Перейти до основного вмісту
Доступність
ordbøkene.no
, Cловник букмола та Словник нюношка
Cловник букмола та Словник нюношка
UK
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Меню
Допомога в пошуку
Про словники
Налаштування
Зв’яжіться з нами
UK
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Розширений пошук
Простий пошук
Словники
обидва словники
Словник букмола
Словник нюношка
Пошук
головне слово
усі словоформи
увесь зміст
Частини мови
всі частини мови
дієслова
іменники
прикметники
займенники
детермінативи
прислівники
прийменники
сурядні сполучники
підрядні сполучники
вигуки
Скинути
Перегляд у вигляді списку
Про розширений пошук
84 результатів
Словник букмола
37
oppslagsord
øks
іменник
жіночий або чоловічий
Показати відмінювання
Походження
norrønt
øx
Значення та вживання
redskap til å hogge med som består av en metallkile med skarpslipt egg og et hull som et treskaft er festet i
Сторінка статті
økse
дієслово
Показати відмінювання
Походження
norrønt
øxa
Значення та вживання
hogge
eller
telgje med
øks
Сторінка статті
telgjebile
іменник
чоловічий або жіночий
Показати відмінювання
Значення та вживання
bred øks til å
telgje
med
Сторінка статті
telgje
дієслово
Показати відмінювання
Походження
norrønt
telgje
Значення та вживання
hogge, spikke eller forme til noe med øks eller kniv
Приклад
telgje
et økseskaft
;
hun telgjet til lekesoldater
;
telgje med øks
Сторінка статті
telging
іменник
жіночий або чоловічий
Показати відмінювання
Значення та вживання
det hogge, spikke eller skjære til noe med øks eller kniv
;
det å
telgje
Сторінка статті
skjefte
2
II
дієслово
Показати відмінювання
Значення та вживання
sette
skaft
(1)
på
Приклад
skjefte
en øks
Сторінка статті
kvass
2
II
,
hvass
прикметник
Показати відмінювання
Походження
norrønt
hvass
Значення та вживання
med skarp kant eller spiss
Приклад
en
kvass
øks
;
et kvast knivblad
;
et dyr med kvasse tenner
;
et vilt landskap med kvasse tinder
om vind, luft eller lyd: skarp, hard
;
bitende
;
gjennomtrengende
Приклад
sette i et kvast skrik
brukt som
adverb
det blåste kvast
streng, brysk
Приклад
sende noen et kvast øyekast
brukt som
adverb
nei, sa hun kvast
skarp og oppvakt
;
kritisk
Приклад
kvasse hoder
;
være kvass i replikken
voldsom, heftig
Приклад
en
kvass
strid
Фіксовані вирази
en kvass penn
en kritisk og god uttrykksmåte
Сторінка статті
kløyve
,
kløve
дієслово
Показати відмінювання
Походження
norrønt
kljúfa
Значення та вживання
dele i to med øks, kile
eller lignende
Приклад
kløyve
ved
;
kløyve en kubbe til småflis
stykke opp i flere deler
;
skille
(
2
II)
,
dele
(
2
II)
Приклад
landet var kløyvd av fjorder
;
øya ligger midt i elva og kløyver den
brukt som adjektiv
kløyvd tunge
i overført betydning: skape
splittelse
Приклад
saken kløyver bygdesamfunnet
Фіксовані вирази
kløyvd infinitiv
mønster for infinitivsformer av verb i østnorske dialekter, der infinitivsformene kan ende på
-e
eller
-a
avhengig av om ordet er et
jamvektsord
eller
overvektsord
i dialekter med kløyvd infinitiv vil en si
‘å væra’
, men
‘å skrive’
Сторінка статті
kjeft
іменник
чоловічий
Показати відмінювання
Походження
norrønt
keptr
Значення та вживання
munn på dyr eller menneske
;
trut
Приклад
hunden kom mot dem med fråden om
kjeften
;
ha kjeften full av mat
;
få seg en på kjeften
munn som taleorgan
;
munn
(2)
Приклад
stoppe
kjeften
på noen
;
ikke tore åpne
kjeften
skjenn, kjefting
Приклад
bruke kjeft
;
få kjeft
fremste del på grave- eller griperedskap
;
vid åpning
;
gap
Приклад
den svære
kjeften
på gravemaskinen
;
kjeften
på en tang
egg
(
1
I
, 1)
på øks
Фіксовані вирази
ha det i kjeften
være god til å prate, men ikke til å handle
holde kjeft
tie, slutte å snakke
;
ikke fortelle
hold kjeft!
