Nynorskordboka
honorar
substantiv inkjekjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
eit honorar | honoraret | honorar | honorara |
Opphav
av latin honorarium, av honorare ‘heidre’, opphavleg ‘æresgåve som ulønna embetsmenn i det gamle Roma tok imot for tenester dei ytte’Tyding og bruk
godtgjersle for utført arbeid, særleg til folk i frie yrke eller til tillitsvalde
Døme
- forfattaren fekk utbetalt honoraret frå forlaget;
- ho fekk eit lite honorar for styrevervet;
- dei mest kjende artistane får skyhøge honorar