Nynorskordboka
øyr
substantiv hokjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ei øyr | øyra | øyrar | øyrane |
øyrer | øyrene |
Opphav
norrønt eyrr; av aurTyding og bruk
sandslette eller sandtange som går ut i vatnet, særleg ved elveos;
oppskola banke med sand eller grus i vatn;
ofte i stadnamn, til dømes Lærdalsøyri