Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
65 treff
Bokmålsordboka
0
oppslagsord
Nynorskordboka
65
oppslagsord
øyre
3
III
øyra
verb
Vis bøying
Opphav
av
aur
;
jamfør
øyr
Tyding og bruk
om vatn: grave ut
eller
skole opp grunnen
;
leggje opp dungar med sand og grus
;
lage øyrar
Døme
elva er så fæl til å
øyre
dekkje med sand
eller
grus
;
fylle med aur, sand
Døme
øyre
att
;
vatnet er heilt attøyrt
Artikkelside
øyre
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
same opphav som
øre
(
2
II)
Tyding og bruk
gods
,
eigedom
;
særleg
i
samansetningar
:
Døme
lausøyre
;
skattøyre
Artikkelside
øyra
,
øyre
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
eyra
n
Tyding og bruk
ytre, synlege delen av kvart av dei to høyreorgana hos menneske og virveldyr
;
øyremusling
Døme
ha store, utståande øyre
;
ha ringar i øyra
;
gjere tjukke øyre
–
låst ikkje høyre
brukt for å uttrykkje sterk undring
eller
forarging, i
uttrykk
:
ein skal høyre mykje før øyra dett av
;
(til) opp over (el. under) øyra
–
i særs høg grad
;
sitje i skuld (til) opp over (el. under) øyra
samnamn på den ikkje synlege delen av høyreorganet med øyregangen, mellomøyret og det indre øyret (med høyrenerven)
Døme
vaske seg i øyra
;
ha voks i øyra
;
få dottar i øyra
;
det susar i øyra
øyre (II,1 og 2) brukt særleg med tanke på at det tek opp og formidlar høyrselsinntrykk
Døme
ein svak lyd nådde øyra
;
leggje øyret til og lytte
;
halde seg for øyra
–
dekkje øyra for å sleppe å høyre
;
høyre dårleg på høgre øyret
;
ha gode øyre
;
han har ikkje øyre på den sida
–
han læst ikkje høyre noko
i mange faste
uttrykk
med
tyding
: evne, vilje til å høyre
eller
leggje merke til
;
velvilje, interesse for noko som blir sagt
ha øyra med seg
;
høyre, lytte med eit halvt øyre
–
utan å høyre skikkeleg etter, utan konsentrasjon
sans (for musikk, tonar)
Døme
ha godt øyre
utståande, øyreliknande del av noko
Døme
øyra på ei gryte
Faste uttrykk
gå inn av det eine øyret og ut av det andre
bli gløymd like snart som ein høyrer det
ha øyre for
ha sans for
ha øyre for
anse etter, bry seg om noko
ha øyret til
få (nokon) til å lytte og anse på det som blir sagt
halde i øyra
passe strengt på (at ein annan oppfører seg rett)
ikkje tørr bak øyra
(eigl om nyfødd barn som er fuktig bak øyra) for liten, for ung, for umogen
ikkje vilje høyre på det øyret
avvise noko som ein annan nemner
sitje med lange øyre
høyre nysgjerrig etter (det som blir sagt)
spisse øyra
(òg med andre verb) høyre godt etter
tute øyra fulle med
stadig ta opp att
eller
mase på (nokon) (med noko)
Artikkelside
opprett
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
uppréttr
;
av
opp
og
rette
(
2
II)
Tyding og bruk
som står eller peikar oppover
;
loddbein
,
oppreist
(
2
II)
Døme
eit dyr med opprette øyre
;
vere heilt opprett i ryggen
Artikkelside
ot-
,
oto-
prefiks
Opphav
av
gresk
ous
‘øyre’
Tyding og bruk
øyre
(
2
II)
;
i ord som
otiatri
og
otologi
Artikkelside
open
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
opinn
‘vend oppover’
;
samanheng
med
opp
Tyding og bruk
ikkje lukka eller stengd
Døme
eit ope vindauge
;
skjorta er open i halsen
;
vegen over fjellet er open for biltrafikk
;
ei open bok
ikkje dekt til
;
utan ly
Døme
ein open båt
;
her er så ope for vinden
med god plass og fritt utsyn
;
vid
Døme
i open sjø
;
ein open plass der folk møtest
som ikkje er fylt
;
tom, ledig
Døme
skjemaet har eit ope rom til underskrifta
;
stillinga står open ut året
tilgjengeleg for allmenta
Døme
museet er ope på søndagar
;
førelesingane på universitetet er opne
;
eit ope møte
som ikkje skjuler avgjerder og handlingar
Døme
arbeide for eit ope samfunn
utan atterhald
;
endefram
(1)
;
ærleg
(2)
Døme
vere open mot nokon
brukt som
adverb
:
snakke ope om noko
klar, tydeleg
;
openberr
brukt som
adverb
:
han har lenge vore ope homofil
mottakeleg
Døme
vere open for nye synspunkt
;
ha eit ope blikk for mangfaldet i samfunnet
ikkje avgjord
;
uløyst
Døme
eit ope spørsmål
som ein kan utvide eller byggje ut
Døme
opne ordklassar
om vokal: som blir laga med låg tungestilling
;
om staving: som sluttar på vokal
Faste uttrykk
for open scene
med sceneteppet frådrege
applaus for open scene
som alle kan observere
ei oppgjerd for open scene
for opne dører
med tilgjenge for publikum
rettssaka gjekk for opne dører
halde auge og øyre opne
følgje nøye med
halde ope
la butikk eller anna verksemd vere open for kundar
liggje ope i dagen
vere heilt tydeleg
det ligg ope i dagen at det er duka for strid
med opne auge
medviten om kva ein gjer
feil som er gjort med opne auge
;
gå inn i ein vanskeleg situasjon med opne auge
ope brev
brev til ein person eller institusjon som blir offentleggjort i pressa
ope landskap
landskap utan skog, åsar eller fjell som stengjer for utsyn
kontorlandskap
ope sår
sår som ikkje har fått skorpe på seg
vond konflikt
ope vatn
isfritt vatn
på open gate
i full offentlegheit så forbipasserande kan sjå det
ranet skjedde på open gate
spele med opne kort
ikkje løyne noko
ta imot med opne armar
ta imot med velvilje og glede
under open himmel
ute i det fri
Artikkelside
langøyra
,
langøyrd
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som har lange øyre
Døme
ein
langøyra
hund
Artikkelside
låne
låna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
lána
;
jamfør
lån
(
2
II)
Tyding og bruk
få noko til bruk ei viss tid
Døme
låne pengar
;
låne bøker på biblioteket
;
ho lånte bilen av mor si
hente eller ta opp i seg noko frå ein annan stad eller eit anna domene
Døme
ordet er lånt frå engelsk
;
låne eit omgrep frå økonomien
i subtraksjon: forhøgje sifferet ein ynskjer å subtrahere frå med ti, og samstundes minske sifferet til venstre med éin
Døme
5 minus 8 går ikkje, så vi må låne frå talet framfor
la nokon få bruke noko ei viss tid
Døme
låne nokon noko
;
ho lånte bort sykkelen sin
;
bankane låner ut pengar
;
låne namnet sitt til eit opprop
Faste uttrykk
låne øyre til
høyre velvillig på
på lånt tid
med svært lite tid som står att
leve på lånt tid
Artikkelside
musikkøyre
,
musikkøyra
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
øyre for musikk
;
gehør
Døme
ha eit fint musikkøyre
Artikkelside
musøyre
,
musøyra
,
museøyre
,
museøyra
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
øyre på ei mus
lita plante i
vierfamilien
;
Salix herbacea
nesten utsprunge blad på tre
Døme
bjørka har fått grøne museøyre
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 7
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100