servitutt
іменник чоловічий або середній
Походження
gjennom tysk; frå latin, av servus ‘slave, træl’Значення та вживання
hefte (1, 3) på fast eigedom som gjev ein annan enn eigaren ein viss bruksrett eller rett til å nekte visse disposisjonar
Приклад
- eit servitutt som gjev grannane vegrett over garden