kjeve
іменник чоловічий
Походження
truleg av lågtysk keve; same opphav som kjake og kjeftЗначення та вживання
- kvar av dei to framståande delane som avgrensar munnhola og som tennene sit i;jamfør overkjeve og underkjeve
Приклад
- han fall og braut kjeven
- flatt stykke på reiskap, til å gripe eller halde fast med
Приклад
- kjevane på skruestikka