Artikkelside

Bokmålsordboka

skille 2

verb
Bøyingstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å skilleskillerskiltehar skiltskill!
Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hunkjønn
intetkjønnbestemt formflertall
skilt + substantivskilt + substantivden/det skilte + substantivskilte + substantivskillende

Opphav

norrønt skilja, egentlig ‘kløyve’

Betydning og bruk

  1. fjerne fra hverandre
    Eksempel
    • skille barken fra veden;
    • skille to som slåss
    • sortere, plukke ut
      • skille gutter og jenter;
      • skille klinten fra hvetense klinte;
      • skille fårene fra bukkenese bukk (1;
      • skille seg godt fra noekomme godt fra;
      • så skiltes våre veierogså: vi havnet på hver vår kant, så ikke mer til hverandre
  2. gå fra hverandre, ta avskjed
    Eksempel
    • skille lag;
    • skilles som gode venner;
    • skilles at
    • separere
      • være skilt fra kona si;
      • de vil skilles;
      • NN er skilt
  3. sprekke, oppløse seg
    Eksempel
    • sausen, fløten skiller seg
  4. danne grense, dele
    Eksempel
    • høye fjell skiller Østlandet og Vestlandet
    • danne forskjell, motsetning
      • det er mye som skiller dem;
      • det skilte bare tre sekunder mellom første- og andremann
  5. vedkomme, rake, skjelle (2
    Eksempel
    • hva skiller det deg?
  6. skjelne, holde fra hverandre
    Eksempel
    • hun kunne ikke skille dem (ut) fra hverandre

Faste uttrykk

  • skille seg av med
    bli kvitt
  • skille seg ut
    • være ulik andre
      • han tør å skille seg ut;
      • denne boligen skiller seg ut
    • løse seg ut fra noe
      • saltet skiller seg ut når vannet fordamper