Enkelt søk | Nynorskordboka

Nynorskordboka 2 oppslagsord

verb

norrønt vitna; av vitne (

uttale seg, forklare, fortelje som vitne (1, 2)
Døme
- vitne i ei rettssak;
- vitne falskt, rangt;
- vitne for, mot nokon
vere vitnemål om;
stadfeste
Døme
- det auka medlemstalet vitnar om stor aktivitet
i religiøst mål: gje vitnesbyrd (2)
Døme
- reise seg opp og vitne

substantiv inkjekjønn

norrønt vitni; av vite

person som gjev utsegn (i retten) om kva han eller ho i eit visst høve har sett, høyrt, kjent, meint eller sagt
Døme
- augevitne;
- rettsvitne;
- sakkunnig vitne;
- ha, ta nokon til vitne på noko;
- seie noko med vitne til stades;
- vere vitne til eit innbrot;
- kalle, lyse til vitne;
- skrive under til vitne – stadfeste med underskrift at noko er rett
i religiøst mål: person som har sett eller høyrt Kristus, eller som kjenner seg kalla til å forkynne Guds ord
vitnestein