
brukt saman med verb i uttrykk med ‘seg’
Døme
kle på seg
;
la vente på seg
;
han har lagt på seg
brukt som adverb: i aktiv tilstand
Døme
tv-en er på
;
lyset står på
Faste uttrykk
ha noko på nokon
skulde nokon for noko ugunstig eller ulovleg
politiet har noko på han
likne på
sjå ut som
han liknar på mor si
på fote
i orden, i tilfredsstillande tilstand
få noko på fote
;
hjelpe nokon på fote
;
kome seg på fote att
på førehand
i førevegen
;
føreåt, tidlegare
skrive kontrakt på førehand
;
eg fekk ingen informasjon på førehand
på grunn av
som følgje av
;
forkorta
pga.
brua er stengd på grunn av uvêret
på kryss og tvers
i alle retningar
dei søkte gjennom området på kryss og tvers
på langs
i lengderetninga
skjere loffen på langs
;
på langs og på tvers
på skeive
på skakke, på skrå
kassene står på skeive
på tverke
ulagleg, bakvendt
dette kjem på tverke for meg
;
alt går på tverke i dag
stå på
gå føre seg
;
hende
kva er det som står på her?
krangelen stod ikkje lenge på
henge i
;
jobbe hardt
elevane har verkeleg stått på i dag
vere på han
vere i aktivitet
han er tidleg på han
vere på
med trykksterkt ‘på’: vere vaken og engasjert
for å lukkast må ein alltid vere på
Artikkelside
på tverke
Tyding og bruk
ulagleg, bakvendt
;
Sjå:
på
,
tverke
Døme
dette kjem på tverke for meg
;
alt går på tverke i dag
Artikkelside
tverke
1
I
substantiv
ubøyeleg
Opphav
av
tverr
Tyding og bruk
tverr stode
Faste uttrykk
på tverke
til meins, til hinder
;
ulagleg, bakvendt
dette kjem på tverke for meg
;
alt går på tverke i dag
Artikkelside
båg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
bágr
Tyding og bruk
uhøveleg
,
vanskeleg
,
lei
(
3
III)
Døme
eit bågt vêr
;
stå bågt
–
stå vrangt, bakvendt
om folk:
tverr
,
uvillig
,
rang
(
2
II)
Artikkelside
bakvend
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
motsett det som er vanleg
eller
naturleg
;
rang(snudd)
;
vanskeleg
;
upraktisk
,
urimeleg
Døme
den
bakvende
visa
;
ei
bakvend
ordning
brukt som
adverb
:
gjere noko
bakvendt
;
snakke bakvendt
Artikkelside