skaut
substantiv inkjekjønn
Opphav
norrønt skaut, opphavleg ‘noko som skyt fram’; samanheng med skyteTyding og bruk
- tørkle brukt som hovudplagg av kvinner
Døme
- håret stakk fram under skautet
- hjørne på segl saman med tauet som høyrer til
Døme
- sitje med skaut og vol