ikke en kjeft
ikke noen
;
ingen
det var ikke en
kjeft
å se
passe kjeften
være forsiktig med hva en sier
være stor i kjeften
bruke sterke ord
;
være skrytete
Сторінка статті
skafthull
,
skafthøl
іменник
середній
Показати відмінювання
Значення та вживання
hull på øks, hammer eller lignende til sette skaftet i
Сторінка статті
Словник нюношка
47
oppslagsord
øks
іменник
жіночий
Показати відмінювання
Походження
norrønt
øx
Значення та вживання
reiskap til å hogge med som består av ein metallkile med skarpslipt egg og eit hol som eit treskaft er festa i
Сторінка статті
økse
øksa
дієслово
Показати відмінювання
Походження
norrønt
øxa
Значення та вживання
hogge
eller
telgje (til) med
øks
Сторінка статті
elghorn
іменник
середній
Показати відмінювання
Значення та вживання
gevir
av
elg
Приклад
elghornet vart hengt opp på veggen i hytta
materiale av
elghorn
Приклад
øks laga av elghorn
Сторінка статті
telging
іменник
чоловічий
Показати відмінювання
Значення та вживання
det å
telgje
;
det å hogge, skjere eller spikke til noko med øks eller kniv
Сторінка статті
telgjebile
,
telgebile
іменник
жіночий
Показати відмінювання
Значення та вживання
brei øks til å
telgje
med
Сторінка статті
telgje
,
telge
telgja, telga
дієслово
Показати відмінювання
Походження
norrønt
telgja
Значення та вживання
hogge, spikke eller forme til noko med øks eller kniv
Приклад
ho telgde til økseskaft
;
telgje til med kniv
;
telgje spekekjøt
Сторінка статті
skjefte
3
III
skjefta
дієслово
Показати відмінювання
Походження
norrønt
skepta
;
av
skaft
Значення та вживання
setje
skaft
(1)
på
Приклад
skjefte ei øks
setje i stand
Сторінка статті
jage
jaga
дієслово
розділений інфінітив: -a
Показати відмінювання
Походження
seint
norrønt
jaga
(
dýr
)
;
av
lågtysk
jagen
Значення та вживання
vere på jakt etter
;
forfølgje
Приклад
dei drog til fjells for å jage rein
;
politiet jagar bandittane
brukt som
adjektiv
eit jaga offer
skysse av stad
;
drive
(
3
III
, 5)
Приклад
jage buskapen på beite
;
jage nokon på dør
vere i sterk fart
;
fare fort
Приклад
jage av stad
brukt som
adjektiv
eit jagande tempo
fare
(
2
II
, 3)
Приклад
redsla jaga gjennom meg
brukt som
adjektiv
ei jagande pine
streve
,
mase
(1)
Приклад
jage etter lykka
;
jage etter gods og gull
Фіксовані вирази
jage opp
drive eller skremme ut frå skjulestad
;
støkkje
(1)
jage opp ein hare
jage på
drive fram
;
skunde seg
jage på hesten
;
ho treiv øks og sag og jaga på
Сторінка статті
gate
3
III
gata
дієслово
розділений інфінітив: -a
Показати відмінювання
Походження
av
gatt
Значення та вживання
lage hol
;
hole
(
3
III)
Приклад
gate ut eit hol
;
gate knapphol
;
ei øks til å gate med
Фіксовані вирази
gate utor
pirke noko ut
Сторінка статті
med
2
II
прийменник
Походження
norrønt
með
Значення та вживання
i nærleiken av
;
hos, ved, attmed
Приклад
vere saman med nokon
;
gå tur med hunden
;
vere ute med kameratane
;
bu med ein slektning
;
biff med lauk
;
det eine med det andre
medrekna
Приклад
arbeidet kjem på 900 kr med moms
samstundes som
Приклад
trekkfuglane kjem med våren
;
bli større med tida
;
med det same
;
med ein gong
i same retning som
;
motsett
mot
(
3
III)
Приклад
leikarringen dansa med sola
;
ha vinden med seg
brukt i
uttrykk
for semje, støtte
eller liknande
Приклад
halde med nokon
som har eller inneheld
;
som ber på, som er utstyrt med
Приклад
eit hus med tre dører
;
gå med hatt
;
kome med mat til den sjuke
;
kome med eit svar
;
han er ein mann med idear
;
du med dei vitsane dine!
eit fat med olje
;
ein dunge med sand
;
det var fullt med folk
om reiskap, middel: ved hjelp av
Приклад
hogge med øks
;
klare seg med eiga hjelp
;
nå fram i tide med å ta ein snarveg
;
reise med toget
;
kle veggen med plater
brukt ved nemning av kroppsdel som er i rørsle
Приклад
blunke med auga
;
sprelle med beina
brukt for å nemne måte noko blir gjort på
Приклад
gjere noko med glede
;
ete med måte
;
ta nokon med det gode
;
ta det med ro
med omsyn til
;
når det gjeld
Приклад
korleis går det med deg?
vente med maten
;
det er så rart med det
;
vere varsam med noko
;
det er godt med mat
brukt for å uttrykkje at noko aukar
eller
minkar
Приклад
auke prisane med 12 %
;
driftstilskotet skal reduserast med 500 000 kroner i året
brukt for å uttrykkje gjensidig forhold, verksemd
eller liknande
Приклад
vere i slekt med nokon
;
snakke med nokon
;
vere samd med nokon
;
han er jamgammal med meg
;
vere god med nokon
;
jamføre noko med noko
brukt som adverb for å uttrykkje følgje eller deltaking
Приклад
vere med på noko
;
følgje med
brukt som
adverb
:
òg
,
også
Приклад
han lo, han Ole med
;
no veit eg dette med
;
dei har vore her med
Фіксовані вирази
ikkje kunne med
ikkje forstå seg på
;
ikkje vere van med
eg kan ikkje med sånne appar
kome vel med
kome til nytte
med andre ord
sagt på ein annan måte
;
det vil seie
;
forkorta
m.a.o.
med eitt
brått
med fleire
inkludert fleire
;
forkorta
mfl.
med meir
og anna (av same slaget)
;
og meir
;
forkorta
m.m.
naturressursar som fisk, olje, vassenergi med meir
med rette
med god grunn
han er med rette uroleg for klimaet
stryke med håra
føye eller smiske med
det er best å stryke han med håra
vere med barn
vere gravid
vere med på
vere samd i
Сторінка статті
1
2
3
4
5
Попередня сторінка
Наступна сторінка
Попередня сторінка
1
2
3
4
5
Наступна сторінка
Результати на сторінці:
10
20
50
100