honorar
іменник середній
Походження
av latin honorarium, av honorare ‘heidre’, opphavleg ‘æresgåve som ulønna embetsmenn i det gamle Roma tok imot for tenester dei ytte’Значення та вживання
godtgjersle for utført arbeid, særleg til folk i frie yrke eller til tillitsvalde
Приклад
- forfattaren fekk utbetalt honoraret frå forlaget;
- ho fekk eit lite honorar for styrevervet;
- dei mest kjende artistane får skyhøge honorar